“Veldig, veldig klimavennlige”

9
Ikke så veldig, veldig miljøvennlige. Foto: Motvind Norge

Av Christina Fjeldavli.

Hvorfor ender man opp med å fremstå som veldig, veldig dobbeltmoralsk når alt man vil er å fremstå som veldig, veldig klimavennlig, samtidig som man tjener seg søkkrik?

I Norsk Vinds reklamekampanje “Vindkraftnå”, utarbeidet av Try reklamebyrå, med Mathias Fischer som sentral bidragsyter, er budskapet at bygging av landbasert vindkraft i norsk natur er nødvendig for å berge det globale klimaet. Denne påstanden mangler vitenskapelig grunnlag. «Mange steder kan vindkraftverk bety økte CO2-utslipp på grunn av de store naturinngrepene. Ødelegges karbonlagrende myr, kan klimaregnskapet bli negativt», ifølge Aftenposten Innsikt (september, 2019). NTNU og Miljødirektoratet er blant kildene det vises til. Beklageligvis har Norsk Vind bidratt til å ødelegge karbonlagrende torvmyr gjennom sin vindkraftutbygging. Daglig leder i Norsk Vind, Per Ove Skorpen, påstår likevel, i Stavanger Aftenblad 24. januar 2020, at turbinene er «veldig, veldig klimavennlige».

Les også: Dystopisk skamkampanje fra klimafryktprofitør

Vindturbiner kan naturligvis ikke være «veldig, veldig klimavennlige» i seg selv. Det presumptivt klimavennlige består i at den kraften som turbinene produserer skal erstatte fossil kraft. Eksempelvis trenger vi mye vind- og vannkraft for å elektrifisere sokkelen, slik at vi kan forlenge oljealderen. Mer klimavennlig blir det ikke! Per Ove Skorpen nevner også at vi kan spare, men er først og fremst opptatt av at vi vil trenge mer og mer og mer: “Vi kan også spare en del energi, men det er ikke nok. Vi kan også forbedre en del vannkraftanlegg, men det gir oss heller ikke nok.” Verken vannkraft, biogass, solkraft eller geotermisk varme holder for den lille larven aldri mett. Alle former for havvind må også utelukkes, for dette vil koste Staten “veldig mange milliarder kroner, som ellers kunne vært brukt på ting som skoler og sykehus”. Veldig, veldig mange statlige kroner har allerede forsvunnet til skatteparadiset Cayman Islands, så dessverre har vi ikke råd til mer forskning. Ikke er det tid til grundige konsekvensutredninger heller, for dommedagsklokka til Mathias Fischer tikker. Konklusjon: landbasert vindkraft i villmarka, av den typen Norsk Vind tilfeldigvis tjener penger på, er det eneste saliggjørende. Hvilket sammentreff! Men la oss ikke dvele for lenge ved det. Vi holder oss til de nære ting, og priser våre egne turbiner, som de storslagne symbolene de er. Det skal ikke glemmes at selveste FN har valgt å illustrere noen av sine rapporter med lekker vindteknologi. Riktignok er ikke de avbildede anleggene plassert i fjell eller myrer, midt blant villrein og hubro, men slike bagateller kan man ikke bry seg om når dommedag er nær. Når pengene i klimakisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.

Flere hundre millioner kroner har Norsk Vind tjent på å selge sine prosjekter videre til utenlandske investorer. Veldig, veldig store summer er det, og Norsk Vinds grunnlegger Lars Helge Helvig har kløktig nok investert i kryptovaluta, for å øke formuen ytterligere. “Ifølge beregninger foretatt av forskere ved Technische Universität München (TUM) bidrar strømforbruket i datamaskiner som utvinner bitcoin til utslipp av mellom 22 og 22,9 millioner tonn CO2 i året” (Dagsavisen, 13. juni 2019). Kryptovalutaen har med god grunn fått et rykte som klimaversting. Selv om man har betalt i dyre dommer for å fremstå som veldig, veldig klimavennlig, ender man altså likevel opp med å fremstå som veldig, veldig dobbeltmoralsk. Hvor bittert er det ikke da å måtte betale den veldig, veldig dyre regningen til Try reklamebyrå?

Kjære Mathias Fischer! Har du mulighet til å hjelpe Norsk Vind med en ny dommedagskampanje? Det at du nylig ble ansatt som statssekretær for klima- og miljøministeren kan da umulig være noe hinder. Snarere er det vel tvert imot. #tetteforbindelser #svingdør #Vindkraftnå #Statssekretærnå

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Christina Fjeldavli.


Les mer om vindkraft på steigan.no


Hvis du vil støtte den uavhengige og kritiske journalistikken til steigan.no, kan du sende oss et bidrag på

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Dobbeltmoral er som kjent dobbelt så bra, som vanlig moral - særlig når en kan bli rik på det.
    Hvor mye de bryr seg om hva vi mener, blir demonstrert i Frankrike.

  2. SHO says:

    Man kan lure på om klima- og miljødepartementet under ledelse av Sveinung Rotevatn og Mathias Fischer har blitt utpekt til å bli de sentrale pådriverne for utbygging av vindkraft i Norge. Kanskje for å avlaste slike organer som OED og NVE. Disse personer tror vel at overnasjonalitet og profittmasksimering for storkapitalen er selve målet og meningen med politikken og livet.

    Kanskje man bør lage en dommedagskampanje som heller fokuserer på hvor mislykket det tyske EnergiWende inkl nedleggelse av atomkraft i praksis har utviklet seg til å bli (og at feks de høye energiprisene i Tyskland iflg McKinsey nå truer overlevelsen til deler av tysk næringsliv). I Tyskland har man rotet seg inn i et håpløst og farlig blindspor som hr Rotevatn og hr Fischer ønsker å kopiere i Norge. Feilgrepene i Tyskland er så alvorlige slik at Tyskland ikke (i tide) vil klare å få til de utslippsreduksjonene som er forespeilet og at store deler av energisystemet i landet kan havarere.

  3. AnneBrit says:

    Neida - da bare masserer de statistikken. At Tyskland kan juge like bra som noen, viste utslippsbløffen til Volkswagen.

  4. INK says:

    Dessverre virker det som om dette “livssynet” dominerer stadig mer, både i norsk storpolitikk og i forvaltningsledelsene.

  5. runeulv says:

    Det er nok mer trolig at de er vannmeloner, grønne utenpå og røde inni, og at de som de fleste troende, nekter å lese informasjon som ikke passer med menighetas syn.

    At de er nyttige idioter for enkelte kapitalister, er nok riktig, men dyr støm er ikke en fordel for andre kapitalister.

  6. Overnasjonalitet, ja. Profittmaksimeringen er kun et middel på vei til å sentralisere eierskap med den hensikt å sikre et utopia med fred gjennom å gjøre krig umulig. Det høres fint ut, men for å hindre krig, er det en pris med overgivelse av makt inkludert, og som betyr at ingen enhet være sterk nok til å utfordre den sentrale makten. Derfor bygges et nytt kart med vårt globale nabolag. Demokrati er såklart skinndemokrati, jajamennsann, et skalkeskjul for noe helt annet, men samma det, det vil ikke bli oppdaget før det er for seint.

    "Vi har bestemt oss for hva vi skal gjøre, planen er lagt, men vil så klart høre deres mening, for å kunne framstå uangripelige. Skulle bare mangle. " Noen tilpasninger her og der er ok for oss, og det gir dere en fornemmelse av at dere deltar, så flotte gulrøtter her og der. En gulrot kan være å vinne en flott pris, eller inneha en flott tittel som f. eks bærekraftsambassadør, og du vil ikke motstå æren av å kunne sole deg i glansen av en agenda som skal redde kloden, noe som alle ved sine fulle fem skjønner er etisk prisverdig.

    Via fred pga avskrekkings monopolet med millitærmakt, ( sorry, en pen samling atomvåpen må til ) og gradvis avvæpning av alle vil man kunne jobbe for å oppnå velstand. Dette har vi holdt på med i over 100 år, og det skjer gradvis, a piece of shit, and shit happens.
    Som vi alle nå vel har skjønt, krig = fred, men koordinert i en agenda, under kyndig ledelse av våre folk, utdannet på våre skoler, med våre lærebøker. Dersom krig tjener en fredsagenda, kan vi saktens holde det gående en stund, inkludert våre konstruerte eller virkelige fiendebilder som virker samlende, og her kommer politisk indoktrinering inn, ren plankekjøring for oss som har eksperimentert en god del opp igjennom mange år.

    Det handler om å ligge over, og slippe å ligge under. Resultatet er så fruktbart så fruktbart. Temaet er velstand.
    Det å bevare dominans, samtidig som man har en god sak : Poenget med å sikre fred gjennom å sentralisere makt, er at fred gir gode vilkår normalt for å utvikle velstand.
    Sorry det var noe med liten skrift du ikke gadd å lese. Trist for deg, flaks for oss.

    Peace’s missing right hand once held a sceptre. She is shown gazing maternally at Plutus, who is looking back at her trustingly. The statue is an allegory for Plenty (i.e., Plutus) prospering under the protection of Peace

  7. aford says:

    As a matter of fact, the statue is actually an allegory for Peace, the famous ventriloquist getting ready for another performance with her puppet Plutus.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

1 flere kommentar

Deltakere