oss 100 kroner!
USA har ført minst ni kriger i det 21. århundret og kan ikke notere seg for en eneste seier, enda krigene er ført mot militært underlegne motstandere. Samtidig forbereder Pentagon seg på å føre krig mot både Russland og Kina.
Men utfra hva man har sett fra USAs strateger, er det mulig at de ikke helt har forstått at de allerede har tapt den usårbarheten som bestandig har vært USAs privilegium, det at man har vært sikker på å ikke bli angrepet på eget territorium mens man legger byer og land i grus på den andre sida av havet.
Pepe Escobar omtaler boka til Andrei Martyanov med tittelen “The (Real) Revolution in Military Affairs,” og sier at den antakelig er den viktigste boka som kom i 2019. Martyanov er en framtredende russisk militæranalytiker som bor og arbeider i USA og blogger på engelsk.
Martyanov forklarer at med de nye våpensystemene som ikke minst Russland, men også Kina har utviklet, er det ikke bare slik at USA ikke lenger er usårbart, men dersom USA skulle forsøke seg på noe så vanvittig som å angripe Russland og/eller Kina, vil løven bli hjemsøkt i sin egen hule og bli ødelagt der.
Det gjelder blant annet det hypersoniske missilet Kinzhal, som kan nå 10 ganger lydhastigheten og har en rekkevidde på 2000 kilometer. Martyanov skriver:
«Intet eksisterende anti-missilforsvar i den amerikanske marinen er i stand til å skyte [det ned] dette missilet selv om de skulle klare å oppdage det.» Kinzhal har en rekkevidde på 2.000 km, som gjør at flyene som skyter dem ut, MiG-31K og TU- 22M3M, «er utenfor rekkevidde for det eneste forsvaret som en US Carrier Battle Group, en hovedpilar i amerikansk marinemakt, kan stille opp – nemlig sine medbrakte jagerfly.»
Kinzhal var et av de våpnene Vladimir Putin presenterte i sin viktige tale 1. mars 2018, og da han hadde presentert disse våpnene sa han:
«Jeg ser det som min plikt å kunngjøre følgende: All bruk av atomvåpen mot Russland eller dets allierte, våpen av kort, middels eller noen rekkevidde i det hele tatt, vil bli betraktet som et atomangrep på dette landet. Gjengjeldelsen vil være øyeblikkelig, med alle tilhørende konsekvenser.»
Dette burde være klar nok tale for enhver som kan lese eller lytte.
Et annet av de nye våpnene som Russland nå har i sitt arsenal er Mach 27 glideren Avangard, som gjør ethvert anti-ballistisk missilsystem ubrukelig. Russland har også anti-skip missilet Zircon som kan nå Mach 8 og som gjør USAs hangarflåte til «sittende ender».
Russland brukte Kinzhal i Syria på 1000 kilometersavstand og traff et mål «på størrelse med en Toyoya Corolla», som Escobar skriver. Det må ha fått de beste mililtæranalytikerne til USA til å skjønne at det er umulig å forsvare deres kommandosentraler i NATO. Martynov skriver:
«Innføringen av hypersoniske våpen heller sikkert noe skikkelig kaldt vann i blodet på den amerikanske besettelsen om at det nordamerikanske kontinentet er sikkert mot gjengjeldelse.»
Kina ligger ikke langt etter Russland i utvikling av slike nye våpen, og der de ikke er like langt framme kan de kjøpe av russerne, siden de to landene nå, ikke minst på grunn av USAs sanksjoner og trusler, er militært allierte.
Kina har «hangarskipsdreperen» DF-21D, som kan senke et hangarskip på 1500 kilometers avstand. De har mellomdistansemissilet DF-26, det hypersoniske missilet DF-17 og kyssermissilet YJ-18A, som skytes ut fra ubåter.
Martynov oppsummerer:
«Det er ingen paritet mellom Russland og USA på felt som luftforsvar, hypersoniske våpen og generelt rakettutvikling, for bare å nevne noen felt – USA henger etter på disse feltene, ikke bare i år, men i generasjoner.»
I tillegg ligger særlig Russland svært langt framme når det gjelder når det gjelder elektronisk krigføring slik at de kan jamme og blinde USAs mest avanserte angrepssystemer.
I mesteparten av det globale sør er folk klar over at USAs hegemoni er slutt og man vender seg til regelbaserte systemer som den eurasiske union, Shanghai Cooperation Organization (SCO), Asia Infrastructure Investment Bank (AIIB) og «silkeveibeltet» som framtidsrettede plattformer for internasjonalt samarbeid som alternativer til «den uerstattelige nasjonen».
Men et stort problem er at sjøl om USA er forbigått militært på mange områder og det tilstrekkelig grundig til å bli rasert i tilfelle de skulle være så vanvittige å angripe Kina eller Russland, så er USA fullstendig i stand til å snuble inn i en slik katastrofal krig.
Den tankegangen som er uttrykt i Nuclear Posture Review.
The Nuclear Posture Review bringer atomkrigen mye nærmere
