oss 100 kroner!
Et eneste foto ga Forbes-korrespondenten H I Sutton hakeslepp. Det bildet viser ni nybygde kinesiske krigsskip ved et skipsverft i Shanghai. Det er en flåte med store destroyere. De er ifølge Sutton på linje med USAs Arleigh Burke Class AEGIS destroyere som USA har 37 av i aktiv tjeneste i dag. Han peker på at den britiske marinen, som en gang var verdens sterkeste, i dag bare har seks skip på samme nivå. De største av de ni kinesiske destroyerne kan føre over 100 store missiler hver.
Og dette er på ett verft og akkurat nå. I november 2019 ble China Shipbuilding Corp offisielt avduket som verdens største skipsbygger. Selskapet er en fusjon av de to største skipsbyggerne i Kina, og formålet er både militært og sivilt. China Shipbuilding har 310.000 ansatte og 147 datterselskaper, antakelig verft, og har en omsetning på 790 milliarder yuan. De skal bygge marinefartøyer for marinen til Folkets frigjøringshær, og det inkluderer hangarskip og ubåter, blant annet en ny type som analytikerne fortsatt ikke helt kan klassifisere.
Det samme verftet i Shanghai som har bygd destroyerne har også bygd Kinas nyeste hangarskip, det tredje i rekka. Det kan føre 36 J-15 jagerfly og hangarskip som kan sammenliknes med dem USA har. Det nyeste vil ha en elektromagnetisk katapult, slik US Navys USS Gerald R. Ford har. I 2018 var det bare Sør-Korea som hadde større skipsbyggingskapasitet enn Kina. Sør-Korea sto for 40% og Kina 36% av markedet. Det er sannsynlig at Kina med sin nye satsing vil gå forbi Sør-Korea, for når det gjelder nye ordre ligger Kina på 51,8 % av det globale markedet. USA er i sammenlikning en ubetydellig skipsbygger og hadde dessuten i 2019 sitt dårligste år på svært lenge. Kina har simpelthen en overlegen skipsbyggingskapasitet sammenliknet med USA og er i stand til å bygge en marine som slår USA i deres eget spill i løpet av få år. Det er ikke usannsynlig at Kina vil ha like mange hangarskip som USA innen 2030, og dessuten skip som er mer moderne enn de fleste av dem USA har. De eldste av USAs hangarskip er fra 1970-tallet og bare tre er bygd i vårt århundre.
I juni 2019 kom Center for a New American Security (CNAS) med en rapport med den svært talende tittelen Beating the Americans at their Own Game: An Offset Strategy with Chinese Characteristics. Forfatterne av denne rapporten er tydeligvis sjokkert over hva de har funnet ut og peker på at ved siden av kapasitet har kineserne også utviklet høyteknologiske virkemidler som kan paralysere USAs flyvåpen og marine.
I sin militære dokrine har USA planer for angrep på Kina. Den kinesiske ledelsen tar dette dødsens alvorlig og har svart med å utnytte sin industrielle og vitenskaplige kapasitet som innen får år kan komme til å slå USA i deres eget spill. Slik britene ble detronisert av USA som verdens ledende sjømakt, ser det ut til at USA vil bli detronisert av Kina. Det haster for USA hvis de har tenkt å angripe Kina, men det kan hende at det allerede er for seint for dem, hvis de har tenkt å vinne.
Hybridkrigen
Det er i dette perspektivet vi må se det CIA-sponsede opprøret i Hongkong og den avsindige kampanjen mot Kinas politikk i Xinjiang. Dette er hybridkrig for å destabilisere Kina og eventuelt mjuke opp landet før et millitært angrep. Jo, det finnes reelle grunner til å protestere, og nei, Kinas politikk er ikke på noen måte hevet over kritikk. Men vi kjenner lusa på gangen. USA militariserer sosiale og etniske motsetninger i sitt forsøk på å klamre seg til verdensherredømme enda et tiår eller to.
Les også: Den absurde hatkampanjen mot Kina
RAND Corp. tenker høyt om krig mot Kina
Den kommende krigen mot Kina
