Stor støtte for fransk streik som utvides denne uka

0
80.000 demonstranter gikk i 1. mai-toget i Paris og politiet brukte tåregass og vannkanoner da prosesjonen nærmet seg endestasjonen Place d´Napolie. Foto: Halvor Fjermeros

Kampen mot den franske pensjonsreformen fortsetter. Lørdag ble demonstranter fra de gule vestene og fagbevegelsen anført av CGT møtt med tåregass i Paris. Torsdag oppfordres det til streik ved raffineriene som kan føre til drivstoffmangel.

Av Halvor Fjermeros.

Den lengste streiken i nyere fransk historie vil bli trappet opp denne uka og ytterligere forsterke den stillingskrigen som nå pågår mellom regjeringa Philippe og fagbevelsen med tog- og metroarbeiderne i spissen. En meningsmåling 3. januar viser at 61 prosent av de spurte fortsatt støtter eller har forståelse for streiken.

Det er riktig nok en nedgang på 5 % fra 19. desember og på 7 % fra da streiken startet 5. for en måned siden. Men gitt alt ubehag som ble skapt i julerøsjet i transportsystemet, er det en overraskende solid sympati fra publikum.

Lengste streik på 30 år trappes opp

I dag, tirsdag, skal partene i pensjonskonflikten møtes, dvs lederne for diverse fagforbund og representanter for Edouard Philippes regjering. Streiken som ikke minst har rammet togdriften i SNCF – den franske statsbanen – siden 5. desember, har nå passert streikerekorden på 28 dager fra en togstreik i 1986-87. Riktig nok antallet togansatte som streiker gått ned fram mot nyttår. Men CGT, det mest kampvillige av forbundene, har anmodet om nye aksjoner denne uka. Fra i dag til og med fredag oppfordrer en av CGTs tillitsvalgte i oljeselskapet Total til total blokade av alle franske rafinerier i 96 timer.

Det har også vært blokader tidligere i streiken, noe som har ført til midlertidig stenging av flere hundre bensinstasjoner. CGTs krav er at hele pensjonsreformen må trekkes tilbake før arbeidet skal gjenopptas. For å øke presset på regjeringa mobiliseres det til en ny streikedag torsdag 9. januar som omfatter en rekke sektorer som helse, undervisning, Air France og havnene. En spesiell oppfordring fra CGT, som organiserer laste- og lossearbeidere, er å legge alle havner i Frankrike døde torsdag, melder avisa Le Figaro.

Og CGT er ikke aleine: Sammen med andre fagforbund som Force Ouvrière (FO), undervisningsforbundene FSU (Fédération syndicale unitaire), Sud Éducation og det uavhengige forbundet med det friske navn FAEN (Federation Autonome de l’Education National) oppfordres det til stormønstring lørdag med demonstrasjoner i storbyer over hele landet.

Uroens Frankrike har et navn: «Mai 68.»

En meningsmåling tidlig i streiken viste overraskende at det var aldersgruppa 18-34 år som ga mest solid støtte til de streikendes krav. Kanskje det er uttrykk for den engstelse som stadig flere kjenner på. En meningsmåling gjort av Ifop-Asteres viste nylig at hele 84 prosent av franskmenn oppfatter deres økonomiske  framtidsperspektiver som «særdeles usikre», skriver Aske Munch i Weekendavisen (13.12.) og beskriver den generelle uro  landet som skyldes budsjettkutt over hele linja: Politi- og brannvesen er hardt kjørt etter år med høyeste beredskap mot forstadsopprør og et år med gule vester-konfrontasjoner. Folkeskoler og universiteter går på stumpene; flere steder må studenter og elever sitte med yttertøyet på fordi skolene ikke har råd til å fyre om vinteren. «Sykehusene har overbelegg og er underbemannet, transport- og byggesektoren er i krise på grunn av den økte konkurransen utenfra, og bøndene er presset av krav til større avkastning, fallende priser og økte krav til grønn omstilling.» Og Munch siterer til slutt Raymond Soubie, rådgiver for skiftende franske regjeringer siden 1969, som bekymrer seg for sammensmeltingen av all utilfredshet som kan boble over. Til L’Express sier han: «Den slags har et navn. Maj 68.»

42 pensjonsordninger skal bli til en

Statsminister Edouard Philippe har prøvd å selge pensjonsomleggingene som en rettferdighetsreform. Blant annet har han prøvd å selge reformen som et framskritt for kvinners pensjonsvilkår. Begrunnelsen er at 42 særordninger for pensjon innen ulike sektorer skal samordnes til et felles poengsystem for opptjening. Det høres praktisk ut, og et flertall på ttre firedeler av franskmenn har sans for den tanken (sjøl om bare 36 % i en Ifop-måling har tillit til at Macron og Philippe kjører gjennom reformen på riktig måte.)  Men bakenfor lurer økonomien. I november la statsminister Philippe fram en rapport som viste landets pensjonsunderskudd kan bli så høyt som €17.2bn (nær 170 mrd. kroner) i 2025 under den eksisterende ordning.

Først da reformen ble konkretisert i høst kom kravet om økt pensjonsalder fra 62 til 64 år på bordet. Dette snudde stemninga i det i utgangspunktet positivt innstilte moderate og kristne fagforbundet CFDT som siden streikens start har tatt del i protestene mot Macron. Kravet om at endringene i pensjonsberegning skulle tre i kraft fra og med arbeidstakere som er født i 1963 har blitt trukket tilbake og endret til de som er født seinere enn 1975.

Streikens varighet og styrke har gitt fransk fagbevegelse blod på tann etter mange år på defensiven. Massiv mobilisering har vist en bredde i motstanden som regjeringas telleeksperter ikke har kunnet bortforklare, som da 350.000 gikk på gatene i Paris ei uke før jul.

Les: Massive mobilisering mot Macrons pensjonsreform

En viss utålmodighet med streiken gjør seg nå gjeldende blant de folkevalgte i president Macrons eget parti, noe som kan peke i retning av et ønske om kompromiss med de streikende. Ved ukeslutt vil vi kanskje se hvilken vei vinden blåser.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.

Hvis du ønsker å bidra med en stor eller liten gave kan du betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050

Fra utlandet: IBAN-nummer: NO5590013089050

SWIFT/BIC for SpareBank 1 Oslo Akershus: LABANOKK

Vipps: 116916

Forrige artikkelDanmarks Radio (DR) hylder igen USAs trusler og krig
Neste artikkelPentagon trekker tilbake brev om tilbaketrekning