oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Espen Barth Eide, Aps energipolitiske talsperson på Stortinget, trekker en halvriktig konklusjon i Aftenposten 19. desember 2019: Den planlagte kabelen til Skottland bør utsettes i påvente av «erfaringer fra de kablene som allerede er under bygging». Men ellers er resonnementet fullt av gamle myter om krafteksport. Den seiglivde myten om «Norge som batteri for Europa» dukker opp i en ny versjon.
Barth Eide prøver å innbille oss at Norge kjøper billig kraft fra Danmark når det blåser mye sør for Skagerak og at vi selger dyr kraft når det blåser lite:
«Når det blåser mye i Danmark, importerer vi til lav kostnad. Når det ikke blåser i Danmark, kjøper de vannkraft av oss, og da er prisen til norske krafteiere gjerne høyere. Med denne utvekslingen har Danmark dertil kunnet trappe ned bruken av kullkraft».
Dette stemmer selvfølgelig ikke. Den krafta Norge importerer er ikke billig vindkraft fra Danmark, men dyr «elektrisitet» som er som er produsert av kull og gass (og MYE flis fra Canada). Danmark er selvfølgelig interessert i å bruke egen vindkraft når den fungerer. Danmark selger oss derfor i stedet den «balansekrafta» Danmark IKKE trenger når det blåser mye. Når Danmark kan «trappe ned bruken av kullkraft» og annen fossil energi, så skyldes det at denne fossile «elektrisiteten» eksporteres til Norge. Og den er slett ikke billig – den er faktisk ganske dyr. Det har vi alle sett på strømregningen i 2019. – Årsaken er at EU har innført avgifter på fossil energi, noe som merkelig nok smitter over også på vår fornybare energi via det «geniale» markedssystemet for kraft vi har viklet oss inn i (NordPool).
Barth Eides myteskriving om Skottland er ikke stort bedre når han skriver:
«Fornybarandelen i Skottland er mangedoblet på under ti år, som følge av en rask utbygging av vindkraft, og er nå oppe i ca. 75 prosent. Målet er 100 prosent. Et vindkraftdominert skotsk kraftsystem vil bety at Skottland blir mer som Danmark: et land vi i perioder importerer billig fra og i andre perioder selger dyrere til, ettersom vår vannkraft kan brukes når det passer, men vindkraften må brukes når det blåser».
Feilen her er at Barth Eide «glemmer» at vindkrafta kun produserer strøm tredjeparten av tiden, og at man i Skottland – som i alle andre land – må ha minst like mye reservekraft/balansekraft til disposisjon når vinden ikke produserer strøm. Og slik balansekraft produseres i hovedsak fra kull og gass. Mulighetene for effektive alternativer finnes ikke, ettersom kjernekraft i de fleste land er uaktuell og fordi det begynner å bli lite uran igjen på kloden.
Debatten om kablene til EU fortsetter for fullt – bidraget fra Barth Eide er verdiløst.
Les flere artikler av Odd Handegård på steigan.no her.
