oss 100 kroner!
Etter at Frankrikes president Emmanuel Macron hadde erklært NATO for å være hjernedødt og Tyrkia hadde fordømt alliansens mangel på støtte, var ikke stemningen før alliansens jubileumstoppmøte den beste. Selv om alle later som om alliansen «er sterkere enn noen gang», er det ingen tvil om at den er inne i en eksistensiell krise.
Donald Trump gikk til motoffensiv mot Macron og kalte den franske presidentens uttalelser for «dypt fornærmende». Nettavisen skriver:
Trump langet ut mot Frankrike og mente landet ikke var i en posisjon til å kritisere NATO. Han viste til høy arbeidsledighet, gule vester-protestene og sa at landet har hatt et tungt år.
– Derfor kan de ikke gå rundt og si slikt om NATO. Ingen trenger NATO mer enn Frankrike. USA trenger NATO minst. Derfor er det svært farlig når Frankrike uttaler seg slik om NATO, sa Trump.
Men Macron ga seg ikke. «Macron sto fast overfor Trump,» skriver Le Parisien.
Det var i et intervju med det britiske magasinet The Economist at Emmanuel Macron sa at:
«Det vi opplever nå er at NATO lider hjernedøden!»
Les: Macron: – NATO lider hjernedøden!
NATOs hjernedød
Erna Solberg: – USA sviktet kurderne
Norges statsminister Erna Solberg, som har investert mer enn 13 milliarder norske skattekroner i å støtte terroristgruppenes krig for regimeskifte i Syria, er skuffet over at USA ikke støttet kurderne militært da Tyrkia rykket inn i Syria. Solberg markerer seg som sympatisør med SDF når hun sier til Dagbladet:
«Jeg mener kurderne ble sviktet, ja. Det synes jeg var vanskelig fordi de hadde vært en så viktig del av kampen mot IS.»
Likevel insisterer Solberg på at alliansen er sterkere enn før. – Dette må ikke forveksles med at Nato er svekket i Europa. Nato er betydelig styrket.
Og hvis styrke måles i militærutgifter, antall våpen og antall aggressive militærøvelser, så har både hun og Stoltenberg rett. Men det hjelper ikke mye med våpen hvis du ikke vet når og hvor og mot hvem du skal bruke dem. Macron har rett i at NATOs kjerne, artikkel 5, står på spill. Tyrkia påberober seg også NATO-solidariteten og mener at alliansen skal støtte deres kamp mot dem de kaller terrorister, nemlig PYD og PKK. Og der står altså alliansen fullstendig splittet.
President Recep Tayyip Erdoğan gir seg heller ikke
Tyrokias president Recep Tayyip Erdoğan, som har forlangt støtte fra NATO i kampen mot «terroristene» ga seg heller ikke. Foran toppmøtet forsøkte han å framstå som den mest alliansevillige av dem alle, og han fordømte Macrons uttalelse om alliansens «hjernedød». Men i virkeligheten var budskapet det samme. Uten støtte fra NATO til «kampen mot terrorismen» vil ikke Tyrkia støtte NATOs opprustningsplaner for Polen og Baltikum.
Tyskere flest ønsker mer samarbeid med Russland og Kina
En meningsmåling i Tyskland viser at tyske velgere ønsker mer samarbeid med Russland og Kina og mindre samarbeid med USA og Storbritannia. Meningsmålinga fra YouGov viser at 55% av tyskerne mener at landet må kunne forsvare seg uavhengig av USA. 49% av velgerne mener at USA bør trekke de 30.000 soldatene sine «helt (26%) eller delvis (23%)» ut av Tyskland. Bare 32% mener at troppene bør bli stående som nå.
Har framtida bak seg
Det er mulig at de europeiske lederne ikke skjønner det, eller at de ikke vil skjønne det, men den «NATO-solidariteten» de har investert hundrevis av milliarder i, eksisterer simpelthen ikke. Alliansen klarer ikke å være alliert og den spriker vilt i store og sentrale spørsmål. Donald Trump har gjort det klart at støtte er et pengespørsmål. Hans uttalelser viser tydelig at NATO er det som i mafiaspråk kalles en protection racket, den som betaler får beskyttelse, de andre ikke.
Macron ønsker seg ikke NATO, han ønsker seg en EU-hær med Frankrike i førersetet. Sterke kretser i Tyskland kan støtte ham i det første, men ikke i det andre. EUs sterkeste industrimakt, Tyskland, ser seg som den naturlige lederen. Men Tyskland sjøl står uten noen sterk og samlende leder.
En sentral årsak til problemene til NATO er naturligvis at de har tapt krigen mot Syria, samtidig som USAs og EUs politiske og økonomiske behov trekker i hver sin retning.
I en alder av 70 burde NATO ha pensjonert seg, men det liten grunn til å tro at det vil skje. Det militærindustrielle komplekset er avhengig av opprustning og krig, og det er allerede klart at det ligger an til mer krig om Afrikas ressurser, og der er både USA, EU og NATO inne. NATO-toppmøtet pekte også for første gang ut Kina som en»utfordring», uten at det er klarhet i om alliansen er alliert i hva den vil gjøre overfor Kina. USA hisser til krigsforberedelser, men EU vil helst samarbeide.
