Største streik i Frankrike på mange tiår

4
Streikeplakat fra landsorganisasjonen CGT

Fransk fagbevegelse har gjort 5. desember 2019 til sin store streikedag. Arbeidere og funksjonærer over hele landet er forbannet på Emmanuel Macrons «pensjonsreform» og prøver å stoppe den gjennom å streike så det merkes. To av tre franskmenn (66%) støtter streiken og fagforeninger for svært forskjellige yrker stiller seg bak den.

Det aller mest merkbare er at transportsektoren streiker. Særlig jernbanene, SNCF, og metroene, men også busser og flyplasser er tatt ut i streik. Ni av ti høyhastighetstog vil stå stille. 30 prosent av innenriksflyene vil stå på bakken. Den franske regjeringa sier at 55% av lærerne vil gå ut i streik.

Regjeringa til Macron hevder at den ikke er ute etter å redusere pensjonene, men at den vil «modernisere» pensjonssystemet og «skape større likhet». Beregninger viser imidlertid at med det nye systemet vil pensjonene bli redusert med 20%–40% skriver Mediapart.

Den franske regjeringa har rett i at pensjonssystemet er komplisert og at kan fortone seg uoversiktlig. Det er fordi det har blitt til gjennom en lang historie med faglig kamp og velferdsreformer, slik at det består av avtaler som er svært forskjellige. I noen sektorer oppnådde sterke fagforeninger gode pensjonsavtaler på seksti- og syttitallet. Det gjelder for eksempel jernbanene og deler av offentlig sektor der de kommunistiske fagorganisasjonene var svært sterke. Andre sektorer som var dårligere organisert oppnådde mindre.

Men likevel omfatter den tverrfaglige kampen et svært stort antall yrker med svært ulike avtaler. Bussjåfører, jernbaneansatte, lærere og advokater deltar i streiken. Den omfatter kjemisk og metallurgisk industri og er kort sagt en aksjon fra en fransk fagbevegesle som er mer samkjørt og enig enn på svært lenge. Og det gjelder slett ikke bare dem som er etablert eller de middelaldrende, også ungdommen og studentene støtter streiken, fordi de ser at reformen vil ramme dem, kanskje mer enn alle andre.

For de fleste deltakerne dreier det seg om en kortvarig streik, men noen fagforeninger har sagt at de ikke har satt noe sluttidspunkt for streiken.

Macron kom altså rett hjem fra et NATO-toppmøte som ikke var svært vellykket fra hans side til et land i opprør mot pensjonsreformene hans. Den eneste hilsenen han har til de fagorganiserte er at det er mobilisert 6000 politifolk til å håndtere demonstrasjonene.

Fransk økonomi er i laber forfatning. Offentlig gjeld er på rundt 100 prosent av BNP, arbeidsløsheten, og særlig ungdomsarbeidsløsheten er høy og utsiktene for vekst i økonomien er heller skral.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Mari says:

    Le roi de France a perdu la tête. Han er så desperate til å legge sitt stempel på landet at han gladelig ødelegger det.

  2. Legg nå merke til at dess verre forholdene utvikler seg innen EU,dess travlere har debattredaksjonen i Klassekampen med å trykke innlegg som anbefaler norsk medlemskap i EU - som i dag.
    Det som skjer i dag på den Svarte Torsdagen i Frankrike er jo knapt til å begripe og fører tankene hen til Sarkozys tale til det franske diplomatiske korpset,en lukket forsamling. Da som nå.
    Voltaire net fikk tak i talen og den ligger i arkivet der.
    Sarkozy sa følgende: Hvis ikke Frankrike klarer å nykolonisere sine gamle kolonier i Arabia og Afrika,vil Frankrike gå mot et økonomisk sammenbrudd. Det finnes ingen annen vei.
    Det er der Macron befinner seg nå. Som Bashar al-Assad har redegjort for: av de europeiske statene som har vært agressive i Syriakrigen,kommer Frankrike i en særklasse.
    Og nå har de utvidet sine koloniseringsambisjoner til Mali og Niger som er rike på strategiske mineraler så som lithium og gull,etc
    I og med at Frankrike leverer våpen til PKK-YPG og har gjort det lenge,befinner Frankrike seg i en stedfortrederkrig med Nato-Tyrkia. Mens nabo Tyskland håper på å utvikle Tyrkia til en kommende alliansepartner for Europahæren.
    Middelklassen i Norge setter nå sine håp til den fredsskapende EU-hæren.

  3. Da får en håpe at den norske funksjonærklassen og norsk middelklasse forøvrig får med seg dette, og innser at neo-liberal markedsøkonomi og globalisering med EØS/EU også rammer dem, ikke bare arbeider-klassen og svake grupper, og med det forstår at vi må ut av EØS/EU og si nei til overnasjonale avtaler.

    De som vil implementere neo-liberal markedsøkonomi har de samme ord-smedene uansett land når de skal ufarliggjøre avviklingen av velferdsstaten ser det ut til. Ord som “restrukturering”, “reformering”, “modernisering”, brukes også av våre politikere har vi sett. Demontering av velferdsstaten er ett av oppdragene politikerne har for den globale storkapitalen de representerer.

    Det er spesielt tydelig i de landene som har vært medlem av EU lengst, forskjellene blir større og større år for år, utelukkende på grunn av politiske beslutninger diktert av storkapitalen i kulissene. Enorme summer overføres fra lavere samfunnslag til overklassen.

  4. AnneBrit says:

    Det var på tide. De skulle ha satt på seg gule vester, for et år siden. Nå venter vi på politi-streiken.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere