oss 100 kroner!
Robert Bridge
Hvor mange husker den tiden da formålet med TV-reklamer var å selge publikum et nyutviklet produkt de ikke en gang var klar over at de trengte, i motsetning til en farlig agenda. De store selskapenes reklamer har nå krysset den kulturelle Rubicon. I en nyutgitt reklame har enda et stort selskap idolisert et livsstilsvalg, som naturlig nok absolutt ikke har noen som helst tilknytning til den tradisjonelle kjernefamilien som har ledet den vestlige sivilisasjonen gjennom tykt og tynt i to årtusener. Den omstridte annonsen det er snakk om fokuserer all sin inderlige oppmerksomhet, ikke på produktet, men snarere på å fremme transkjønnede holdninger blant den lett påvirkelige, pubertale tenåringsbefolkningen.
Denne siste kreasjonen fra det kulturmarxistiske laboratoriet, er en reklamefilm for Sprite, en drikke produsert av Coca-Cola Company. Den viser flere ungdommer som forbereder seg til å delta på en regnbuepyntet begivenhet i gatene til en eller annen sjelløs urban jungel. Om annonsen oppleves mer som en dokumentar enn en kampanje for kullsyreholdig sukkervann, skyldes det at den ikke viser én eneste skuespiller slukke tørsten med drikken. I stedet har produktet blitt et kjøretøy – en veritabel trojansk hest – for å kjøre et enormt kontroversielt tema inn i stuene til millioner av amerikanere.
Merk: Enhver som er forvirret over hva som menes med begrepet ‘kulturell marxisme’, kan ha utbytte av å se et kort segment av et intervju (nedenfor) med den avdøde journalisten Andrew Breitbart, som gir et overbevisende argument for hvordan og hvorfor den vestlige verden nå er plaget med forstemmende politisk korrekthet og den sosiale rettferdighetens tankegang.
I TV-annonsen for Sprite er det som tilsynelatende er en mor (ordet «tilsynelatende» nødvendig siden begrepet «kjønn» har blitt et helt flytende konsept definert utelukkende av en persons følelser, som kan endres på et innfall) åpner handlingen til lyden av en melodramatisk melodi når hun bruker eyeliner på sin tilsynelatende biologiske sønn. Klipp til scene to. Enda en tilsynelatende mor hjelper sin tilsynelatende datter å pakke seg inn i et korsett for å skjule det faktum at ‘hun’ har bryster. Gud forby! Om det er amputasjon av brystene som ligger i horisonten for ‘jenta’, sammen med et livslang regime av testosteroninjeksjoner, kan ikke publikum vite.
Deretter duller det som tilsynelatende er en bestemor over det tilsynelatende barnebarnet mens denne ifører seg en lilla parykk før han vrikker i uhemmet forventning foran speilet sammen med bestemor. Jeg sliter med å forestille meg en bestemor som uten videre vil akseptere et slikt scenario, men i boblepop reality-verdenen til Coca-Cola Company er alt mulig.
Hva mangler i denne korporasjons-sponsede turen til den ytterste utkanten av galskap? Vel, for det første, sunn fornuft. Tross alt, er det virkelig særlig lurt å tildele heltestatus til pubertale tenåringer og deres seksuelle orientering, som ofte, i beste fall, er forvirret? Tenåringer er allerede sterkt påvirket av de utallige meldingene de daglig blir bombardert med i sosiale medier. Trenger de virkelig et Fortune 500-selskap som fremmer en livsstil, nemlig transkjønnethet, som bærer med seg en hel regnbue med utallige risikoer?
De liberale mediene rapporterer sjelden om det, men det er tusenvis av ungdommer som akkurat nå prøver å reversere den kroppslige skaden de har påført seg selv ved å prøve å fysisk bli det motsatte kjønn, som er – det må avklares en gang for alle – helt umulig.
Pussig nok har det vestlige samfunnet lenge fordømt praktisering av kjønnslemlestelse i andre ‘mindre siviliserte’ kulturer, men nå mener de at det på en eller annen måte er akseptabelt for barn å ofre kroppsdeler og innta kraftige hormoner i en farlig søken etter å utrydde kjønnet de ble født som. Med andre ord, biologi og legene, som tildelte dem ‘galt kjønn’ ved fødselen, gjorde alt galt. Det som virkelig betyr noe i dag, i det minste for den kulturmarxistiske krigerklassen, er hvordan hver enkelt ‘identifiserer’ seg med sitt ‘sanne’ kjønn.
Ikke bare tillates Coca-Cola Company å markedsføre et usunt produkt uten advarsel fra helsemyndighetene om at det å daglig drikke brus øker risikoen for diabetes; de tillates å promotere en trans livsstil som kan føre til uønsket tap av både liv og lemmer. Bokstavelig talt. Når en person for eksempel får operert vekk bryster eller penis, er dette svært vanskelig å reversere. Videoen nedenfor vil fjerne enhver illusjon om at ‘kjønnsbekreftelses’-kirurgi er en enkel, reversibel prosess, slik noen mennesker – mange fra de medisinske miljøene – har antydet.
Dernest, agenda-annonsen inneholder ingen tilsynelatende tegn til fedre, vi får anta at de fortsatt prøver å flykte fra det marerittet av en nylig annonse for Gillette (1,5 millioner tommelen ned på YouTube og det kommer stadig fler) som belærte menn om deres såkalte ‘giftige maskulinitet.’ Morsomt hvordan et selskap rett og slett fordømmer menn – overveiende hvite menn, forresten, som skal ledes til å gjøre det rette av minoritetsbrødrene sine – mens denne siste reklamefilmen ikke klarer å få med én eneste farsfigur. Så vi kan se at angrepet mot hvite menn ikke bare skjer regelmessig på Netflix (se filmen ‘Bird Box’ hvis du trenger bevis), men dette forkrøplede budskapet går nå mainstream også i TV-reklamer.
Til slutt må spørsmålet stilles – hvorfor disse selskapene, ivrige som de er etter å tjene på denne ‘woke’-manien, fortsetter å promotere en agenda i fremfor å selge et produkt. Tross alt ble en av de første forsøkene fra et selskap, som faktisk var Coca-Colas konkurrent, Pepsi Cola, på å ri på bølgen av den sosiale rettferdighetsbevegelsen, fullstendig mislykket. Videoen det gjelder er ikke lenger engang omtalt på Pepsi Colas hovednettsted.
Høres det rimelig ut at disse selskapene bruker et meget kontroversielt tema for å markedsføre et produkt for å appellere til en liten brøkdel av befolkningen? Det virker som en tåpelig strategi å verve noen få ‘social justice warriors’ til Sprite når like mange forbrukere nå av prinsipp vil bli fristet til å boikotte produktet.
Dermed kan det argumenteres for at den virkelige motivasjonen for selskaper som Coca-Cola og Gillette til å publisere slike annonser, som alltid er rettet mot ungdommen, er å sette i gang en total og fullstendig endring av tankesettet til ungdommen. Disse selskapene er med andre ord medskyldige i ‘social engineering’, og kostnadene dette kan medføre for deres bunnlinje er uten betydning. Et mulig motiv er å skape et svakere, ‘mindre maskulint’ samfunn av stadig mer avhengige forbrukere. Eller er det på gang noe som stikker mye dypere? Personlig mistenker jeg at noe langt mer uhyggelig er styrende for beslutningsprosessene som gir grønt lys for slike prosjekter.
Denne gufne Sprite-annonsen fremmer blant annet brystbinding. Kan noen forklare den etiske forskjellen mellom en annonse som fremmer brystbinding og en annonse som fremmer anoreksi? Det vedder jeg på at du ikke kan.
Det vi først ser i disse kontroversielle reklamefilmene er vanligvis et speil. En person som stirrer tilbake på speilbildet til noen de tror de kjenner, men med all sannsynlighet ikke. Den gamle oppfordringen ‘Kjenn deg selv’ ble antatt av de kloke grekerne å være så avgjørende for den fulle utviklingen av personen at mottoet ble gravert på det berømte Apollo-tempelet. Men store deler av det vestlige samfunnet, arvinger av de gresk-romerske politiske og kulturelle tradisjonene, har imidlertid forlatt dette gode rådet og blitt mer fremmedgjort fra sitt sanne jeg enn noen gang før.
Jeg mistenker at dette er akkurat hva globalistene vil ha: Regnbueflagget til en hyper-seksualisert kultur som fortrenger nasjonalflagget; den intenst individualistiske livsstilen som erstatter enhver tilknytning til kjernefamilie-tradisjonen, og det vestlige samfunnet blir til en boblende gryte av drømmer og et slikt mangfold av begjær at intet mindre enn en unntakstilstand vil være i stand til å kontrollere den.
Nå, kos deg med den Spriten.
Artikkelen var først publisert på Straregic Culture Foundation,
gjengitt med tillatelse av forfatteren.
Les også:
