oss 100 kroner!
Av George Chabert.
Nå er det offisielt: NATO er hjernedød, og ikke bare på grunn av sin generalsekretær, som ifølge den franske senator Christian Cambon var «helt koblet fra realitetene» under NATOs parlamentariske forsamling i London 11. og 14. oktober. Generalsekretæren hadde heller ikke noe å si da han nylig møtte Tyrkias president, som ønsker å kvitte seg med kurderne. Morsomt nok er generalsekretæren nylig kåret til «årets diplomat» av tidsskriftet «Foreign Policy».
Les: Macron: – NATO lider hjernedøden!
Det har lenge vært åpenbart for alle at forsvarsalliansen aldri har prioritert forsvaret av Europa. Da Warszawapakten fantes, passet NATO på å ikke gjøre noe dristig. Sovjetunionen kunne invadere Tsjekkoslovakia uten å bli forstyrret. Deretter var det NATO som invaderte Afghanistan og destabiliserte hele Midtøsten og deler av Nord-Afrika, noe Europa kommer til å betale dyrt for i mange, mange år.
NATO er flink til å få sine underordnede til å kjøpe flygende militært materiell made in USA. Den franske presidenten er klar over at for USA er NATO først og fremst «et kommersielt prosjekt», og for sin såkalte beskyttelse av Europa krever landet en «kommersiell eksklusivitet». Det vil ikke Macron akseptere. Tross alt produserer jo Frankrike like fine bombefly, og med tilbehør; bare spør folk på gata i Jemen!
Macron tror heller ikke at NATO «vil eksistere om fem år», slik han sa i en privat samtale for et par uker siden. Han foreslår derfor å bygge en «Europa-makt», selvsagt under fransk ledelse. Når Storbritannia forlater EU, blir jo Frankrike det eneste landet i unionen som har atombomber og nevneverdige militærstyrker.
I en pressekonferanse var Merkel, støttet av den «realitetsfjerne» generalsekretæren, rask til å forsikre at NATO hadde det bra. For Tyskland er alliansen nødvendig for å holde den franske dominansen i Europa i sjakk, og dette er langt viktigere for tyskerne enn den svært hypotetiske muligheten av en russisk invasjon. I motsetning til Tyskland har jo Russland et mer enn stort nok «Lebensraum».
Alt dette koker ned til en stor misforståelse som blir tydeligere for hver dag som går: Det europeiske samarbeidet burde aldri blitt overnasjonalt, og EU må igjen bli til EF, altså et europeisk økonomisk fellesskap. Charles de Gaulle var ikke i tvil om dette. Han hadde også forstått det problematiske ved NATO, og trakk derfor alt i 1966 Frankrike ut av forsvarsalliansens amerikanske ledelse. Dessverre tyder ingenting på at vi med det første kan forvente oss ledere av de Gaulles format i Europa.
Mye tyder derimot på at NATO faktisk kan bli nedlagt om noen få år, slik den franske presidenten nettopp spådde. I så fall vil det være en stor dag for Europa. Og pengene Europa da sparer, kan brukes i gjenreisningen av de landene NATO har bombet sønder og sammen.
Denne artikkelen har vært trykt som leserinnlegg i Klassekampen.
