Energipolitikk eller klimapolitikk?

0
Illustrasjon: Shutterstock

Av Odd Handegård.

Debatten i det siste illustrerer hvor lett det er å avspore en viktig diskusjon om fornybar, norsk energi. Opprettelsen av organisasjonen «Folkeopprøret mot klimahysteriet» (FMK) er for mange sikkert et forståelig uttrykk for en naturlig frustrasjon over den offentlige klimapolitikken. Men FMKs forestillinger om at klimaendringene ikke er menneskeskapte, blir dessverre et umulig utgangspunkt for en politisk strategi mot vindkraft i Norge.

Det ser vi av de debattene man har hatt i flere ti-år mellom grupper som ofte kalles «klimahysterikere» og «klimafornektere» (selv om ingen av de to gruppene liker disse begrepene). Debattene har vært ført fra skyttergravene, ingenting har skjedd og politikerne har uhindret kunnet fortsette sin meningsløse energi- og klimapolitikk. Debatten har vært dødfødt.

Dette har trolig sammenheng med at befolkningen i Norge etter alt å dømme er delt i tre grupper i synet på klimautviklingen: Vi har «klimahysterikerne» (35 %) og «klimafornekterne» (10 %) på hver sin side, og ei stor gruppe i midten med folk som er usikre på hva de skal tro (45 %), eller som mener at klimaet endres av flere ulike årsaker. I en debatt om norsk fornybar energi, lider begge ytterstandpunktene av åpenbare handikaps – det nytter ikke å delta i en debatt med standpunkter som framstilles som selve SANNHETEN om de grunnleggende spørsmål. Da blir det litt for «religiøst» for de fleste.

Løsningen er både enklere og vesentlig mer logisk: I stedet for den håpløse debatten om ytterstandpunkter, burde debatten fokusere konsekvensene av de energitiltakene som foreslås – i den grad de offentlige tiltakene angivelig skal bidra til å redusere klimagassutslipp. Her er det mer enn nok å ta av. Vindmølleproblematikken er bare ett spørsmål, og det henger sammen med en rekke andre: Eksporten av vannkraft, strømprisen til folk flest, hvordan strømtariffen ser ut, naturraseringen, elektrifiseringen av Norge, hvordan kraftmarkedet er organisert, hvordan norsk kraftpolitikk gradvis underordnes kraftforvaltningen i EU osv., alt til ugunst for de aller fleste nordmenn.

Man bør altså gjøre som jeg har gjort på Facebook-sida Myter i norsk politikk – holde årsakene til klimautviklingen utenfor debatten, og heller se på problematiske sider ved norsk energipolitikk. Da vil vi naturligvis ofte skrense inn også på klimaet ettersom den normale påstanden i mye av energipolitikken ofte er at bestemte energitiltak er viktige for utviklingen av klimaet. Da må dette undersøkes, og evt. forkastes. Fokus må være på de ENERGITILTAK som angivelig skal tjene klimautviklingen – der har vi mulighet for å nå fram til mange fordi tiltakene da kan relateres til folks interesser.

Alle i mellomgruppa ovenfor (45 %) burde i prinsippet være deltakere i en fornuftig energidebatt, men også mange i yttergruppene burde kunne delta. Både «klimahysterikere» og «klimafornektere» (i alle fall mange av dem) burde kunne delta i samme debatt om energipolitikk, hvis de legger bort sine primærstandpunkter som det aldri kommer noe fornuftig ut av i en mediedebatt (om klimaendringene er menneskeskapte eller ikke).

Altså: Jeg har ingenting imot at «klimafornekterne» oppretter sin egen organisasjon der de konsentrerer seg om sitt hovedpoeng og argumenterer for det (klimaendringene er ikke menneskeskapte). Det ville rydde opp i relasjonene til andre organisasjoner som jobber med «tilsvarende» spørsmål.

Ellers har jeg lagt merke til at yttergruppene naturligvis har mistanker til hverandre som kan gjøre debatten om energipolitikk vanskelig å få i stand. Særlig venstresida i norsk politikk (der også undertegnede mener han hører til), har dessverre utviklet holdninger om at folkelige bevegelser ofte er «høyreekstreme», og at man må styre unna all form for kontakt, samarbeid og debatt med slikt grums. Dette har utviklet seg til et problem for venstresida som er i ferd med å miste kontakten med «folk flest» og evnen til å delta i tverrpolitisk samarbeid. Venstresida må virkelig skjerpe seg…


Andre artikler av Odd Handegård, les her.

Les også: Nå handler det ikke lenger om klima. Dette er rå klassekamp.

Nå skal statskassene tømmes – fordi «klima»


Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

Forrige artikkel– Motstanden mot stormannsgalskapen i Oslo kan komme til å forene by og land
Neste artikkelSanders vinner debattene, men vil han bli vippet ut av partiledelsen sin enda en gang?