Fritt skolevalg – uforenlig med nærskoleprinsippet

8
Illustrasjon: wavebreakmedia, Shutterstock
Frode Bygdnes

Av Frode Bygdnes.

Regjeringa presser fylkene til å innføre fritt skolevalg. Det er overstyring av lokalpolitikerne som har ansvar og kjennskap til den videregående skole i fylket.

Fritt skolevalg er bare fritt for de elevene som har gode karakterer i teorifagene, dvs de skoleflinke. For opptaket vil basere seg på karakterer. Fritt skolevalg kan bare fungere dersom en fjerner karakterene fra skolen.

Nå vil vi få A og B skoler. De skolene som får godt renommé, vil få flere søkere med gode karakterer. De andre skolene vil få de elevene som har dårligere karakterer. Denne sorteringa av elever er samfunnsmessig betenkelig. Det beste for elevene er å møte medelever fra alle samfunnslag og møte medelever med forskjellige evner. I det lange løp er vår sivilisasjon tjent med integrering, ikke segregering.

For mange elever vil dette få katastrofale konsekvenser. Er nærskolen en populær skole, vil en skoletrøtt elev med dårlige karakterer måtte reise bort for å få et tilbud. Vedkommende vil miste den støtten som foreldre kan gi hvis hybel eller internat blir løsninga. Kan eleven dagpendle, blir han/hun påtvunget ekstra reisetid og skoledagen blir urimelig lang. I begge tilfellene vil faren for frafall øke. Opphoping av karaktersvake elever skaper problemer og svekker læremiljøet. Dette opptakssystemet straffer elever som sliter på skolen.

Dessuten står distriktsskolene i fare. De skal bare miste noen få elever før linjene er truet. Med færre linjer blir skolen kostbar å opprettholde. Distriktsskolene trues med nedleggelse når de mister elever. Med færre skoler tvinger vi ungdommen til å flytte inn til de største byene. Så er det nok dette som er Høyreregjeringas mål. Tvinge ungdommen til byene for å gå på skole. For vi veit at ungdommen slår seg gjerne til der de går på skole.

Å bygge ned distriktsskolene fører også fort til nedbygging av yrkesfagene. Det er billigere å undervise i teorifag enn i yrkesfag. De første linjene som fjernes blir yrkesfag. Å redusere mangfoldet i yrkesfagene, betyr også at vi får en ubalanse mellom elever som søker lærlingeplass med næringslivets mangfold. Populærfagene får for mange lærlinger og de fleste fag blir stående uten lærlinger.

Vår oppgave som politikere er å sikre nærskolene. Vi har alt å vinne med at vgs-elevene kan få bo heime lengst mulig. Vi må sikre elevene en rett til å gå på sin nærskole. Vi må gjøre alle skolene så gode at det ikke er noe å velge mellom. Vi må utnytte det mangfoldet som er i dette storfylke med et varierende skoletilbud.

Frode Bygdnes


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. kjell108 says:

    Jeg ser ikke noe problem med at klassene blir mere homogene. De som ikke er interessert møter andre som ikke er interessert -> felles verdier

    At de motiverte skal lide seg gjennom en lærer som må fokusere på umotiverte … hull i hodet

    Videregående er ikke verre enn at noen kan fullføre det på halve tiden -> ikke kaste bort tid og penger

  2. kjell108 says:

    “At lykken ikke er fullkommen skyldes en liten gruppe mennesker som er annerledes enn de “vanlige” fabrikkproduserte. Mellom disse avvikerne og det ellers knirkefrie samfunnsmaskineriet oppstår det en uovervinnelig konflikt.”

    I min familie er alle ulike. Ikke engang to er like (fra out of the box meg selv til beste borgerskap) (fra knapt å få en jobb på REMA til å få jobb i den amerikanske kongressen)

    I arbeidslivet gjelder andre regler enn skole. De som jobber på bilverksted får verdi etter hvor flink med bil de er. Det er det verkstedet lever av (når man får tilbake bilen med samme problemet som da man leverte den inn -> man føler seg lurt)

    På et sykehjem er det omsorgsevne som teller. Jeg ser forskjell fra pleier til pleier, og betaler gjerne tusener til de som er flinke med pårørende [kineser er best, en annen kultur]… men det er ulovlig. Det må være “ubetydelig gave”

  3. SHO says:

    Man skal ikke se bort fra at dagens karakterbaserte opptakssystem (feilaktig kalt fritt skolevalg) bidrar til å skape eliteskoler og dermed styrker elitetenkningen i det norske samfunn, noe som er helt i samsvar med Høyres ideologi. Når pengene samtidig skal følge elevene betyr det at man mangler penger til ekstra tiltak på de skoler hvor elevene sliter mest.

  4. kjell108 says:

    Skolens funksjon er å differensiere til yrker. Så mye nyttig lærer de ikke, men de blir differensiert.
    Du forslår at det skal være omvendt.

  5. SHO says:

    Personer kan ha større potensiale enn hva du tror. Men de må hjelpes frem, stimuleres og gis tid. I et høyteknologisk samfunn trenger vi å ha mange dyktige og engasjerte mennesker. Man kan ikke selektere bort folk til yrker som ikke lenger finnes her i landet.
    Jeg slet mye i sin tid på skolen, men jeg tok ekstraundervisning, gikk ekstra år, til slutt tok jeg universitetsutdannelse og ble IT-sjef i et større selskap. Det finnes håp for flere enn hva du tror.

  6. kjell108 says:

    Vi har en it-mann i familien … som hjalp til når universitetslærerne ikke skjønte, og som rydder opp i bedriften. Samboer er lærer i eget morsmål (nordisk). Hun tjener mere. Minst kompetanse -> tjener mere

  7. kjell108 says:

    Hunter Biden hadde null kompetanse på Ukraina (språk) og oljebusiness. Fikk $50.000 for det (vet ikke om det var per måned eller ikke)

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere