Pentagon trekker tilbake brev om tilbaketrekning

4
Solnedgang for USAs styrker i Irak. Foto: PHOTOCREO Michal Bednarek Shutterstock.

General William H Seely III, som er kommanderende general for Task Force Iraq, som er USA-koalisjonens militære leder i Irak sendte 6. januar 2020 et brev til Iraks statsminister. Teksten inneholdt blant annet følgende formuleringer:

“Sir, in due deference to the sovereignty of the Republic of Iraq, and as requested by the Iraqi Parliament and the Prime Minister, CJTF-OIR will be repositioning forces over the course of the coming days and weeks to prepare for onward movement.” “We respect your sovereign decision to order our departure.” (Vår utheving.)

USAs fremste militære leder i området gjorde her to ting: Han uttrykte respekt for det irakiske parlamentets suverene rett til å kreve USAs tilbaketrekning, og han sa at USA vil ta hensyn til det og begynne å trekke seg tilbake. Det var da også det eneste folkerettslig korrekte svaret han kunne gi. Iraks parlament og regjering hadde trukket tilbake den invitasjonen som USA og koalisjonen bygger hele sin tilstedeværelse i landet på. Hvis USA og koalisjonen blir stående etter dette, er de folkerettslig sett okkupanter og i krig med Irak.

Les: USA får alt merke konsekvensene: Iraks parlament krever USAs tropper ut

Men det gikk ikke mange titalls minutter etter at Reuters sendte ut denne meldinga til Pentagon slo kontra: USAs forsvarsminister Mark Esper slo beina under sin egen kommandant og så i Washington:

«Det finnes ingen beslutning på noen måte om å forlate Irak. Punktum.»

Sjefen for Joint Chiefs of Staff general Mark Milley tok det hakket lengre og rev nærmest epålettene av general Seeley for åpen mikrofon:

«Elendig formulert, impliserer tilbaketrekning.»

Og Milley tok med seg Seeleys sjef i samme åndedrag, sjefen for US CENTCOM, general Frank McKenzie, da han tilføyde:

«Dette var en feil fra McKenzie.»

Full splittelse i USAs militære toppledelse, altså, og det for åpen scene. USAs generaler på stedet og i regionen har skjønt hva et enstemmig parlamentsvedtak med krav om tilbaketrekning betyr for dem og troppenes posisjon i Irak. Etter dette er styrkene deres fritt vilt, hvis de ikke trekker seg ut. De står dermed med en krig i hendene som de ikke har planlagt og som de ikke har fått ordre om å føre.

Så dolker deres overordnede i Washington dem i ryggen og vanærer dem på direktesendt TV. Og dette skal liksom være den frie verdens leder, demokratiets fanebærer.

Etter dette blir det enda viktigere at Norge trekker seg ut så fort som mulig. Forsvaret baserer sin tilstedeværelse i Irak på en invitasjon fra landets lovlige regjering. Denne invitasjonen er nå trukket tilbake av Iraks lovlige regjering og et enstemmig parlament. Da har Norge bare én ting å gjøre, slik Rødts leder Bjørnar Moxnes har sagt: Trekk soldatene tilbake nå!

Les: Fra nå er de norske soldatene i Irak ulovlig i landet

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mari says:

    Nydelig skrevet.
    Ja, skjønte nok at de ikke kom til å trekke seg ut. Det man kan være sikker på er at parasitter ikke forlater verter frivillig med mindre verten er dø.

  2. kjell108 says:

    Forutsatt at Irakerne formelt ber om at IZ nedlegges.
    Demonstrantene vil kunne holde på hver dag.
    Hva med mat, strøm og forsyninger? Hvordan skal folk komme seg inn og ut?

    Iran ville kose seg med at IZ ble et flashpoint i media i måneder. Det er anti-Trump propaganda som ikke kan kjøpes for penger.
    USA får smake sine egen Maidan-medisin.

    Uten IZ blir flyplass uten verdi.
    La oss forestille oss å at en rakett eller to ble dagligdags kost mot alle amerikanske kasserner. Hvordan skal amerikanerne svare på det? Bombe midt blant boligblokker? Bomble veiene hvor rakett kom fra?

  3. Slangen says:

    Vi såg på TV ein norsk soldat som sa han var trygg fordi han var i ein amerikansk leir i Irak. Naivt, slik som det politiske regimet si tru på udyktige amerikanske soldatar som har okkupert Norge på permanent basis.
    I Afganistan døydde mange nordmenn for USA sin krig. Ingen amerikansk soldat har dødd for Norge, og kjem heller ikkje til å gjere det.
    Mange russiske soldatar døydde for Norge under frigjeringa av Finnmark. Kanskje Norge heller burde lage ei fredspakt med Russland, eit land som ynskjer å vere i fred.

  4. kjell108 says:

    Nå var det russerne som bombet Vadsø og Kirkenes annen hver dag, ikke tyskerne. Tyskerne reparerte så godt de kunne.
    Kampen om Murmansk var strektningen Kirkenes … Murmansk. Det var Murmansk de kriget om. Russerne var ikke interessert i Finmark. De stoppet ved Tana.
    Tyskerne var dem som skapte etterspørsel for fiskerne og bønder. Finnmark blomstret til 1944-10, da norske Q-regjering beordret evakuering.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere