oss 100 kroner!
Til tross for vedtak både i Iraks regjering og parlament, nekter USA å trekke sine militære styrker ut av Irak. Norge klamrer seg også fast, til tross for at de norske soldatene nå er å regne som okkupenter. Iraks statsminister Adel Abdul-Mahdi fortalte tidligere i år at Donald Trump hadde sagt til ham på telefon at USA vil ha inntektene fra 50% av Iraks olje for å reparere infrastruktur de sjøl har ødelagt. Abdul-Mahdi nektet og dro i stedet til Kina med en delegasjon på 55 medlemmer for å diskutere Kinas rolle i gjenoppbygginga og utviklinga av Irak. Det var en stor suksess. Og det blir mer og mer klart for irakere fra alle fraksjoner at det eneste USA har å tilby dem er mer krig, mens Kina vil drive handel og bygge infrastruktur. Det er ingen tvil om hva som har framtida for seg.
Les: Iraks statsminister: Trump truet meg på livet
Fra oktober 2019 har Irak begynt å eksportere 100.000 fat råolje per måned til Kina som et ledd i en 20-års avtale med Kina om olje for infrastruktur, skriver oilprice.com. Kina skal etter denne avtalen investere tilsvarende 20 milliarder dollar i Iraks infrastruktur. Dette kommer i tillegg til en handel på om lag 30 milliarder dollar.
Kina skal blant annet bygge fabrikker og jernbaner i Irak, noe landet ikke kunne gjøre i årene rett etter USAs invasjon og først kan begynne med nå. Kina vil også investere i Iraks utdannings- og helsevesen og har ettergitt en gjeld på 8,5 milliarder dollar for å lette Iraks økonomiske situasjon. Det snakkes om at Kina og Irak står foran et kvantesprang i sine økonomiske forbindelser. For irakerne er dette naturligvis i skrikende kontrast til USAs oppførsel.
Iraks minister for elektrisitet, Louay al-Khateeb, siar at «Kina er vår foretrukne partner i det lange løp.»
Irak og deres gamle rival Iran er blitt enige om å bygge «landbrua» fra Persiabukta til Middelhavet, et kombinert vei- og jernbaneprosjekt som både skal gå direkte fra Iran via det halv-autonome kurdiske området i Irak og gjennom det nordlige Syria fra til Latakia på middelhavskysten, og so skal forbinde gulfen med Syria og Libanon. Se kartet:
Da Abdul-Mahdi var i Kina var også dette prosjektet på dagsordenen og Kina sa ja til å investere i det. De to landene etablerte et irakisk-kinesisk gjenoppbyggingsfond for dette formålet.
Dete blir opplagt en del av Kinas Belt and Road Initiative (BRI) eller «silkeveibeltet», som vi har kalt det, noe Iraks president Barham Salih sa i klartekst da avtalene ble undertegnet. Prosjektet parkerer USA på utsida, samt at det løser Irans og Iraks problemer med oljefrakt via Suezkanalen.
Irak er foreløpig verken medlem eller observatør i Shanghai Cooperation Organisation (SCO), med et er ikke vanskelig å forestille seg at de vil kunne komme til å bli det, noe sannsynligvis også Syria vil
USAs handlinger i det siste med drapene på general Qassem Soleimani, Abu Mahdi al-Muhandis og de åtte andre militære lederne i Bagdad som det verste eksemplet, har forsterket Iraks motvilje mot USA. Det samme gjelder Donald Trumps drapstrusler mot Iraks statsminister og hans krav om halvparten av Iraks olje.
På sin måte har derfor USAs egen politikk banet veien for at USA må forlate regionen og at et multilateralt samarbeid med Kina som den sentrale aktøre kommer i stedet.
Se vår videosamtale:
Hvorfor hentes ikke de norske soldatene hjem fra Irak?
Hvis du vil støtte vår uavhengige og kritiske journalistikk, kan du sende oss et bidrag på Vipps: 116916.
Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.
