“Veldig, veldig klimavennlige”

27. januar 2020

vindkraft rasering — Ikke så veldig, veldig miljøvennlige. Foto: Motvind Norge

Av Christina Fjeldavli.

Hvorfor ender man opp med å fremstå som veldig, veldig dobbeltmoralsk når alt man vil er å fremstå som veldig, veldig klimavennlig, samtidig som man tjener seg søkkrik?

I Norsk Vinds reklamekampanje “Vindkraftnå”, utarbeidet av Try reklamebyrå, med Mathias Fischer som sentral bidragsyter, er budskapet at bygging av landbasert vindkraft i norsk natur er nødvendig for å berge det globale klimaet. Denne påstanden mangler vitenskapelig grunnlag. «Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO₂-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er blant kildene det vises til. Beklageligvis har Norsk Vind bidratt til å ødelegge karbonlagrende torvmyr gjennom sin vindkraftutbygging. Daglig leder i Norsk Vind, Per Ove Skorpen, påstår likevel, i Stavanger Aftenblad 24. januar 2020, at turbinene er «veldig, veldig klimavennlige».

Les også: Dystopisk skamkampanje fra klimafryktprofitør

Vindturbiner kan naturligvis ikke være «veldig, veldig klimavennlige» i seg selv. Det presumptivt klimavennlige består i at den kraften som turbinene produserer skal erstatte fossil kraft. Eksempelvis trenger vi mye vind- og vannkraft for å elektrifisere sokkelen, slik at vi kan forlenge oljealderen. Mer klimavennlig blir det ikke! Per Ove Skorpen nevner også at vi kan spare, men er først og fremst opptatt av at vi vil trenge mer og mer og mer: “Vi kan også spare en del energi, men det er ikke nok. Vi kan også forbedre en del vannkraftanlegg, men det gir oss heller ikke nok.” Verken vannkraft, biogass, solkraft eller geotermisk varme holder for den lille larven aldri mett. Alle former for havvind må også utelukkes, for dette vil koste Staten “veldig mange milliarder kroner, som ellers kunne vært brukt på ting som skoler og sykehus”. Veldig, veldig mange statlige kroner har allerede forsvunnet til skatteparadiset Cayman Islands, så dessverre har vi ikke råd til mer forskning. Ikke er det tid til grundige konsekvensutredninger heller, for dommedagsklokka til Mathias Fischer tikker. Konklusjon: landbasert vindkraft i villmarka, av den typen Norsk Vind tilfeldigvis tjener penger på, er det eneste saliggjørende. Hvilket sammentreff! Men la oss ikke dvele for lenge ved det. Vi holder oss til de nære ting, og priser våre egne turbiner, som de storslagne symbolene de er. Det skal ikke glemmes at selveste FN har valgt å illustrere noen av sine rapporter med lekker vindteknologi. Riktignok er ikke de avbildede anleggene plassert i fjell eller myrer, midt blant villrein og hubro, men slike bagateller kan man ikke bry seg om når dommedag er nær. Når pengene i klimakisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.

Flere hundre millioner kroner har Norsk Vind tjent på å selge sine prosjekter videre til utenlandske investorer. Veldig, veldig store summer er det, og Norsk Vinds grunnlegger Lars Helge Helvig har kløktig nok investert i kryptovaluta, for å øke formuen ytterligere. “Ifølge beregninger foretatt av forskere ved Technische Universität München (TUM) bidrar strømforbruket i datamaskiner som utvinner bitcoin til utslipp av mellom 22 og 22,9 millioner tonn CO₂ i året” (Dagsavisen, 13. juni 2019). Kryptovalutaen har med god grunn fått et rykte som klimaversting. Selv om man har betalt i dyre dommer for å fremstå som veldig, veldig klimavennlig, ender man altså likevel opp med å fremstå som veldig, veldig dobbeltmoralsk. Hvor bittert er det ikke da å måtte betale den veldig, veldig dyre regningen til Try reklamebyrå?

Kjære Mathias Fischer! Har du mulighet til å hjelpe Norsk Vind med en ny dommedagskampanje? Det at du nylig ble ansatt som statssekretær for klima- og miljøministeren kan da umulig være noe hinder. Snarere er det vel tvert imot. #tetteforbindelser #svingdør #Vindkraftnå #Statssekretærnå

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Christina Fjeldavli.