– Terje Rød-Larsen en norsk brikke i Epsteins spill

0
Terje Rød-Larsen vil ikke forklare seg om sitt forhold til den pedofilidømte Jeffrey Epstein. Bakgrunnsfoto: IPI

Terje Rød-Larsen fremstår som en viktig brikke i hvitvaskingen av sexforbryteren Jeffrey Epstein. Nå er han gått i dekning bak en mur av taushet. 

Dette skriver Aftenpostens Harald Stanghelle på prioritert plass i avisa 23. desember 2019. Epstein fikk en dom for pedofili i 2008. Dommen var knusende, for sjøl om han bare ble dømt for ett tilfelle av ovegrep og fikk en svært mild straff, var det klart at han hadde begått overgrep mot mange unge jenter og lagd et omfattende system for å utnytte dem. Dette er omtalt slik i Wikipedias artikkel i 2011. Stanghelle skriver:

«Etter den knusende dommen i 2008 for sexovergrep trakk mange av de innflytelsesrike og viktige vennene seg unna Epstein. Det var ikke like stas lenger å bli assosiert med en mann som kynisk misbrukte pur unge jenter. Middagene, festene og turene med Epsteins privatfly hadde fått en flau bismak.»

Epstein fortsatte med sexorgiene, men han trengte en utvei for å finne veien tilbake til «det gode selskap». Metoden han brukte var penger. Han kjøpte seg et rykte som velgjører og humanist. Han begynte å gi store summer til diverse «aktverdige formål». Og da pengene lå på bordet – eller var overført til konto – glemte mange beleilig den knusende dommen for pedofili. Som Stanghelle skriver: «en av dem som aktivt lot seg bruke i denne hvitvaskingskampanjen var nettopp Terje Rød-Larsen»:

«Allerede i 2010 finnes det spor av de første donasjonene til IPI. Og i 2017 fikk tenketanken hele 375.000 dollar (3,37 millioner kroner) av Epsteins stiftelse Gratitude America LTD. Stiftelsens egen oversikt viser at dette gjør IPI til den største mottageren av Epstein-penger dette året.»

IPI, eller International Peace Institute, er en stiftelse der Terje Rød-Larsen er president. Donasjonen fra Epstein er dokumentert i ei melding fra «Jeffrey Epstein VI Foundation» i 2012.

På det tidspunktet da Terje Rød-Larsens stiftelse mottok penger fra Epstein sto det følgende om ham i Wikipedia:

«By 2011 at least 40 girls aged 13 to 17 had come forward with similar stories, some saying Epstein sexually assaulted them during the massage.[10]« Det står også om pedofilidommen mot Epstein: «In June, 2008, after pleading to a single state charge of soliciting prostitution, Epstein began serving an 18 month sentence. Following his release he will be required to register as a sex offender [15]«

Dette visste naturligvis Terje Rød-Larsen. Man kan si hva man vil om den tidligere diplomaten, men at han ikke gjør bakgrunnssjekk på dem han møter, særlig når de gir ham penger, er ikke blant de tingene man kan si. Det er utelukket. Stanghelle skriver:

«Norges daværende FN-ambassadør Geir O. Pedersen har bekreftet at han møtte Jeffrey Epstein på «en arbeidsmiddag om Midtøsten». Det ubesvarte spørsmålet er hva i all verden en dømt sexforbryter uten Midtøsten-erfaring har å gjøre på en slik arbeidsmiddag? «

Rød-Larsens gode venn Geir O. Pedersen satt på pengesekken i UD da de bevilget penger til vennens stiftelse. Han deltok også på middagen med Epstein, skrev Dagens Næringsliv. At Pedersen også visste at det var en pedofilidømt de hadde møte med, er hevet over all rimelig tvil. Og de to herrene var ikke alene om å ta omfavne den dømte overgriperen.

Kronprinsesse Mette-Marit innrømmer at hun har hatt flere møter med den pedofilidømte Jeffrey Epstein i perioden 2011–2013. Hun har møtt Epstein flere ganger både i Norge og i USA, og hun møtte ham en gang i hans hjem i New York. Det var altså ikke et tilfeldig eller enkeltstående møte. Det var en serie med møter, og det gjør Epstein til en prioritert kontakt for Mette-Marit i perioden 2011–2013. Stanghelle forteller også om en annen nordmann som har spist middag med Epstein:

«Under en annen middag ble Kjell Magne Bondevik introdusert for Jeffrey Epstein. Den var i 2013, og den rause milliardæren inviterte Norges tidligere statsminister til et privat møte på sitt kontor. Der skulle det snakkes om pengegaver til Oslosenteret som Bondevik ledet. Under neste New York-besøk spiste han frokost med en stadig raus Epstein og de to ble enige om å følge opp saken.»

Elefanten i rommet – Mossad

Stanghelle stiller et spørsmål som han ikke besvarer:

«Det ubesvarte spørsmålet er hva i all verden en dømt sexforbryter uten Midtøsten-erfaring har å gjøre på en slik arbeidsmiddag?»

Svaret på spørsmålet ligger snublende nær, så nær at Stanghelle overser det: Epstein jobbet for Mossad, og Mossad hadde naturligvis interesse av å kople ham med Rød-Larsen og Geir O. Pedersen og UD. Og Mette-Marit og Bondevik.

Les: Tidligere israelsk etterretningsagent: – Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell jobbet for Israel

Les: Haaretz: Jeffrey Epstein var i økonomisk partnerskap med tidligere israelsk statsminister

Flere bindinger mellom Rød-Larsen og Epstein

Harald Stanghelle peker på at det er flere bindinger mellom Terje Rød-Larsen og den pedofilidømte Jeffrey Epstein:

«Terje Rød-Larsens IPI har flere bindinger til Jeffrey Epstein, dokumenterer DN. Blant disse er at Mort Zuckerman, en tidligere forretningspartner av sexforbryteren, har sittet i IPIs styre. Han omtales nå som styreleder emeritus på IPIs nettsider.

Et lite mysterium er dessuten hvem som tok regningen da IPI den 5. mai 2017 var vertskap for forestillingen «Oslo» på Vivian Beaumont Theather. Hele forestillingen var kjøpt opp og ble vist eksklusivt for tankesmiens gjester. 

Det var Terje Rød-Larsen strålende fornøyd med:

«Jeg føler meg virkelig beæret over å være med i fortellingen om denne historien, som gjenspeiler en så monumental episode både historisk og personlig.», siteres nordmannen i IPIs årsrapport.

Men hvem tok regninga for dette rådyre støntet? Se det nekter Rød-Larsen og IPI å uttale seg om.

Flere spor til Israel

Denne Mort Zuckerman som Stanghelle skriver om er milliardæren Mortimer Benjamin Zuckerman. Han er en helt sentral person i Israel-lobbyen i USA. Dette skriver John Mearsheimer og Stephen Walt i dokumentet The Israel Lobby and U.S. Foreign Policy i 2006. President George W. Bush utnevnte Zuckerman til å delta i sin «æresdelegasjon» til Israel i mai 2008. Han er dessuten omtalt av Israeal som som en av de 70 fremste amerikanske bidragsyterne til forholdet mellom USA og Israel.

Zuckerman er dessuten djupt involvert med en rekke sentrale maktorganer i djupstaten og finansinstusjonene i USA. Han har viktige posisjoner i Aspen Institute, JPMorgan‘s National Advisory Board, Council on Foreign Relations (som vi har omtalt som det egentlige partiet for overklassen i USA), Washington Institute for Near East Policy, det Soros-finansierte International Institute for Strategic Studies.

Taushet som strategi

Terje Rød-Larsen, som ellers er svært taletrengt på bergensk vis, og som sjelden lar en mediamulighet gå fra seg er nå «larmende taus», skriver Stanghelle.

«Nå er det et alt annet enn smigrende bilde som tegner seg av den kreative 72-åringen. Og den ofte så sprudlende bergenseren er larmende taus. Det er også IPI. Ingen vil åpne døren inn til dette mørke kapitlet der en norsk toppdiplomat aktivt har lukket øyene for sexovergrep ved å bidra til gjenoppbyggingen av Jeffrey Epstein.

Strategien er like åpenbar som velbrukt: Den er å gjøre seg utilgjengelig til mediene går lei av saken. Og så gå videre som om ingenting er hendt.

Men så enkelt bør det ikke være. Ikke for en tankesmieleder som i fjor mottok 4,5 millioner kroner fra det norske utenriksdepartementet til en virksomhet hvis nattside nå avsløres. For det bør sitte svært langt inne å gi norske skattekroner til tankesmier med en slik praksis.»

Det er jo den samme strategien Mette-Marit og hennes rådgivere på Slottet har valgt. Det er en kjip og udemokratisk strategi, men saka om Mette-Marits fortsatt uforklarte forhold til sexforbryteren Jeffrey Epstein viser at den virker. Det vet også ringreven Terje Rød-Larsen. Harald Stanghelle gjør sitt beste for at han ikke skal få dø i synden. All ære til ham for det.

Les også: Kronprinsesse Mette-Marits forklaring om kontakten med Epstein holder ikke

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
Forrige artikkelVest-Afrika kvitter seg med CFA-franc, men følger nissen med på lasset?
Neste artikkelNår statssekretærer blir generalsekretærer – bistandsorganisasjonene som statens forlengede armer
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).