Største streik i Frankrike på mange tiår

0
Streikeplakat fra landsorganisasjonen CGT

Fransk fagbevegelse har gjort 5. desember 2019 til sin store streikedag. Arbeidere og funksjonærer over hele landet er forbannet på Emmanuel Macrons «pensjonsreform» og prøver å stoppe den gjennom å streike så det merkes. To av tre franskmenn (66%) støtter streiken og fagforeninger for svært forskjellige yrker stiller seg bak den.

Det aller mest merkbare er at transportsektoren streiker. Særlig jernbanene, SNCF, og metroene, men også busser og flyplasser er tatt ut i streik. Ni av ti høyhastighetstog vil stå stille. 30 prosent av innenriksflyene vil stå på bakken. Den franske regjeringa sier at 55% av lærerne vil gå ut i streik.

Regjeringa til Macron hevder at den ikke er ute etter å redusere pensjonene, men at den vil «modernisere» pensjonssystemet og «skape større likhet». Beregninger viser imidlertid at med det nye systemet vil pensjonene bli redusert med 20%–40% skriver Mediapart.

Den franske regjeringa har rett i at pensjonssystemet er komplisert og at kan fortone seg uoversiktlig. Det er fordi det har blitt til gjennom en lang historie med faglig kamp og velferdsreformer, slik at det består av avtaler som er svært forskjellige. I noen sektorer oppnådde sterke fagforeninger gode pensjonsavtaler på seksti- og syttitallet. Det gjelder for eksempel jernbanene og deler av offentlig sektor der de kommunistiske fagorganisasjonene var svært sterke. Andre sektorer som var dårligere organisert oppnådde mindre.

Men likevel omfatter den tverrfaglige kampen et svært stort antall yrker med svært ulike avtaler. Bussjåfører, jernbaneansatte, lærere og advokater deltar i streiken. Den omfatter kjemisk og metallurgisk industri og er kort sagt en aksjon fra en fransk fagbevegesle som er mer samkjørt og enig enn på svært lenge. Og det gjelder slett ikke bare dem som er etablert eller de middelaldrende, også ungdommen og studentene støtter streiken, fordi de ser at reformen vil ramme dem, kanskje mer enn alle andre.

For de fleste deltakerne dreier det seg om en kortvarig streik, men noen fagforeninger har sagt at de ikke har satt noe sluttidspunkt for streiken.

Macron kom altså rett hjem fra et NATO-toppmøte som ikke var svært vellykket fra hans side til et land i opprør mot pensjonsreformene hans. Den eneste hilsenen han har til de fagorganiserte er at det er mobilisert 6000 politifolk til å håndtere demonstrasjonene.

Fransk økonomi er i laber forfatning. Offentlig gjeld er på rundt 100 prosent av BNP, arbeidsløsheten, og særlig ungdomsarbeidsløsheten er høy og utsiktene for vekst i økonomien er heller skral.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
Forrige artikkelAmerikansk dystopi: Profitt på de fattiges blod
Neste artikkelMacron anklager Tyrkia for å bruke IS-krigere i Nordøst-Syria
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).