oss 100 kroner!
Blod har blitt stor business i USA, og flere store korporasjoner kaster seg inn i kampen om blodmarkedet, skriver Alan Macleod i MintPress.
For store deler av verden er å donere blod en ren solidaritetshandling; en samfunnsplikt som de friske utfører for å hjelpe andre som er i nød. Ideen om å bli betalt for en slik handling vil bli betraktet som bisarr. Men i USA er det big business. Faktisk, i dagens elendige økonomi, der rundt 130 millioner amerikanere innrømmer at de ikke klarer å betale for grunnleggende behov som mat, bolig eller helsevesen, er kjøp og salg av blod av de få blomstrende industriene Amerika har igjen.
Antall innsamlingssentre i USA er mer enn doblet siden 2005, og blod utgjør nå godt over 2 prosent av den samlede amerikanske eksporten etter verdi. For å sette det i perspektiv, er amerikanernes blod nå verdt mer enn alle eksporterte mais- eller soyaprodukter som dekker store områder av landets hjerte. USA leverer hele 70 prosent av verdens plasma, hovedsakelig fordi de fleste andre land har forbudt praksis på etisk og medisinsk grunnlag.
Eksporten økte med over 13 prosent til 28,6 milliarder dollar mellom 2016 og 2017, og plasmamarkedet anslås å få «en strålende vekst», ifølge en bransjerapport. Flertallet går til velstående europeiske land; Tyskland kjøper for eksempel 15 prosent av all amerikansk blodeksport. Kina og Japan er også viktige kunder.
Og det er ikke de rike og de velstående som gir blod. Det er de fattige, de hjemløse, de uføre som blør for noen ekstra dollar i lommeboka. Omtrent 70% av blodgiverne opplever helseproblemer.
New York Times skriver om fattige folk som har gitt blod inntil 104 ganger på ett år og føyer til «dette er en 20 milliarder dollarindustri». Og plasmaprofitørene plasserer alltid blodgiversentrene i fattige bydeler sier forskeren Heather Olsen til NYT.
Omtrent halvparten av USAs befolkning er blakk. Folk har ikke penger på bok i et knipetak og 37 millioner innbyggere går sultne til sengs. Noen har funnet ut at de kan få litt ekstra penger å skjøte på de knappe ressursene på ved å selge blod. Og korporasjonene gjør som det heter i god gammel kommunistisk propaganda bokstavelig talt suger blodet ut av de fattige for å gjøre profitt.
