MDG droppet gigantisk klimaløfte i eget budsjettforslag

0
MDGs Unn Bastholm ville nok fått stor applaus i finanskretser for en gave på 65 milliarder. Portrett: Foto: MDG. Bakgrunn: Shutterstock.

MDG lovet klimastreikende barn og egne velgere 65 milliarder kroner til FNs klimafond i flere år fremover. Det står det ikke noe om i partiets alternative budsjett. Dette skriver NRK og fortsetter:

«Miljøpartiet de grønne sier de vil overføre 65 milliarder kroner i året fra Statens pensjonsfond utland, det såkalte Oljefondet, for å putte pengene i FNs klimafond.

Likevel droppet de sitt eget gigantiske klimaløfte da de la frem sitt alternative budsjett.

Dette er forklaringen fra partiets stortingsrepresentant Une Bastholm:

– Vi er ikke i stand til å vise hvordan vi kunne brukt de 65 milliarder kronene. Det ville vært mer forvirrende å vise i budsjettet at vi tar pengene fra Oljefondet og inn på statsbudsjettet, for vi ville ikke visst hvordan vi skulle fordelt pengene.«

Men det står da vitterlig at partiet ville fremme et slikt forslag – og hva pengene skulle brukes til, nemlig:

«(…) i forbindelse med statsbudsjettet for 2020 fremme forslag om å overføre 65 mrd. kroner fra Statens pensjonsfond utland til FNs grønne klimafond.»

Partiets nasjonale talsperson Arild Hermstad gjentok dette til Aftenposten i september i år. Der tok han til orde for at Norge skulle overføre 65 milliarder kroner per år i mange år fremover.

MDG har altså på noen få måneder dumpet sitt eget løfte til velgerne, og ikke så lite løfte heller. Selv for MDG må jo 65 milliarder kroner være en del penger. Men Bastholm mener at vi likevel skal ha tillit til partiet fordi:

«– Alle forslag og lovnader er like mye verdt uansett om man har det med i sine alternative budsjett. Det man vet med MDG er at man får et parti som setter klima og miljø fremst. Grunnen til at velgerne vet at vi kommer til å levere på dette, er at vi er i politikken fordi vi mener det er en stor klimakrise og at vi har et ansvar.»

Så da så. Sjøl om MDG ikke fulgte opp dette løftet nå, skal vi ikke være sikre på at det ikke kommer tilbake i en annen form. Forslaget om å overføre 65 milliarder kroner til FNs «klimafond» er et forslag om å stille disse direkte til disposisjon for global finanskapital, for hvem er det som er «FNs spesialutsending for klimaaksjon»? Inntil nylig var det milliardæren Michael Bloomberg. Men da han trakk seg i forbindelse med at han stiller til nominasjonsvalget for å bli presidentkandidat i USA har FN oppnevnt den avtroppende sjefen for Bank of England, den tidligere Goldman Sachs-mannen Mark Carney, som Blooombergs etterfølger.

Carney er en av den globale finanskapitalens store strateger, så han ville nok vite hvordan han skulle anvende en FN-gave fra Bastholm & co.

«Klimadommer»

En av de måtene MDGs tanke kan gjenoppstå fra asken på er i form av internasjonale «klimadommer». Vi fikk en forsmak på dette da Nederlands høyesterett dømte Nederland til å kutte sine klimagassutslipp med minst 25 prosent innen 12 måneder. Dette vil Nederland naturligvis ikke klare, og da er veien åpen for å ilegge landet en bot i milliardklassen som naturligvis vil bli overført til FNs «klimafond» eller liknende.

Dette vil antakelig danne forbilde for en serie slike saker. NRK skriver:

Klimasøksmålet i Nederland har allerede inspirert klimasøksmål i en rekke land, blant dem Belgia, Canada, Colombia, Irland, Tyskland, Frankrike, New Zealand, Storbritannia, Sveits og Norge, og mot EU.

Dette er samtidig en forsmak på «global governance» med «klima» som påskudd, der nasjonalstatenes sjølråderett skal overkjøres i den gode saks tjeneste for å bli underkastet FN, som igjen er integrert med milliardærklubben World Economic Forum.

Dette skjedde gjennom en formell avtale som ble undertegnet 13. juni 2019 der FNs generalsekretær António Guterres og grunnleder og leder for WEF, Klaus Schwab, skrev under på en partnerskapsavtale blant annet for å finansiere Agenda 2030. World Economic Forum er interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden.

Mer enn 200 organisasjoner har undertegnet et opprop mot denne partnerskapsavtalen fordi de mener den «beveger verden farlig i retning av en privatisert og udemokratiske global governance» sier Gonzalo Berrón i Transnational Institute.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
Forrige artikkelHjem til jul
Neste artikkelSør-Korea avviser USAs krav til deling av militære utgifter