Hvorfor er milliardærene så opptatte av kjønn og legning?

0
Joe Biden på World Economic Forum

Er dette et merkelig spørsmål? Hvem er milliardærene og er det sant at de er opptatt av kjønn og legning? Og i så fall: spiller det noen rolle?

Jeg har tidligere gjort leserne oppmerksomme på at de bør sette seg inn i det som kommer fra World Economic Forum. Grunnen til at jeg har sagt det, er at WEF er milliardærenes verdenskongress, det er et forum for de 1000 rikeste selskapene i verden og de rikeste 0,00004% av menneskeheten, de som har formuer som er større en enkelte lands bruttonasjonalprodukt. Dit kommer mange av de 62 menneskene som eier mer enn den fattigste halvparten av menneskeheten til sammen. Hvis noen i denne verden kan sies å være representativt for monopolkapitalistene som klasse, så må det være WEF.

Den kinesiske militærfilosofen Sun Tzu har med rette sagt at «Hvis du kjenner fienden og kjenner deg sjøl, behøver du ikke frykte utfallet av hundre slag.» Et sted å begynne er å kjenne fienden, og WEF er en betydelig del av denne fienden.

Årets møte i WEF dreide seg mye om det de kaller «den fjerde teknologiske revolusjonen» og om utsiktene for framtida. Det siste har Erik Plahte skrevet en analyse av for steigan.no, og det første skal vi komme tilbake til.

Her vil jeg bare peke på noe ganske spesielt ved årets møte i Davos: milliardærene var svært opptatte av likestilling mellom kjønnene og av LGBT (LHBT)-spørsmål. (LGBT = lesbian, gay, bisexual, transgender)

Det er lett å dokumentere at det er slik. Se bare på alle artiklene om gender parity, likestilling mellom kjønnene, som finnes på nettsidene til WEF.

Eller se på alle artiklene om LGBT-spørsmål.

USAs visepresident Joe Biden var i Davos spesielt for å snakke om LGBT. Han hadde møter om dette med toppsjefene i Coca cola og Airbnb og han sa til dem:

When it comes to LGBT rights in the workplace, the world is looking to you. You have more impact than anything the federal government has done.

Det kan altså ikke herske tvil om at milliardærene og politikerne deres er opptatte av dette, og man skal ikke tro at de har satt det på dagsorden fordi det tar seg godt ut i mediene.

På samme måte er det med likestilling. Milliardærklubben ønsker kvinnelige toppledere og likestilling mellom kjønnene. De møter motstand fra kulturelt konservative kapitallister og politikere, og bruker sin posisjon og sin makt til å kreve at det må bli flere kvinnelige toppledere, flere kvinner i maktposisjoner og at det må bli likestilling mellom kvinner og menn på arbeidsplassen.

Ikke vent deg mye kvinnefrigjøring fra NATOs forsvarsministre. Her Italias Roberta Pinotti, Albanias Mimi Kodheli, Tysklands Ursula von der Leyen, Norges Ine Marie Eriksen Søreide og Nederlands Jeanine Hennis-Plasshaert
Ikke vent deg mye kvinnefrigjøring fra NATOs forsvarsministre. Her Italias Roberta Pinotti, Albanias Mimi Kodheli, Tysklands Ursula von der Leyen, Norges Ine Marie Eriksen Søreide og Nederlands Jeanine Hennis-Plasshaert

Ikke klassekamp

Noe som ikke sto på dagsordenen i Davos var klassekamp, og det er ikke så rart, for så langt vinner milliardærene hver eneste klassekamp de inviterer til. De moser arbeiderklassen og andre undertrykte klasser over hele verden, og møter foreløpig liten motstand.

Hvordan skal man forstå milliardærenes omfavnelse av LGBT og likestilling? Jeg mener det er nokså opplagt. Det er ingen grunn til fra kapitalens side til å ikke utbytte folk på like linje, uansett kjønn eller legning. 

For det er klasse som er det som konstituerer kapitalismen. Det er kapitalens utbytting av arbeidskrafta og arbeidernes produksjon av merverdi systemet handler om. Fra dette perspektivet har ikke milliardærene noe problem verken med likestilling eller å fjerne diskriminering på grunn av legning.

Det kapitalistene, og i dette tilfellet super-milliardærene, ikke kan leve uten, er utbyttinga av arbeidskrafta. Hvis arbeiderklassen skulle reise seg og ta fra dem denne muligheten, så er deres epoke slutt.

Og legg merke til at det er den borgerlige feminismen de omfavner. Det handler om likestilling og ikke om kvinnefrigjøring. Det er den formen for feminisme som kan formuleres i setningen: Alle har rett til hushjelp for å kunne realisere seg sjøl.

Dette er Hillary Clintons og Michelle Obamas feminisme, ikke Clara Zetkins og Alexandre Kollontajs feminisme. For den borgerlige feminismen ville den ultimate seieren være hvis den som trykker på atomknappen for å utløse den 3. verdenskrig er en kvinne.

revolusjonær kvinnekamp

Splitt og hersk

Tenk deg sjøl. Du er på det ene laget. Dere er 100 stykker. Det andre laget består av 100.000, altså tusen ganger så mange. Dere har ikke sjangs – hvis dere da ikke kan splitte motstanderen. Og det er akkurat den posisjonen milliardærene er i. Det er 0,1% som som tjener mest på systemet slik det er. De kan kjøpe opp en del til å støtte seg gjennom privilegier og posisjoner. Men fortsatt kan de ikke mønstre mer enn 1%. Skal de beholde systemet og muligheten til å fortsette å plyndre hele kloden, må de sørge for at de 99% ikke forener seg, og for all del må de hindre at de mest utbyttede, arbeiderklassen, forener seg til kamp mot kapitalen.

Og kapitalens tenkere har gått på de beste skolene. De kan sin Caesar og sin Machiavelli og deres divide et impera, splitt og hersk. Og de bruker denne metoden med stor eleganse. Og de lykkes gang på gang.

Under nyliberalismen har de oppnådd å demontere og oppløse omtrent alt som var av kommunistiske og ekte sosialistiske partier. De har klart å redusere fagbevegelsen fra en stor samfunnsmakt i mange land til å bli en skygge av seg sjøl. Dette har de klart å gjøre samtidig som klasseforskjellene er blitt vesentlig større, ja så store som de ikke har vært på over 100 år.

Størsteparten av den såkalte venstresida i Vesten fører ikke lenger klassekamp eller anti-imperialistisk kamp og den er ute av stand til å forstå skillet mellom borgerlig feminisme og kvinnefrigjøring.

Derfor driver den med saker som å manipulere grammatikken eller sette Mark Twain og Astrid Lindgren på index. Og de mobilierer omkring stadig nye grupper som kan føle seg krenket over et eller annet. Dette er rett ut av brukermanualen til World Economic Forum. Det er ei slik venstreside milliardærene vil ha – og som de trenger for å opprettholde utbyttinga av arbeidskraft og plyndringa av planeten. For det er to sider av samme sak.

 

 

Forrige artikkelTyrkiske myndigheter tok kontroll over opposisjonsavis
Neste artikkelSyrien. Turkiet använder flyktingar för EU-stöd/tystnad- Brittisk EU-rådgivare
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).