Hvorfor svikter store deler av venstresida i energipolitikken?

44
Vindturbiner i solnedgang. Hvorfor er venstresida så blåst i energipolitikken? Foto Anton Petrus, Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Ingen politiske partier i Norge har klart å utvikle en energipolitikk som er god og hensiktsmessig for folk flest. Alle partier har stemt for flere eksportkabler til EU, alle – bortsett fra Rødt – har stemt for flere vindturbiner i Norge og alle har stemt for de «smarte» strømmålerne og dermed også for den nye «effekttariffen» som vil bli installert i 2021.

Anarki og mangel på styring er det grunnleggende prinsippet i høyresidas energipolitikk. «Gründerne» får frie tøyler bare de krever mye energi og store subsidier og skatte- og avgiftslette, uavhengig av om de fronter vindkraftselskaper eller internasjonale datasentra. – Det er Frp som har styrt energipolitikken etter Sps fiaskoperiode under Stoltenberg. Man skal ikke la seg bløffe av at Frp sentralt tillater Frp-politikere lokalt (av og til også enkelte sentrale politikere) å argumentere mot vindkraft parallelt med at Frp-statsrådene gjennomfører regjeringens meningsløse energipolitikk med hard hånd. Typisk Frp også i andre saker: Retorikk og politisk handling befinner seg i hver sin virkelighet. – Krf er det eneste regjeringspartiet som så vidt har bidradd litt med motforestillinger mot vindkraft i Norge, foreløpig uten synlige resultater. Men hva med venstresida?

Aps energipolitikk likner på Høyres, Aps energipolitiske talsperson, Espen Barth Eide, kunne selvfølgelig ha vært energiminister hos Solberg. Ap og H er enige om det meste, men klarer som regel å finne litt politisk småtteri å «krangle» om.

SV er dessverre ikke stort bedre enn Ap. I praksis er partiet for flere eksportkabler, flere vindturbiner og dyrere strøm til folk flest. Jeg tror ingen lar seg lure lenger av at Lars Haltbrekken kommer fra Naturvernforbundet og at Kari Kaski kommer fra «miljøorganisasjonen» Zero. Jeg synes litt synd på Arne Nevra og på Torgeir Knag Fylkesnes. MDG er litt mer tvetydig når det gjelder vindkraft, men ikke når det gjelder kabler til EU og ønsket om at strømprisen til folk flest bør bli vesentlig høyere. Og Rødt er så nytt på Stortinget at partiet har unngått å tabbe seg ut, men det er i alle fall positivt at Rødt har tatt et prinsipielt standpunkt mot vindkraft i Norge. Og så har vi Klassekampen som hver dag (på forsida) reklamerer med å være «Venstresidas dagsavis», men som i realiteten er blitt så reaksjonær og bakstreversk i klima- og energipolitikken at redaktøren og de fleste journalistene ikke klarer å løfte blikket ut over nesa til Zero-Holm. Hvorfor er det blitt slik?

Svaret er ikke så veldig komplisert. Det dreier seg om venstresidas ufattelige misforståelser av tiltakene i klimapolitikken. Venstresida innbiller seg fullt og fast at norske vindturbiner og eksportkabler vil kunne bidra til reduserte klimagassutslippene i verden. Venstresida har latt seg bløffe av høyresida (inkludert Zero og Natur og Ungdom) til å tro på to mål i norsk politikk: Dels at Norge må fullelektrifiseres for å fjerne bruken av fossil energi, og dels at veksten i Norge og verden må fortsette, riktignok som «grønn vekst» (som er helt urealistisk). Begge deler trenger mye energi, og da finnes angivelig bare ett alternativ, nemlig mye vindkraftutbygging i Norge.

Venstresida har vel innerst inne skjønt at reduserte klimagassutslipp bare er mulig dersom den fossile energiproduksjonen reduseres. Men ettersom politikerne samtidig har resignert og slått seg til ro med at redusert fossilproduksjon i praksis ikke er mulig, tyr man til «klimatiltak» som kun raserer natur og som også er ødeleggende økonomisk sett for befolkningen i Norge.

De globale CO2-utslippene bare øker fra år til år. Kilde: Wikipedia. Tomastvivlaren , CC BY-SA 4.0

Venstresida makter verken å dokumentere eller å sannsynliggjøre sine klimatiltak. Klimagassutslippene i verden bare øker og øker for hvert år, og det eneste venstresida har å bidra med er flere vindturbiner (og med at turbinene bør eies av Norge – ikke av Tyskland!). Men målet om fullelektrifisering av Norge betyr slett ikke at all fossil energi må erstattes av fornybar energi. De klimamålene som er satt i Paris-avtalen, krever ikke mer av Norge enn at vi kan elektrifisere det som trengs med det kraftoverskuddet vi har. Økt biltrafikk trenger ikke være et framskritt, selv om veksten skyldes økt bruk av el-biler.

Det er mindre enn to år til neste stortingsvalg. Politisk interesserte må nok gjøre en formidabel jobb i alle partier om det skal bli endringer i energipolitikken.

Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Johnny Johnny says:

    KrFs landsmøte var en rå maktkamp, og pressefolk ble vitne til to politikere som gjorde hva de kunne for å få politisk makt. Den intense maktkampen i arbeiderpartiet viser det samme, politikerne kan gå svært langt for å klatre til topps. Hvis denne kampvilligheten skyldes ideologi eller ønsket om å tjene sitt land har jeg “en viss forståelse” for denne maktkampen.

    Men, hva gjør disse menneskene når de endelig kommer i posisjon og får politisk makt?
    Jo, den politiske makten gis bort, til EU og store multinasjonale selskaper!

    Hvorfor gir politikerne bort den politiske makten de har kjempet så hardt for?
    Får politikerne personlige fordeler når de avgir myndighet til EU og store utenlandske selskaper?

  2. Avatar for Gunnar Gunnar says:

    Hvorfor svikter store deler av venstresida i energipolitikken?

    Vi snakker globalisering. Et ord som egentlig betyr næringsinteresser på friere eksos. Globalisering går inn i nytalen sammen med vindmøllepark (norsk villmark ofret til vindindustri), slam lagune (åpent deponi for kloakk) etc. Globalisering er hyggeligere å ha i munnen både for høyre- og venstresiden.

    Ser vi på handlingene og resultatet av handlingene i stedet for på ordene, virker det dessverre som svaret på Handegårds spørsmål er enkelt. Energipolitikk er ikke et prioritert mål for venstresiden (eller høyresiden). Personlig karriere er.

    Etter som næringsinteresser på fri eksos allerede er godt etablert som strategi for norsk politikk, er støtte til denne strategien forutsetningen for personlig karriere. Ikke bare i det private næringsliv, men også i det offentlige der mange på venstresiden med god utdannelse har sine karriereplaner.

    Under vekten av slike krefter klapper som vi ser fornuften sammen: Politikere og tilhengere med håp om karriere tror på klimakrise utløst av fossilt brensel, freder norsk oljeutvinning og … bygger møller og ruller ut ledninger.

    Det som starter med en påstått ødeleggelse utløst av næringslivet ender med garanti til næringslivet om å få fortsette med det pluss et par nye arenaer å ødelegge.

    Det er mer enn energipolitikken og norsk natur som blir sviktet. Nevn en eller annen verdi som står i veien for den frie eksos og som trenger vår støtte for å overleve, og det står en sverm og tripper etter å få tråkke den ned.

  3. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Fordelen kan begrense seg til å ikke få skittentøyet sitt hengt ut i all offentlighet. De fleste av dem har samlet en diger dunk. Et langt liv preget av barer og hotellrom, gjør lett det med folk. For ikke å snakke om yrkes-sykdommen alkoholisme. Det har de til felles med sine svire-brødre, journalistene.

  4. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Derom kan det ikke være tvil. Jeg er gift med en, og han har klaget over for billig strøm, siden han kastet seg på klimatrusselen, som erstatning for økonomikken som hadde dupert han. Nå har han nok med å betale regningen. Mattematikk har aldri vært hans sterke side.

  5. Avatar for SHO SHO says:

    Man skal ikke se bort fra at det tyske EnergieWende har fungert som et forbilde for ganske mange politikere og organisasjoner i hele Europa. Man forventer at Tyskland nærmest av tradisjon gjennomfører fornuftige tiltak. Men har disse politikere og organisasjoner forstått at denne tyske politikk nå har havarert og det med store og alvorlige kostnader for Tyskland?

  6. [quote=“AnneBrit, post:8, topic:4910, full:true”]

    Derom kan det ikke være tvil. Jeg er gift med en, og han har klaget over for billig strøm, siden han kastet seg på klimatrusselen, som erstatning for økonomikken som hadde dupert han. Nå har han nok med å betale regningen. Mattematikk har aldri vært hans sterke side.

    Auke Long, Statnetts nederlandske leder gikk nylig ut og advarte om at hvis nettleien(e) stiger for mye i framtida vil mange velge å gå “off-grid”. Det ligger bak betalingsmur på TU, men det viktigste han sa var:

    Med solceller og batterier kan kundene koble seg av nettet. Derfor er ikke nettbransjen lenger et monopol, sier Statnetts konsernsjef, Auke Lont. Han mener at nettkostnadene må kuttes ved hjelp av ny teknologi, og at nettleia må fordeles på en annen måte.

    Jeg tror han har et poeng. Det er mange som bruker lite strøm (som f.eks jeg) som likevel får høye regninger hvis man ser prisen per kwh. Per i dag er det lite lønnsomt å spare noe særlig på strømmen i hvert fall ned til et veldig lavt nivå, og bruke alternative oppvarmingsløsninger.

    Når effekttariff og timespris på strøm innføres i Norge vil mange få sjokk eller måtte omstille seg kraftig. Endel som har muligheten vil jeg tippe vil koble seg av nettet bare de økonomiske incentivene blir “gode” nok, mao. forverring av nettleie, kraftpris og vilkår.

  7. Avatar for Geirijo Geirijo says:

    Store deler av venstresiden svikter IKKE i energipolitikken!

    Det er først og fremst høyresiden som gjør det, med omtrent 100%. Ap er ikke noe godt eksempel, for de støtter stort sett Høyres EU-styrte energipolitikk, men like fullt er ikke Ap like ille som høyresidens partier.

    SV, Sp, Rødt og MDG er mange hakk bedre enn høyresiden pluss Ap. Ingen av dem er perfekt og har stort forbedringspotensiale, men i det minste er viljen til stede, selv om det er store mangler ved kompetanse og ferdigheter relatert til energi også i de partiene.

    Det er mange etablerte misforståelser, og mye villedning og desinformasjon som må ryddes opp i. Blant annet knyttet til vekst. Det vi ikke kan planlegge for fremtiden er mer vekst. Veksten må ned for det aller meste, og det er fullt mulig ved omstilling fra fossil teknologi til grønn teknologi, uten at brukerne av energi vil føle noe stort tap ved det. Snarere tvert imot.

    Den fossile teknologien har svært liten virkningsgrad. En bensinmotor nyttiggjør seg kun av 25% av energien produsert til fremdrift av bilen. Resten av energien produsert tapes i form av varme og friksjon m.m. Det er med andre ord 75% av energien produsert som er bortkastet. Når man så legger til hvor mye energi som har vært brukt for å produsere oljen, fraktet den til et raffineri for å produsere bensin, og så frakten igjen til en bensinstasjon for at bensinbilens tank skulle fylles. Så er den totale virkningsgrad av fossilt brennstoff for å skape fremdrift for en bensinbil et eksempel på ekstraordinært sløseri med energi. En dieselbil er bedre i denne sammenligning, fordi virkningsgrader der er i utgangspunktet 38-40 prosent. Men like fullt er mer enn 60 prosent sløseri. Regnes med all energi forbrukt før tanken fylles på en dieselbil, blir sløseriet med energi enormt også for en dieselbil.

    En el-motor har mer enn 90% virkningsgrad. I en elbil går endel tapt. men det regnes med at 85 prosent er en normal virkningsgrad, som kan forbedres ved hjelp av ulike tiltak, spesielt programvare for optimal kjørestil m.m., slik at en virkningsgrad opp mot 90 prosent antas å være mulig også for en el-bil. Med andre ord er det langt mindre sløsing med energi produsert. Derfor er det lett å se at vekst i energi produsert ikke er nødvendig. Man kan tvert imot mer enn halvere energi produksjonen, når omstillingen til grønn teknologi er gjennomført.

    All grønn energi kan produseres lokalt. Den kan bli kortreist, slik at lite energi produsert tapes ved overføring over lange avstander i et strømnett. Hvor stor den besparelsen kan være vet jeg ikke, men det er minst 20 prosent, og sannsynligvis langt mer.

    Det er noe med hele energi debatten som behøver en mental omstilling blant bilister, forbrukere, og politikere. Omstillingen representerer fantastisk mange muligheter, ikke minst til mye billigere energi enn sløseriet som den fossile energiproduksjon og tilhørende logistikk og nettverks distribusjon medfører.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

36 flere kommentarer

Deltakere