Den nyliberale (p)syke

18
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Det nyliberale prosjektet – vår tids kapitalisme – har trengt inn i tankesettet vårt og endret rammen for hvordan vi tenker politisk.

Din indre, nyliberale demon snakker til deg: «Du skal styrke konkurranseevnen, vise endringsvilje, være fleksibel og tilpasningsdyktig. Tenk positivt, du kan klare alt bare du anstrenger deg hardt nok. Stå på til blodsmaken tar deg, husk at det alltid kommer en bak deg som er sulten på suksess. Hvis du ikke lykkes har du ingen andre å skylde på enn deg selv. Skjerp deg!»

Margaret Thatcher var klar på hva målet med den økonomiske politikken var: «Målet er å forandre hjertet og sjelen i nasjonen.» Dette blir et hovedpoeng for Linn Stalsberg når hun i årets bok «Det er nok nå. Hvordan nyliberalismen ødelegger mennesker og natur» gjør et forsøk på å forklare hva den moderne kapitalismen innebærer. 40 år med nyliberalisme har ikke bare lykkes med å forandre Storbritannia, ideologien har tatt nakkegrep på politikken over store deler av verden, i en slik grad at det gir mening å snakke om en global thatcherisme. Ideologien forteller oss at et annet samfunnssystem ikke er mulig, at alternativer ikke finnes.

Det er ditt ansvar

Margareth Thatcher satt som statsminister i Storbritannia fra 1979 til 1990. I hele perioden arbeidet hun systematisk med å demontere den britiske velferdsstaten og knuse alle krefter som kjempet for kollektive løsninger. Det kanskje mest kjente sitatet som hefter ved Thatcher er dette:

«And, you know, there is no such thing as society. There are individual men and women and there are families. And no governments can do anything except through people, and people must look to themselves first.»
– Margaret Thatcher til magasinet «Woman’s Own» i 1987

Kort fortalt betyr det at enkeltmennesket selv må ta tak i situasjonen og finne veien ut av problemene, det er ingen som gjør jobben for deg. Bruk nettverket av venner og familie, men tro ikke at «samfunnet» kan gjøre noe. «Fellesskap» er en sosialistisk konstruksjon.

Dette er hennes versjon av ordtaket «enhver er sin egen lykkes smed». Parallellen finnes også i «The American Dream» –  troen på at hvem som helst, uavhengig av hvor de ble født eller hvilken klasse de er født inn i, kan oppnå suksess. Rikdommen ligger der fremme og venter i horisonten for den ærlige og hardtarbeidende.

Viktigere enn den konkrete nyliberale politikken, som vi kjenner som en kraftig utvidelse av markedene, privatisering av offentlige selskaper og -tjenester, dereguleringer og friest mulig flyt over grensene, er derfor den mentale endringen som vi alle, nærmest umerkelig, er preget av. Det nyliberale prosjektet – vår tids kapitalisme – har trengt inn i tankesettet vårt og endret selve rammen for hvordan vi tenker politisk.

«68-erne» som en nyliberal avantgarde

Myten om Narkissos har gitt navn til narsissisme, negativ eller positiv selvforelskelse eller ekstrem selvopptatthet, og sinnslidelsen narsissistisk personlighetsforstyrrelse. I boken «Den narsissistiske kultur» ga historikeren Christopher Lasch en bredt anlagte analyse av det amerikanske samfunnet, slik han observerte det på slutten av 1970-tallet.

Lasch mente å se et tydelig skille i selve kulturen, der en ny personlighetstype i stadig større grad fortrengte den vante, gamle, og satte sitt preg på hele samfunnet – fra individet, til familien, til kulturlivet, til skolesystemet, til politikken.

Selve endringspunktet syntes å være 1968, ungdomsopprørets store år, da gamle autoriteter falt og normene ble utfordret. Etter at de første illusjonene om samfunnsomveltning brast, vendte folk seg innover i seg selv, og en dyrking av individet, individualisme og selvrealisering skjøt fart. I boken kommer Lasch med en serie eksempler fra amerikansk kultur- og samfunnsliv. Han ser et menneske med en tilnærming til livet og samfunnet rundt seg som ikke har sett sin like i hele menneskehetens historie. En navlebeskuende, innadvendt, selvsentrert, egoistisk og individfokusert kultur tok over.

Dette var et kulturelt klima ideelt for det nye høyre i politikken, et blått, mentalt skifte designet for det nyliberale evangeliet, slik det ble forkynt av det nye, økonomiske presteskapet fra amerikansk akademia.

En teknologi skapt for den nyliberale (p)syke

Sett i ettertid er det klart at denne samfunnsutviklingen ikke kan isoleres til USA alene, men raskt ble et karakteristika for den vestlige verden. Lasch’ observasjoner synes profetiske. Han kunne umulig forestille seg individfokuset som teknologiutviklingen har forsterket, og som gjør at enhver bedriver selveksponering på sosiale medier på døgnkontinuerlig basis. Narsissisme er den nye normalen, idealet alle speiler seg i og kan kjenne seg igjen i. Nyliberalismens individfokus er i perfekt balanse med den narsissistiske kulturen, nyliberalismen er den rådende kulturen.

Teknologiutviklingen spiller på lag og forsterket trenden. Smarttelefonen er blitt en ny legemsdel for milliarder av mennesker, alle er på internett til enhver tid og er slik blitt globale. Den kommersielle sfæren er kraftig utvidet, alt er til salgs. Alle tastetrykk og ethvert Google-søk vi gjør har kommersiell verdi, som persondata gjort handelsvare. Din atferd er varen som overvåkingskapitalismen casher inn på.

Tilbake til 1800-tallet

Den digitale kapitalismen er perfekt for det nyliberale endringsprosjektet, bort fra fellesskapet – enten dette finnes innenfor nasjonen eller arbeidsplassen, der organisering rundt felles kampsaker var mulig, og over på plattformer/apper som gjør eierne utilgjengelige og brukerne til ensomme ryttere i natten. Alt arbeiderbevegelsen har oppnådd gjennom mer enn hundre års kamp står på spill. Verdens Uber-sjåfører gjør teknologiutviklerne til milliardærer, og seg selv til fattige, rettsløse sjåfører på døgnkontinuerlig skift.

Nyliberalistene kødder med språket. «Modernisering» betyr i dag å frasi seg de rettighetene som er vunnet gjennom mange tiårs harde arbeiderkamper. «Frihet» betyr frihet fra det kollektive. Den enkelte skal ikke lenger kunne bedre sine levekår gjennom felles kamp, men være prisgitt den allmektig arbeidsgiverens gunst. Lokale forhandlinger trumfer kollektive avtaler, trynetillegg er det alle skal strekke seg etter. På arbeidsmarkedet skal det derfor råde en alles kamp mot alle, den hellige konkurransen fremmer velstand for de som fortjener det.

Den fattige og syke, med svekket konkurranseevne og mangelfullt utviklet endringsvilje, er tilbake i den samme suppekøen som hans tippoldefar forlot.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. “Ja, mine herrer, ganske klar
    er tingen. Hvad skal manden være!
    Sig selv; det er mit korte svar.
    om sig og sit han skal sig kære.
    Men kan han det, som pak-kamél
    for andres ve og andres vel?”
    (Peer Gynt, fjerde akt, første scene).

  2. Mitt nye mantra er: IKKE FAEN!

  3. Ikke la det råde et sekunds tvil om at arbeiderpartiet er en av nyliberalismens sterkeste pådrivere både her til lands og internasjonalt! At velgerne har klart å gjennomskue dem til tross for deres balletak på pressen, er hovedårsaken til at arbeiderpartiene mister velgere over hele Europa. -Nå sist i Storbritannia.

  4. USA sosialdemokratisk? Narr meg ikkje til å le.

  5. Ikkje mer “sosialdemokratisk” enn NSDAP var “sosialistisk”.

  6. Så det å innføre “gratis ferie” kvalifiserer til “sosialisme”? Akk ja, den historiske løgna er seig å få avliva. Eg får bruke resten av livet, og all min historiske ekspertise, på å overtyde deg og alle dei andre godtruande individa der ute om at NSDAP ikkje var sosialistar. Og det amerikanske demokratiske partiet er heller ikkje det - dei er liberalistar. Dei er omtala slik, og dei omtalar seg sjølve slik. Den sosialistiske rørsla i USA er nede på kne og har vore det temmeleg lenge.

    “Noko du har lært av familien din”? Kvar har DU lært at Hitlers fasctistiske avgreining var sosialistisk?

  7. NSDAP vart ikkje støtta av arbeidarane i Tyskland. Dei var eit marginalt parti, og Hitlers agenda snudde partiprogrammet opp ned. Han fekk støtte av industriherrar og jordeigarar, ikkje arbeidsfolk. Det fanst andre parti lenger til venstre som hadde større sympati mellom arbeidsfolk. Til dømes det tyske sosialistpartiet og slikt. Alle desse vart oppløyste og “lagt ned” av Hitler då han fekk makt nok til det. Sosialistane vart sende i konsentrasjonsleir, Fagrørsla vart oppløyst og første mai-feiringa vart forbode. Hitlers ambisjon var fascistisk.,og han vart vald av den overklassa som trudde han ville gjera arbeidet for dei. Han var deira mann.

    Nazi-Tysklands første “mål”, det Hitler arbeidde mot alt frå 1924, var å knekke Sovjetunionen. Dette visste alle, så store delar av det borgarlege demokratisystemet i Europa på 30-talet, støtta Hitler. Aftenposten støtta Hitler, Dei britiske toryane lika han. Den franske overklassa såg på han med sympati, og det same gjorde amerikanske industriherrar (som sjølv knekte fagrørslene sine). Reaksjonære leiarar i Polen og Latvia hylla Hitler. I Latvia sette dei jamvel fyr på eit av fagrørsla sine forsamlingshus.

    “Sosialist”, du. Les deg opp på den historia før du putter Sovjetunionen og Nazi-Tyskland i same sekk.

  8. Sekken het Wall street.

    Kapittel V
    Anthony Sutton dokumentasjon

    This is the third and final volume of a trilogy describing the role of the American corporate socialists, otherwise known as the Wall Street financial elite or the Eastern Liberal Establishment, in three significant twentieth-century historical events: the 1917 Lenin-Trotsky Revolution in Russia, the 1933 election of Franklin D. Roosevelt in the United States, and the 1933 seizure of power by Adolf Hitler in Germany.

    Each of these events introduced some variant of socialism into a major country — i.e., Bolshevik socialism in Russia, New Deal socialism in the United States, and National socialism in Germany.
    https://www.voltairenet.org/IMG/pdf/Sutton_Wall_Street_and_Hitler.pdf
    Se Wall Street and the Nazi Inner Circle

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

10 flere kommentarer

Deltakere