EUs klimamål en bløff?

4
EU-president for nytale, Ursula von der Leyen. Illustrasjon: EU-kommisjonen for fotomanipulasjon og forsvar.

EUs medlemsland ble etter noen maratonmøter i Brussel enige om at unionen skal vær «klimanøytral innen 2050». Kommisjonens nye president, den tyske konservative politikeren Ursula von der Leyen, ville ha et slikt vedtak i ryggen parallelt med det internasjonale klimatoppmøtet for å kunne demonstrere at unionen går i spissen under hennes ledelse.

Men mye tyder på at vedtaket er mer bløff enn realitet. For det første fikk Polen lov til å stå utenfor vedtaket, og Polen får nesten 80% av sin elektrisitet fra kullkraftverk. Tsjekkia, Ungarn og Polen sørget for at atomkraft ble regnet som klimanøytralt, siden atomkraftverk jo ikke slipper ut CO2. Frankrikes Emmanuel Macron hadde ingenting mot vedtaket, siden Frankrike også får mesteparten av sin strøm fra atomkraftverk, og har bestemt seg for å bygge flere slike kraftverk.

Tyskland derimot, faser ut både kullkraft og atomkraft i løpet av ganske kort tid. Ingen andre medlemsland har lyst på å følge Tysklands eksempel, skriver Christoph Hasselbach i Deutsche Welle.

Men Hasselbach overdriver Tysklands grønnfarge. I 2018 slaktet den tyske riksrevisjonen Angela Merkels energipolitikk.

Ifølge en artikkel i Der Spiegel har myndighetene i stor grad mislykkes i å styre omleggingen av landets energisystemer. Dette skrev Jan Herdal Oljekrisa.no. Han fortsetter:

«- Kostnadene står i skrikende kontrast til de hittil dårlige resultatene, sier revisjonsrettens president Kay Scheller. Helslakten kommer vel et år før det viktige «milepælåret» 2020.

Tyskland feiler både i å redusere energiforbruket og utslipp av såkalte «drivhusgasser». Myndighetene greier ikke å øke energiproduktiviteten og heller ikke andelen av såkalt «fornybar» energi i transportsektoren. Samtidig er kostnadene enorme.

De siste fem åra er det brukt 160 milliarder euro på Die Wende, tilsvarende ca. 1,5 billion norske kroner. Hvis kostnadene fortsetter å øke uten at målene blir nådd, er det fare for at folk taper tiltroen til myndighetenes evne til å handle, heter det i rapporten.

Bare i 2017 var kostnadene på 34 milliarder euro, over 300 milliarder kroner. Av dette faller tre firedeler på skattebetalerne gjennom «grønn» energibeskatning. Revisjonsretten anklager myndighetene for total mangel på både kostnadsstyring og transparens, og skriver at ressurssløseriet er «uten sidestykke».»

På tross av massiv satsing på Die Energiewende utgjør fortsatt fossil energi 80 prosent av Tysklands primære energiforbruk. Olje er langt den største energikilden fulgt av gass. På tredjeplass kommer kull.

Professor emeritus Øystein Noreng analyserte EUs energipolitikk i en artikkel som ble publisert i juni 2019, og han skrev blant annet:

EUs Energy Union-prosjekt, som presentert i 2018 Clean Energy for All-dokumentet, lover «å gi EU-forbrukere – husholdninger og bedrifter – sikker, bærekraftig, konkurransedyktig og rimelig energi». De ønskede konkurransedyktige og rimelige energiforsyningene er imidlertid ikke å se noe sted; EUs strømpriser er to til tre ganger de som betales av amerikanske forbrukere.

Det eksplisitte målet for EUs energipolitikk er å redusere utslipp av karbondioksid ved å fremme og subsidiere fornybar energi, øke energieffektiviteten og begrense veksten i energibehovet. Implisitt kan dette begrense den økonomiske veksten. Siden finanskrisen 2008–2009 har Europa opplevd lavere vekst enn noe annet kontinent, bortsett fra Antarktis.

Høye strømpriser har ikke hjulpet EU med å gjøre mer fremgang enn USA på energiintensitet, målt som energiforbruk i forhold til økonomisk vekst. Det er også tilfelle med karbonutslipp. Til tross for mye høyere strømpriser, har Tyskland prestert dårligere enn USA på både energiforbruk og karbonutslipp. Blant de store EU-landene hadde Storbritannia de beste resultatene.»

De fattigste får regninga

Øystein Noreng peker også på at denne energipolitikken også har helt bestemte sosiale konsekvenser. Den favoriserer de rike og skaper problemer for de fattige.

«Energikostnader rammer ikke forbrukerne på en rettferdig måte. Med økende inntekt pleier energiforbruket å øke, men andelen av husholdningsbudsjettet brukt på energi har en tendens til å avta. For husholdninger med høy inntekt, med komfortable budsjetter og en høy sparegrad, påvirkes forbruket av strøm og motordrivstoff lite av prisene. Deres økonomiske situasjon gjør det mulig for dem å takle prisstigningen ved å redusere sparingen eller ved å kjøpe mer effektivt utstyr som kutter energikostnadene.

Derimot påvirkes kjøpekraften til husholdninger med lav inntekt med trange budsjetter og liten eller ingen sparing mye mer av økte energipriser. For disse gruppene har energiforbruket den høyeste priselastisiteten, ettersom energiprisene tar en relativt høy andel av husholdningsbudsjettene deres. Fordelingen av energiforbruket er jevnere enn for inntektene. Med økende inntekt tar energikostnadene en mindre andel av husholdningsbudsjettene. Følgelig har en politikk for kostbar energi anti-sosiale effekter, uavhengig av om den har edle miljømotiver.»

De gule vestenes opprør i Frankrike er blant annet et opprør mot økte energipriser, og den «miljøvennlige» Macron har i over et år møtt dette opprøret med grov og massiv politivold. Det er en side ved EUs miljøpolitikk man helst ikke snakker om.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Banner-Steigan-1024x546.png
Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Mitt-innlegg-7-1024x1024.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Dias says:

    Menneskeskapteklimaendringer er en bløff! En livsfarlig bløff. Den gir en illusjon om vår påvirkningsevne på naturens variasjoner. Miljøet ødelegger vi i en nesten uffatelig hastighet. Der kan vi gjøre enorme endringer. Vi burde begynne å forberede oss på klimaendringer som kommer. De kommer uansett hva vi gjør. Det eneste vi kan gjøre er å forberede oss på det som kommer. For denne menneskeskapteklimakrisen er en bløff som vil utrydde oss om vi ikke begynner å forberede oss på det som kommer.

    Mvh En menneskeskaptklimaendringer-fornekter

  2. kjell108 says:

    Når CO2 slippes ut og CO2-nivå øker, vil det være feedback som skaper økt forbruk av CO2. Helt umulig å holde oversikten over resultatet før resultat er et faktum. Modeller er meninger.
    Ingen vet om temperaturen vil gå opp eller ned i framtiden. Det som er farlig er at temperaturen går ned.
    Min kilder sier at CO2 er kritisk lavt.
    Problemet i varme land som Israel er ikke varmen, men mangel på nedbør.

    Ved dramatisk endringer av temperaturer vil indere finne nytt fruktbart land i Sibir, med plass til 500 mill

  3. kjell108 says:
    1. Conclusion
      We have proven that the GCM-models used in IPCC report AR5 cannot compute correctly the natural component included in the observed global temperature. The reason is that the models fail to derive the influences of low cloud cover fraction on the global temperature. A too small natural component results in a too large portion for the contribution of the greenhouse gases like carbon dioxide. That is why IPCC represents the climate sensitivity more than one order of magnitude larger than our sensitivity 0.24°C. Because the anthropogenic portion in the increased
      CO2 is less than 10 %, we have practically no anthropogenic climate change. The low clouds control mainly the global temperature.
      https://arxiv.org/pdf/1907.00165.pdf
  4. SHO says:

    Er EUs klimamål en katastrofe?
    Det sies her at Tyskland skal fase ut både kullkraft og atomkraft i løpet av ganske kort tid. Og Sverige og Belgia skal også fase ut sin atomkraft. Og er det mulig at USAs forsøk på å stoppe ny gassrørledning fra Russland til Tyskland kan lykkes? Det tyske EnergieWende har nå i praksis stoppet helt opp. Hvor i all verden skal Tyskland hente sin strøm fra når altså flere av landets atomkraftverk snart legges ned samtidig med at EnergieWende også har stoppet opp? Alt peker vel egentlig mot Norge. Den nye utenlandskabelen fra Norge til Tyskland (som kommer i drift i 2020) kan dermed vise seg å bli en tilnærmet ren eksportkabel istedenfor en utvekslingskabel. Det kan høres ut som en katastrofe kan være på vei til å treffe Norge.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere