oss 100 kroner!
Av Kajsa Ekis Ekman.
Alle som blir utsatt for sexkjøp av har rett til erstatning, oppholdstillatelse, bolig og behandling.
For to år siden lød overskriftene i svenske aviser: Frankrike kopierer den svenske modellen! Frankrike får svensk sexkjøpslov! Det ingen fikk med seg var at Frankrike ikke hadde tatt i bruk noe «sexkjøpslov» i det hele tatt. Men en abolisjonistisk modell – og dermed gått mye lenger enn oss. Den svenske loven er bare en kort paragraf som sier at «den som mot betaling skaffer seg en tilfeldig seksuell forbindelse, dømmes til bot eller fengsel i maksimalt ett år for kjøp av seksuelle tjenester». Den franske modellen er noe helt annet!
Den har nemlig som mål å avskaffe prostitusjon som et system, ikke bare å slå kjøperne på fingrene med bøter. Den franske modellen fra 2016 innebar å skrive om ni kapitler i straffeloven. Dette ble etterfulgt av 200 høringer i parlamentet som førte til konklusjonen om at prostitusjon er en form for systematisk vold og uforenlig med den franske grunnloven.
En viktig del av den nye modellen er å straffe kjøpere, som må betale 1500 euro i bøter og gå på skole for sexkjøpere som de selv betaler for. Alle som kjøper sex av mindreårige blir dømt til minst tre års fengsel. Men – dette er ikke det eneste! Støtte til ofre ble også skrevet inn i loven. Alle som blir utsatt for kjøp av sex har rett til erstatning, oppholdstillatelse, bolig og behandling. Ofrene får også avskrevet sin skattegjeld. Hallikvirksomhet er straffbart med fengsel i minst syv år og en bot på € 150.000.
Opplæringsloven ble også skrevet om, slik at respekten for menneskekroppens ikke-salgbarhet nå skal inngå i den seksuelle kompetansen.
Det vi snakker om her er intet mindre enn en revolusjon som har som mål å avskaffe prostitusjon som et system. Det er også grunnen til at den kalles abolisjonistisk – som også er betegnelsen som brukes i Spania, England, USA og Tyskland hvor det nå diskuteres.
Når jeg er ute i verden og holder foredrag, er det mange som tror det er det vi har i Sverige – og blir sjokkerte når de hører at det eneste vi har er en enkel paragraf, og at vi aldri har snakket om abolisjonisme. Jeg skammer meg når jeg forteller at hallikvirksomhet ofte blir straffet med ett eller to års fengsel, og at den vanligste straffen for sexkjøpere er 2500 svenske kroner i bot, ikke noe kurs eller noen ting.
Dessverre betyr vår magre lov at støtte til de utsatte er helt avhengig av kommunens velvilje. Hva dét går ut på er at Mika-mottaket kan slaktes fordi sosialtjenesten ikke innser viktigheten av det, og en omorganisering av politiet kan få prostitusjonsgruppen til å forsvinne. Ofrene for kriminalitet får heller ingen erstatning, men overlates til sin egen skjebne. Spesialisert hjelp er forresten bare tilgjengelig i tre byer, og veldedige organisasjoner som Talita må bidra med innkvartering – skammelig for en velferdsstat!
Og mens nettstedet Rich Meet Beautiful ble straffet for hallikvirksomhet i Frankrike og forbudt – selv sjåførene som kjørte lastebilene med reklame på ble arrestert – får det ustraffet herje i Sverige. I noen kommuner regnes prostitusjon som en inntekt, noe som betyr at de utsatte ikke har rett til sosialbidrag.
Vår lov var et forbilde da den kom. Betydning den har kan ikke overvurderes. Men nå er det på tide å trappe opp. Vi trenger en helhetlig avskaffelsesmodell av den franske typen. Støtte til utsatte må skrives inn i loven. At lovens være eller ikke være fortsatt blir debattert som om det var 1998, er pinlig. Det er på tide å løfte blikket og se hva som skjer internasjonalt. Det er ikke lenger vi som leder kampen mot menneskehandel og prostitusjon.
*Norge har samme type lov som i Sverige
Denne artikkelen ble først publisert av ETC.
