Hvem er den uansvarlige, Bent Høie? En presis analyse fra Nordlys.

101
Bakgrunnsbilde. Shutterstock

Avisa Nordlys gir en helt presis diagnose av forholdet mellom regjeringa ved helseminister Bent Høie og folk i Nord-Norge:

«… grunnen til at Høie har mistet tillit i Nord-Norge er at luftambulanse-skandalen er en av flere saker som fører til at samfunnstilliten bryter sammen i Norge. Helseministeren forsvarer en liberaliseringsvandalisme som demonterer livsviktig kompetanse, og en tjeneste som i årevis har fungert som en klokke for nordlendingene.»

Og det er nettopp slik det er. Luftambulanseskandalen er alvorlig, men den kommer i en skur av annen elendighet som Solberg-regimet pøser ned over folket, og ikke minst over folket i utkantene – og spesielt i Nord-Norge. Og det gjøres med en slapp arroganse som viser at de ikke har den minste respekt for folk eller i det hele tatt er villige til å ta folks bekymringer, problemer og frustrasjoner på alvor.

Og statsministeren sjøl er mest opptatt av å bestikke ulike lands FN-delegasjoner for at hun skal få en plass i FNs Sikkerhetsråd. Det at hun dessuten øser milliarder av skattekroner ut over kloden samtidig som hun og hennes regime strammer inn og skjærer ned her hjemme er også noe som irriterer folk kraftig.


KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for Anki Anki says:

    Tja. Man kan jo undre seg over hvor lang tid det skal ta før i hvert fall noen skjønner at målet er å avfolke bygdene og samle hele sauegjengen i såkalte “smarte” byer. Dette har vært varslet i flere tiår. Og alt sauene gjør er å “miste tilliten”. Vi får som fortjent :slight_smile:

  2. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    En kapitalsterkt amerikansk familiebedrift (elite) jobber med å gjøre hele Bodø til “smart village”

  3. Avatar for SHO SHO says:

    Saken viser hvor farlig en slik konkurranseutsetting egentlig kan være. Det tar tid før en ny operatør klarer å stabilisere en såpass komplisert tjeneste som dette. Det kan ta flere år før en tjeneste som dette fungerer feilfritt etter et operatørskifte. Babcock kan oppdage at lønnsomheten blir mye lavere enn hva de først regnet med, eventuelt kan de oppleve økonomisk underskudd og muligens konkurs. Til alt hell eksisterer fremdeles den gamle operatøren og kan overta driften hvis det skulle bli for ille.

    Man skal huske på at både VeiReno og RenoNorden gikk konkurs. (VeiReno gikk konkurs pga anbud i Oslo og deres søppeltømming i Vestfold og Akershus ble samtidig også lagt ned, mens RenoNorden var en veldig stor konkurs og søppeltømming i hele Norden - Norge, Sverige, Danmark og Finland - ble lagt ned som følge av denne store konkursen). I en slik situasjoner som dette må det offentlige stille opp og ta det fulle ansvar for tjenesten, et privat foretak har minimalt med ansvar når en konkurs inntreffer (i England heter selskapsformen fra gammelt av Ltd som betyr Limited Responsibilty - mens offentlige myndigheter derimot har Full Responsibility).

    Og hva skjer hvis verden skulle gå inn i en lavkonjunktur. Kan man feks oppleve at slikt som privatisert drift av norsk jernbane kan få alvorlige økonomiske problemer med lønnsomheten fordi at passasjerantallet øker mindre enn først antatt eller rett og slett avtar?

    Om noen år så skal luftambulansetjenesten igjen legges ut på anbud. Og vi risikerer da å få hele dagens skandale i reprise på nytt og på nytt og på nytt …
    Til slutt må vi da ha klart å lære noe av dette.

  4. Avatar for Valgeir Valgeir says:

    Det er slik allerede i Frankrike. Kanskje også de fleste Europeiske land for alt jeg vet, men jeg har sett det overalt i Frankrike. De har fortsatt vill natur fordi alle bor i villages. Det enslige hus er en raritet der. Og dette gjennomføres med bolig regler.

  5. Men så er Frankrike tradisjonekt bygd opp etter landsbymodellen, på same vis som Tyskland og England. Her i landet har det aldri vore så vanleg med den typen busetnad. Her busette folk seg i bygder og grender, som låg inndelt i “vald”, med større avstand frå gard til gard. Landsbyen var skipa slik at alle budde rundt eit felles tun, og delte på markene rundt. Her i landet har inndelinga av dyrka mark vore underlagt den einskilde garden. Det er dermed historisk ukorrekt å “byggje om” Noreg etter fransk modell.

  6. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Gårdene lå tradisjonelt i klynge her også, inntil den store jordskifte-reformen.
    Alle gårdene som bærer samme navn som vår, hadde våningshus som ble bygd på 1820-tallet. Akkurat som alle gikk fra å være leilending til selveier, hundre år tidligere. Det var mange fordeler med å klumpe seg sammen- særlig om vinteren.
    Vi har ei regle om det - som beskriver fire gårder som ligger temmelig spredt i dag:
    Opemmin, kvittemmin, bangja og kål, ligg i ein einaste vål.

  7. Spørsmålet er om du no blandar landsby og klyngetun. Jordinndelinga var annleis enn i ein tradisjonell europeisk landsby, sjølv om gardsinndelinga i klynge var vanleg på heile Vestlandet og i sørvest (Lista). Dei austlandske bruka delte seg opp på anna vis. Dermed er gardane i Telemark spreidde over eit stort område med god avstand mellom, sjølv om dei kunne vera under fellesnemninga “grend”. Alle Gøytilsgardane i Eidsborg, fem eller seks av dei, ligg dermed med temmeleg god avstand til kvarandre, men grend er dei okkesom. Det same gjeld gardane i Hallingdal. Desse er eldre enn den eventuelle “jordreforma”, og rydda langt attende i tid.

  8. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Sikkert - jeg kan ikke helt se forskjellen. Sammenklumping er sammenklumping for meg. Vi ble spredt ved lov, de er sikkert samlet ved det samme.
    Men hvis du tror at klyngetun er en kuriositet begrenset til Vestlandet, så kan jeg fortelle deg at du ikke vet noe særlig om det. Jeg bor i Trøndelag og det var vanlig praksis her. Selv om de fleste delte gårdsnr. (de er yngre enn matrikkelen fra senmiddelalder), finnes det også mange eksempler på “klyngetun” som er eldre enn det. Som i regla, jeg siterte.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

93 flere kommentarer

Deltakere