Syria: Den strategiske hovedveien fra Aleppo mot øst er frigjort

0
Den syriske hæren har for første gang på mange år kontroll over den strategisk viktige hovedveien M4 fra Aleppo til grensa mot Irak. Foto: Sana

Den strategiske hovedveien M4 fra Aleppo til Hasakah i øst er frigjort og under kontroll av den syriske hæren. Dette er første gang på mange år at denne livsnerven er under syriske myndigheters kontroll. M4 kan komme til å spille en viktig rolle i toveishandelen mellom Iran og Syria via Irak. Internt i Syria betyr det at den viktigste transportveien fra jordbruks- og oljeområdene i nordøst til industribyen Aleppo er gjenåpnet. Se også en videopresentasjon her.

På dette kartutsnittet fra Southfront ser man tydelig M4 som løper fra vest til øst fra Aleppo. Det lyseblå området i midten er under kontroll av Syrias hær og patruljeres sammen med russisk militærpoliti. Kartet gir inntrykk av at området øst for dette er fullstendig under Tyrkias kontroll, men det stemmer ikke. Syrias hær har kontroll over byen Qamishli som ligger i denne sonen og i områdene øst og vest for denne byen.

Dette kartutsnittet, også fra Southfront, gir et riktigere bilde av situasjonen:

Kartet viser at den syriske hæren har kontrollen i Qamishli og langs veiene rundt byen helt fram til grensa mot Irak, samt i grensesonen mot Tyrkia. Dette samsvarer også med tidligere rapporter.

En viktig milepæl er nådd, takket være Sotsji-avtalen mellom Russland og Tyrkia. Det betyr imidlertid på ingen måte at situasjonen er normalisert. Nord for M4 er deler av grenseområdene under kontroll av Tyrkia og deres armé av terrorister, og USA har baser ved oljefeltene som de bruker dels for å stjele olje, dels for å hindre Syria adgang til egne ressurser og dels for å beholde en fot innenfor for å ha ei hand på rattet når Syria framtid avgjøres.

Tyrkiskstøttede terrorister prøver å hindre den syriske kontrollen over M4, og det kommer meldinger om at de angriper sivile som bruker veien.

Det gjenstår å frigjøre M4 fra Aleppo og vestover. Der går veien gjennom Idlib-provinsen fram til Latakia ved Middelhavet, så frigjøringa av denne veien og forbindelsen sørover via M5 til Damaskus forutsetter at terroristene i Idlib også blir nedkjempet. Alt tyder på at det også vil skje, men ikke uten en komplisert og hard kamp mot de NATO-støttede al-Nusrastyrkene dere og de tilsvarende tyrkiskstøttede terroristene i området. Terroristene i dette området har gjennom mange år også fått omfattende støtte fra det norske Solberg-regimet.

Dette kartutsnittet viser hovedveien M4 mellom Aleppo og Latakia og M5 sørover i retning Damaskus.

Situasjonen er altså at Syria fortsetter å frigjøre den nordøstlige delen av landet bit for bit, og at de oppnår viktige framganger. Men det skjer samtidig som Tyrkia og deres allierte på den ene sida og USA og deres allierte på den andre sida, gjør sitt ytterste for å sabotere denne framgangen og gjøre den så smertelig og langtrukken som mulig.

10. desember 2019 kunne nyhetsmedier melde at russiske styrker for første gang rykket inn i byen Raqqa. Den har jo vært under kontroll av USA og deres allierte SDF-styrker siden den ble bombardert sønder og sammen av USAs flyvåpen. Russland gjør dette på oppdrag fra Syria, og har dermed folkeretten på sin side, og det bereder grunnen for at Syrias hær kan ta kontroll også over Raqqa.

Det vi også sjelden får høre eller se i norske medier er at i store deler av Syria har livet vendt tilbake til normalen. Områder som har vært ødelagt er ryddet og bygd opp igjen, slik som denne basaren i Aleppo:

YouTube player

I disse førjulstider i 2019 er det jo også godt å kunne melde at julegatene i Damaskus er pyntet til fest.


Forrige artikkelFritt skolevalg – uforenlig med nærskoleprinsippet
Neste artikkelBilindustrien klarer ikke å levere de bilene som EU-kommisjonen krever
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).