oss 100 kroner!
”Jeg husker at Hilary Clinton jobbet hardt mot ideen min om å dra til Iran. Hun ringte til og med emiren av Qatar og ba ham overbevise meg om å ikke dra. Da jeg ankom Moskva og møtte [Dmitrij] Medvedev, fant jeg ut at Obama allerede hadde ringt og bedt ham overbevise meg om å ikke dra.”
Av Allan MacLeod, Mintpress.
Han var verdens mest populære leder. Nå er han “verdens mest fremtredende politiske fange” ifølge den amerikanske politiske filosofen Noam Chomsky. Fra ekstremt beskjedne kår som peanøttselger og skopusser på Brasils gater, steg Luiz Inacio Lula da Silva til president i hjemlandet i 2002. Likevel blir han nå holdt som gissel av landets fascistiske Bolsonaro-regjering. I et omfattende intervju med Brasil Wire-redaktørene Daniel Hunt, Brian Mier og Michael Brooks, beskrev mannen alle bare kaller Lula hvordan den amerikanske regjeringen beordret ham til ikke å forhandle med Iran om en atomavtale, nye avsløringer om USAs deltagelse i kuppet i 1964, og den nåværende tilstanden i landet hans.
Spenningene mellom USA og Iran nærmer seg de høyeste noensinne. Men for ti år siden meglet den brasilianske regjeringen fram en avtale mellom Iran og Vesten – noe som, avslører Lula, ble møtt med nesten glødende sinne av Barack Obama og Hillary Clinton. Den tidligere presidenten var på G20-toppmøtet i Princeton, og snakk om å forhandle frem en fredsavtale med Iran lå i luften. Men som han snart fant ut, var det ingen av lederne i rommet som var interessert i å snakke med den iranske presidenten Mahmoud Ahmadinejad. “Hvordan ønsker disse menneskene å få til en avtale uten å samtale?” spurte Lula, og foreslo å reise alene i god tro til Iran, som en nøytral megler fra det globale sør. USA prøvde å trenere planen hans hvert trinn på veien. Som Lula fortalte:
«Jeg husker at Hilary Clinton jobbet hardt mot ideen min om å dra til Iran. Hun ringte til og med emiren av Qatar og ba ham overbevise meg om å ikke dra. Da jeg ankom Moskva og møtte [Dmitrij] Medvedev, fant jeg ut at Obama allerede hadde ringt og bedt ham overbevise meg om å ikke dra.»
Årsaken til at Obama ikke ville at han skulle forhandle, viste det seg, var at han allerede hadde skrevet og signert et formelt brev til Lula der han lovte at hvis Iran gikk med på visse betingelser, ville USA undertegne en traktat. Lula dro til Teheran til tross for innvendingene, og hadde få problemer med å få Ahmadinejad til å godta betingelsene diktert av Obama. Han trodde naivt at USA og EU ville feire hans diplomati. Faktisk, sa Lula, ble han behandlet som en «persona non grata på den internasjonale politiske scenen.» «Alle handlet som Brasil hadde fått til noe som ingen hadde invitert oss til å gjøre,» la han til.
Som svar på Brasils innsats på den diplomatiske fronten, økte Obama sanksjonene mot Iran, og ødela dermed skuespillet om at USA opptrådte som en ærlig partner som bare ønsket å sikre fred i regionen. Likevel førte handlingene hans, som avslørte Vestens bløff, til slutt til en Iran-avtale som gjorde regionen til et tryggere sted. “De rike landene… aksepterte ikke en ny aktør i området. Etter deres mening, var Brasil ikke stor nok til å blande seg bort i så store anliggender. Det var lett for meg å snakke med Ahmadinejad, fordi jeg fortalte ham at det eneste jeg ønsket fra dem, er hva vi har i Brasil,” sa Lula til intervjuerne.
Arven av uavhengighet fra Lula
Brasil hadde vært et lojalt lydrike for USA siden kuppet i 1964 som styrtet president João Goulart og erstattet ham med et fascistisk militærdiktatur. I 2018, konstaterer Lula, ble det avgradert bevis som avslørte omfanget av USAs deltagelse i kuppet. Lydopptak viste at president Kennedy personlig ga ordre om å styrte Goulart og at amerikanske krigsskip seilte inn i brasiliansk farvann for å hjelpe den militære maktovertakelsen. «Det tok oss 54 år før vi fikk vite det,» sa den tidligere presidenten.
Som leder av Sør-Amerikas største land, hevdet Lula Brasils uavhengighet i internasjonal sammenheng. «Jeg er overbevist om at amerikanerne aldri godtok det faktum at vi inngikk en avtale med Frankrike om å bygge atomdrevne skip,» sa han. «Kamerat Obama var ikke fornøyd da vi bestemte oss for å inngå en avtale om å kjøpe [franske] Rafale-jetfly, og at [min etterfølger] Dilma bestemte seg for å kjøpe svenske jagerfly. Det var han ikke fornøyd med. Han var heller ikke fornøyd med et visst nivå av uavhengighet som Brasil hadde.”
Ifølge Lula, var USA forferdet over bølgen av land som valgte venstreorienterte statsoverhoder over hele regionen. I 2011 levde et stort flertall av latinamerikanere under regjeringer som formelt hadde sagt de ønsket å avslutte den amerikanske imperialismens herredømme, fra de mer radikale venstreorienterte regjeringene i Venezuela, Bolivia og Ecuador til den «myke venstresiden» i Argentina, Uruguay eller Brasil. Alle regjeringene var forskjellige, men alle så nødvendigheten av å samarbeide for å oppnå reell uavhengighet.
De begynte også å invitere andre makter som Russland og Kina i. «Jeg tror amerikanerne våknet en morgen og sa,» vent nå litt, Latin-Amerika er vårt, og vi vil ikke la kineserne fortsette å anskaffe seg Latin-Amerika,» sa Lula. Situasjonen er imidlertid veldig annerledes i 2020.
Lulas etterfølger Dilma Rousseff ble stilt for riksrett, mens Lula ble fengslet og hindret fra å stille til valg. Andre, som Bolivias Evo Morales, ble styrtet i USA-støttede kupp. USA har også anerkjent den høyreorienterte opposisjonspolitikeren Juan Guaidó som president i Venezuela. Lula kritiserte den «uhøflige» og «middelmådige» «tåpeligheten» til Trump-administrasjonen: «Ideen om at du offisielt anerkjenner en svindler, en kongressmedlem som erklærte seg som republikkens president – tenk deg om dette innfallet blir populært rundt om i verden!»
I dag blir Brasil igjen kontrollert av en fascistisk militæroffiser, Jair Bolsonaro. Lula ble dømt for korrupsjon i en svært tvilsom rettssak, sendt til fengsel og hindret fra å stille til valg i 2018, der meningsmålinger viser at han var den overveldende favoritten til seier. Etter å ha fengslet ham, godtok dommeren, Sergio Moro, stillingen som justisminister i Bolsonaros regjering. Enda mer sjokkerende, avslørte den brasiliansk-amerikanske journalisten Glenn Greenwald at Moro var langt fra en upartisk dommer og faktisk samarbeidet med påtalemyndigheten for å sikre Lulas domfellelse. Som MintPress News rapporterte denne uken, er Greenwald nå tiltalt for «nettkriminalitet» som represalie.
«Jeg tror at Brasil lever i sitt verste øyeblikk i historien,» sa Lula til intervjuerne. “Vi har en underdanig regjering.” Underdanig, det vil si til USA og til kapitalismen. Han ble holdt i isolat og uten tilgang til lesestoff, men har blitt midlertidig løslatt mens appellen hans blir vurdert, derav hans økte mulighet til å uttale seg.
Lula vokste opp lutfattig i Brasils ekstremt fattige nordøst, og droppet ut av skolen etter femteklasse, for å pusse sko for å tjene til livets opphold. Han var barnearbeider og mistet en finger som fjortenåring i en dreie-ulykke på en bildel-fabrikk. Men han hadde allerede begynt å organisere sine mye eldre kolleger, og steg til å bli en av landets fremste fagforeningsledere, en farlig stilling å inneha i et fascistisk diktatur.
Etter mange års forsøk, ble han valgt til president i Brasil i 2002. Da USA erklærte krig mot Irak, erklærte Lula en krig mot sult i sitt eget land. Hans signaturprogram, Bolsa Familia, som inneholdt både ubetingede og betingede direkte pengeoverføringer til de fattigste brasilianerne, løftet flere titalls millioner ut av fattigdom. Under Lula og Dilma ble utdanningbudsjettet femdoblet, mens helseutgiftene ble firedoblet da landet skapte et enormt statlig helsesystem ved hjelp av rundt 12 000 kubanske leger.
Det var uavhengig, konstruktiv tenking som dette som skapte en så stor respekt for Lula over hele verden, og er grunnen til at han fremdeles blir sett på som farlig av elitene både i Brasil og i USA. Trusselen om et godt eksempel er tross alt mektig.
Creative Commons/ Mintpress. Alan MacLeod skriver for MintPress og Fairness and Accuracy in Reporting. Hans bok, Bad News From Venezuela: Twenty Years Fake News and Misreporting, ble utgitt i april.
Denne artikkelen av Alan MacLeod ble først publisert på Mintpress. Oversatt og publisert på norsk av Midt i fleisen.
Hvis du vil støtte den uavhengige og kritiske journalistikken til steigan.no, kan du sende oss et bidrag på
Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
