Stor støtte for fransk streik som utvides denne uka

6
80.000 demonstranter gikk i 1. mai-toget i Paris og politiet brukte tåregass og vannkanoner da prosesjonen nærmet seg endestasjonen Place d´Napolie. Foto: Halvor Fjermeros

Kampen mot den franske pensjonsreformen fortsetter. Lørdag ble demonstranter fra de gule vestene og fagbevegelsen anført av CGT møtt med tåregass i Paris. Torsdag oppfordres det til streik ved raffineriene som kan føre til drivstoffmangel.

Halvor Fjermeros

Av Halvor Fjermeros.

Den lengste streiken i nyere fransk historie vil bli trappet opp denne uka og ytterligere forsterke den stillingskrigen som nå pågår mellom regjeringa Philippe og fagbevelsen med tog- og metroarbeiderne i spissen. En meningsmåling 3. januar viser at 61 prosent av de spurte fortsatt støtter eller har forståelse for streiken.

Det er riktig nok en nedgang på 5 % fra 19. desember og på 7 % fra da streiken startet 5. for en måned siden. Men gitt alt ubehag som ble skapt i julerøsjet i transportsystemet, er det en overraskende solid sympati fra publikum.

Lengste streik på 30 år trappes opp

I dag, tirsdag, skal partene i pensjonskonflikten møtes, dvs lederne for diverse fagforbund og representanter for Edouard Philippes regjering. Streiken som ikke minst har rammet togdriften i SNCF – den franske statsbanen – siden 5. desember, har nå passert streikerekorden på 28 dager fra en togstreik i 1986-87. Riktig nok antallet togansatte som streiker gått ned fram mot nyttår. Men CGT, det mest kampvillige av forbundene, har anmodet om nye aksjoner denne uka. Fra i dag til og med fredag oppfordrer en av CGTs tillitsvalgte i oljeselskapet Total til total blokade av alle franske rafinerier i 96 timer.

Det har også vært blokader tidligere i streiken, noe som har ført til midlertidig stenging av flere hundre bensinstasjoner. CGTs krav er at hele pensjonsreformen må trekkes tilbake før arbeidet skal gjenopptas. For å øke presset på regjeringa mobiliseres det til en ny streikedag torsdag 9. januar som omfatter en rekke sektorer som helse, undervisning, Air France og havnene. En spesiell oppfordring fra CGT, som organiserer laste- og lossearbeidere, er å legge alle havner i Frankrike døde torsdag, melder avisa Le Figaro.

Og CGT er ikke aleine: Sammen med andre fagforbund som Force Ouvrière (FO), undervisningsforbundene FSU (Fédération syndicale unitaire), Sud Éducation og det uavhengige forbundet med det friske navn FAEN (Federation Autonome de l’Education National) oppfordres det til stormønstring lørdag med demonstrasjoner i storbyer over hele landet.

Uroens Frankrike har et navn: «Mai 68.»

En meningsmåling tidlig i streiken viste overraskende at det var aldersgruppa 18-34 år som ga mest solid støtte til de streikendes krav. Kanskje det er uttrykk for den engstelse som stadig flere kjenner på. En meningsmåling gjort av Ifop-Asteres viste nylig at hele 84 prosent av franskmenn oppfatter deres økonomiske  framtidsperspektiver som «særdeles usikre», skriver Aske Munch i Weekendavisen (13.12.) og beskriver den generelle uro  landet som skyldes budsjettkutt over hele linja: Politi- og brannvesen er hardt kjørt etter år med høyeste beredskap mot forstadsopprør og et år med gule vester-konfrontasjoner. Folkeskoler og universiteter går på stumpene; flere steder må studenter og elever sitte med yttertøyet på fordi skolene ikke har råd til å fyre om vinteren. «Sykehusene har overbelegg og er underbemannet, transport- og byggesektoren er i krise på grunn av den økte konkurransen utenfra, og bøndene er presset av krav til større avkastning, fallende priser og økte krav til grønn omstilling.» Og Munch siterer til slutt Raymond Soubie, rådgiver for skiftende franske regjeringer siden 1969, som bekymrer seg for sammensmeltingen av all utilfredshet som kan boble over. Til L’Express sier han: «Den slags har et navn. Maj 68.»

42 pensjonsordninger skal bli til en

Statsminister Edouard Philippe har prøvd å selge pensjonsomleggingene som en rettferdighetsreform. Blant annet har han prøvd å selge reformen som et framskritt for kvinners pensjonsvilkår. Begrunnelsen er at 42 særordninger for pensjon innen ulike sektorer skal samordnes til et felles poengsystem for opptjening. Det høres praktisk ut, og et flertall på ttre firedeler av franskmenn har sans for den tanken (sjøl om bare 36 % i en Ifop-måling har tillit til at Macron og Philippe kjører gjennom reformen på riktig måte.)  Men bakenfor lurer økonomien. I november la statsminister Philippe fram en rapport som viste landets pensjonsunderskudd kan bli så høyt som €17.2bn (nær 170 mrd. kroner) i 2025 under den eksisterende ordning.

Først da reformen ble konkretisert i høst kom kravet om økt pensjonsalder fra 62 til 64 år på bordet. Dette snudde stemninga i det i utgangspunktet positivt innstilte moderate og kristne fagforbundet CFDT som siden streikens start har tatt del i protestene mot Macron. Kravet om at endringene i pensjonsberegning skulle tre i kraft fra og med arbeidstakere som er født i 1963 har blitt trukket tilbake og endret til de som er født seinere enn 1975.

Streikens varighet og styrke har gitt fransk fagbevegelse blod på tann etter mange år på defensiven. Massiv mobilisering har vist en bredde i motstanden som regjeringas telleeksperter ikke har kunnet bortforklare, som da 350.000 gikk på gatene i Paris ei uke før jul.

Les: Massive mobilisering mot Macrons pensjonsreform

En viss utålmodighet med streiken gjør seg nå gjeldende blant de folkevalgte i president Macrons eget parti, noe som kan peke i retning av et ønske om kompromiss med de streikende. Ved ukeslutt vil vi kanskje se hvilken vei vinden blåser.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. kjell108 says:

    Hvis staten går med stort underskudd er Frankrike i en krise. Uansett hva staten gjør vil noen komme dårlig ut

  2. kjell108 says:

    jeg vet ikke …

  3. kjell108 says:

    Det tallet for negativ skatt kan være “mva”.
    Ellers vil null skatt bli noe som ikke blir endel av statsbudsjettet

  4. Mari says:

    France has slashed its contentious wealth tax and introduced a flat rate on capital gains as president Emmanuel Macron used his first budget to unleash business-friendly policies aimed at attracting investors and revitalising the eurozone’s second-largest economy.

    The French parliament on Tuesday adopted a package of measures for 2018 that included scrapping the wealth levy on everything except property assets — in effect cutting the tax by 70 per cent. A 30 per cent flat tax rate will also be introduced on capital gains, dividends and interests — a longstanding demand from investors and entrepreneurs.

    The tax cuts, which fulfil promises made on the campaign trail, were seized on by Mr Macron’s political opponents as further evidence that he was the “president of the rich”.

    Marine Le Pen, leader of the far-right National Front whom he defeated in a presidential runoff in May, said the tax cuts were designed to reward wealthy campaign donors. Thomas Piketty, the leftwing economist, said the measures were a “historical error” that would fuel economic inequality.

    Mr Macron’s tax breaks mark a significant departure from the policies of François Hollande, his predecessor. Mr Hollande began his presidency in 2012 by raising taxes on high earners as part of a campaign against “faceless finance”, a move that angered start-up founders and prompted a mini-exodus of bankers to London.

    Mr Macron defended the tax cuts as central to his plan to revive growth and jobs. His reforms so far have included efforts to simplify the labour market and introduce financial safeguards for foreign multinationals investing in France.

    The president has sought to show that in exchange for a dose of pro-business policies and deregulation at home, he would seek to negotiate more protective trade and labour rules at EU level. On Tuesday he hailed an EU compromise to harden rules for so-called posted workers in the single market as a victory for workers’ rights in France.

    My predecessor taxed the wealthiest and those who succeeded like never before. What happened? They left

    Emmanuel Macron, French president

    “My predecessor taxed the wealthiest and those who succeeded like never before. What happened? They left,” Mr Macron said on television last week — ignoring the fact that he was for much of that time an economic adviser to Mr Hollande.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere