Nå kommer vindkraftskandalene for en dag!

5
Skjermdump fra TV"s reportasje.
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Jeg regner med at de fleste har fått med seg at TV2 24. november 2019 har skaffet verdifull informasjon, sammen med «Senter for undersøkende journalistikk», om hvordan vindkraftbransjen i Norge klarer å overføre milliarder som bransjen egentlig ikke har tjent, til et skatteparadis i det karibiske hav, via Irland.

Det er i utgangspunktet ufattelig at så mye penger kan flyttes ut av landet, men størrelsen på beløpene har delvis sammenheng med at vindkraftselskapene er fritatt for alle offentlige kraftavgifter !!), samtidig som de nesten ikke betaler eiendomsskatt til kommunene og heller ikke må finansiere de kablene som skal knytte turbinene til det norske nettet. I tillegg er finansieringen av investeringene og avskrivningsreglene så spesielle at de burde vært interessante både for norske kontrollmyndigheter og for flere økonomiske fakulteter. Jeg har skrevet om dette flere ganger tidligere.

TV2 bruker Tellenes vindkraftverk i Sokndal og Lund kommune i Rogaland som eksempel. Vindkraftselskapet Zephyr fikk konsesjon i 2014, bygde seinere anlegget og driver anlegget reint teknisk i dag. (Bak Zephyr står, merkelig nok, energiprodusentene Østfold Energi AS, Vardar AS og Glitre Energi AS). Men hvem eier aksjene og hvem får «fortjenesten» som Zephyr klarer å svindle fram? – Det vet ingen, det nærmeste TV2 har kommet er «hovedsakelig pensjonsfond og forsikringsselskaper». Vi har selvfølgelig navnet på et par tyske pensjonsfond og vi kjenner også til at Siv Jensens finansdepartement tidligere i år åpnet for at norske forsikringsselskaper i større grad skulle kunne investere i vindkraft.

Den teknikken som brukes, er ikke helt ukjent fra andre bransjer. Man sørger først for at aksjene skifter eiere så mange ganger at eierforholdene raskt blir helt uoversiktlige. Transaksjoner av penger, lån og renter mellom ulike avdelinger i selskapene gjør situasjonen ytterligere uoversiktlig, spesielt når selskapene er internasjonale. Det selskapet som i dag eier vindkraftanlegget på Tellenes, er irlandsk og heter «Tellenes Rewnewable Finance II Dac». Brønnøysundregistert har ingen informasjon om selskapet, og det viste seg at heller ikke TV2 fant særlig informasjon om selskapet da de tok turen til Irland (annet enn at Rogalandsbedriften heller ikke betalte skatt der). Ellers fikk de bare navnet på en rekke andre selskaper som var involvert i virksomheten – for å gjøre strukturen maksimalt komplisert.

Men hvem det er som konkret sitter igjen med milliardbeløpene fra «fortjenesten» i 2018 – da selskapet heller ikke hadde økonomi til å betale alminnelig selskapskatt i Norge, er et mysterium.

Norske skatteregler bak de økonomiske kjeltringene som eier Tellenes vindkraftverk (og som sikkert ikke har gjort noe «ulovlig»), er selvfølgelig (bevisst) ekstremt mangelfulle. Inntil reglene skjerpes av Stortinget, burde de nesten 20 vindkraftanleggene som nå er under bygging, stoppes. Aller helst burde Moxnes, Lysbakken, Gahr Støre og MDG bruke TV2s sensasjonelle informasjon til å få saken til behandling i Stortingets kontrollkomité.

Og i alle fall må saken kunne overbevise alle ordførere og kommunestyrer i landet om at vindkraftutbygging i Norge er svindel som det bør bli slutt på – umiddelbart.


TV2: Slik er Tellenes vindpark eid:

  • Tellenes vindpark AS er 100 prosent eid av selskapet Tellenes Renewable Finance II DAC (registrert i Irland).
  • Tellenes Renewable Finance II DAC er 100 prosent eid av Williamstown Renewable Finance II DAC (registrert i Irland). Dette selskapet eier også Guleslettene vindkraftverk i Bremanger og Flora kommuner via et irsk holdingselskap.
  • Williamstown Renewable Finance II DAC er 100 prosent eid av Global Renewable Power II (Europe) Investco, L.P (registrert på Caymanøyene).

Global Renewable Power II (Europe) Investco, L.P. er et av fem selskap som tilsammen utgjør fondsstrukturen i fornybarfondet Global Renewable Power II.

Totalt er tre av de fem selskapene i fondsstrukturen registrert på Caymanøyene. De to andre er registrert i henholdsvis Delaware, USA og i Storbritannia. Delaware er også kjent for gunstige skatteregler.

Den amerikanske kapitalforvalteren BlackRock Inc. forvalter fondet Global Renewable Power II, men har ikke selv eierandeler.

BlackRock opplyser at fondet har 67 institusjonelle investorer i USA, Europa og Asia, i hovedsak pensjonsfond og forsikringsselskaper.


Andre artikler om vindkraft på steigan.no, se her.

Andre artikler om BlackRock på steigan.no, se her.

Vi skrev 1. juli 2016:

BlackRock og Google kaprer norsk vindkraft – og norske subsidier

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png
KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Avatar for AnneBrit AnneBrit says:

    Ser ikke på TV, men dersom journalistikk hadde vært mer vanlig, så ville jeg ha gjort det.

    Det kalles incentiver, og er veldig effektivt adferdsmodifisering av et visst segment av befolkningen. Dingle en skattefordel foran dem, og de begynner å sikle. Samtidig blir vi adfedsmodifisert til å gi fra oss mer av inntekten vi har kjempet til oss, i miljøets navn, og uten særlig innvendinger.
    Dette vet selvfølgelig Gahr-Støre og co, og bruker det til å slå flere fluer i smekken. Alt mens glorien lyser opp for pressefotografene.
    cartoon-value%20(1)

    Skattefri karibisk øy:

    https://www.youtube.com/watch?v=7JTNGVONbEQ
  2. Avatar for SHO SHO says:

    Olje og energiministeren sa at han ikke var klar over at det foregår unnaluring av skatt vhja skatteparadiser i vindkraftbransjen. Men kan man virkelig tro på det han sier?

    Frp og Høyre har i praksis aldri vært motstandere av skatteparadiser så langt jeg har klart å registrere. Fortjenesten i vindkraftbransjen er såpass lav eller er helt fraværende, slik at man må bruke alle typer knep for å få tak i noen som er villig til å investere i dette, slik som bla bruk av skatteparadiser. (Hadde det ikke skjedd subsidiering fra norske myndigheter ville investeringer i norsk vindkraft ikke ha skjedd så lenge norsk strømpris er lav).

    Hvis man regner på det tipper jeg at man vil oppdage at norske myndigheter og befolkning betaler ut mer i form av vindkraftsubsidier og nettutbygging enn det man får tilbake i form av bla skatteinntekter fra vindkraften. Rett og slett et nasjonalt tapsprosjekt. Og spesielt problematisk så lenge det ikke er strømmangel i Norge.

    I tillegg til dette blir alle vindmøllene produsert i utlandet. Det blir veldig få arbeidsplasser i Norge tilknyttet vindkraftbransjen. Isteden økes importen fra utlandet av bla kostbare vindmøller.

    Hele dagens vindkraftutbygging minner om slik Frp ønsket at utbyggingen av oljebransjen i sin tid skulle foregå (altså med minimale inntekter til det norske folk og til statskassen).

    Hele vindkraftutbyggingen har karakter av å være regelrett plyndring av land og folk og det skjer også på en helt uhemmet måte. Man skulle tro at slikt som dette bare kunne skje i u-land. Men det er bra at man nå også får fokus på de økonomiske (mis)forhold knyttet til vindkraftutbyggingen (og helst før strømprisen i Norge presses oppover pga de høye kostnadene med vindkraft).

  3. Avatar for Tellef Tellef says:

    Endelig litt ordentlig journalistikk av gammelmedia, og på tide at Odd blir bakket opp her.

    Håper det får konsekvenser. Heldigvis finnes det en bra vakbikkje i Moxnes på tinget.

  4. “Da Tellenes vindpark ble bygget endte prislappen på rundt to milliarder kroner.
    Eierne har bare skutt inn 203 millioner kroner i egenkapital i det norske driftsselskapet. Resten er utenlandske lån, blant annet fra ulike banker.
    Men vindparken har også et stort lån hos sitt eget eierselskap i Irland, på totalt 417 millioner kroner.
    Rentene på dette lånet er langt høyere enn renten på banklånene, viser TV 2s undersøkelser.
    På to år har vindparken betalt rundt 60 millioner kroner i renter til eierselskapet i Irland. Dette selskapet har igjen lånt penger fra sitt eierselskap. Pengene flyttes altså fra land til land som rentebetalinger.”

    Det er et kjent fenomen i finansbransjen å sluse rentegevinsten fra sitt eget lånfinansierte prosjekt - tilbake til sin egen lomme. At denne praksisen er lovlig kan man bare glemme - hvis glasspeilet fjernes. Spesielt gjelder dette selskaper som er registrert i skatteparadis. Dette er dobbelt røveri, eller på fagspråket: “Double Irish With A Dutch Sandwich” - BlackRock og Vanguard benytter seg av samme forretningsmodell. Altså, de beskytter sine investorer under en parasoll, for slik å unngå at deres utallige finansoperasjoner ser dagens lys. Her forklart fra et tidligere innlegg: "…eksperter mener dessuten at Vanguards eierstruktur med dette unngår interessekonflikter som ville vært synlig i vanlige børsnoterte selskaper.

    Og her møter “demokratiet” et stort problem. Støres fondsinvesteringer i Egerton, som igjen hadde fond registrert i skatteparadis, hadde plasseringer bl.a. i våpenindustri, storbanker, mediekonsern, og big pharma". Nå skal ikke jeg beskylde Støre for bevisst å ha vært for rask på labben med å støtte en krigføring, men vi kan understreke at rent storpolitisk sett, har Clinton Foundation bevist at profitthunger påvirker politiske føringer. Når man først nevner Clinton (president 1993-2001), så var det han som satte “spaden i jorda” og gravla “The Glass Steagell Act” - Et lite sikkerhetsnett for å begrense korrupsjon - OG (!) hvilken påvirknigskraft og makt en bank kunne ha for å kontrollere utfallet og dimensjon i en krigføring - for å maksimere profitt. Under “The Glass Steagell Act” måtte bankene skille “produktene” og hvilket segment de kunne operere i. Dette la automatisk begrensninger i farene ved krysseierskap, men dette er nå en saga blott.

    Utdrag fra Arthur E. Wilmarth, Jr. (Professor of Law at George Washington University Law School)
    De største bankene trengte to viktige lovverk for å oppnå sitt mangeårige mål om å bli universelle banker med ubegrensede tøyler. Først overtalte storbankene og deres fagforening Kongressen til å vedta Gramm-Leach-Bliley Act fra 1999 (GLBA). GLBA gav løyve til opprettelsen av finansielle holdingselskaper som fikk eie bank-, verdipapirer og forsikringsdatterselskaper. For det andre overbeviste finansnæringen Kongressen om å vedta Commodity Futures Modernization Act of 2000 (CFMA).

    CFMA skjermet (Over-The-Counter Market) OTC-derivater fra materiell regulering (panteverdier) som lå under føderale og statlige lover. Kampanjene som førte til vedtakene av GLBA og CFMA varte i to tiår og kostet hundrevis av millioner av dollar.

    Begravelsen av The Glass Steagall Act gjorde det mulig for bankvirksomheten å bli mye større og mer komplekse, og tilby et langt bredere spekter av finansielle produkter. De forvandlet det amerikanske finansielle systemet fra et desentralisert system av uavhengige finanssektorer til en sterkt konsolidert næringsvirksomhet - dominert av en liten gruppe gigantiske finansielle konglomerater. GLBA og CFMA oppmuntret til eksplosiv vekst innen skyggebanking, verdipapirisering og derivat-derivater mellom 2000 og 2007.

    Er det noen som husker medieselskapet og “døgnflua” Mecom? Dette selskapet besto av ti styremedlemmer uten egenkapital (!) og var i det store og hele en finansoperasjon i regi av bankene og deres investorer. Målet var å rane (via renteinntekter) til seg den opparbeidede pressestøttede egenkapitalen ut av Orkla media, og sparke avisene over til sin “konkurrent”, Schibsted og Telenoreide A-Pressen. Prisen var dengang over 7 mrd. (!) og Orkla selv sto notert som långiver av 1 mrd. Fellesnevneren i dette var at de finansielle institusjonene Bank of America, JP Morgan, State Street m.fl. var aksjonærer i Orkla, Schibsted, Telenor og Norske Skog. Alt var lånfinansiert, og på aksjonærlista til banksyndikatet Mecom fant vi selvfølgelig Oljefondet både som direkte eier - og indirekte via de utallige “subsidarys” vi* og de opererer under. (*9000+selskaper) I denne prosessen ble det åpenlyst drevet kartellvirksomhet mellom aktørene (2005-2013).

    Da oljeprisen gikk i gulvet i 1986 (halvert), mye på grunn av lavere intensitet på krigen i Libanon (Israel trakk seg ut i 1985), ble den “nedkjølte oljeøkonomien” senere forklart som supplysjokk. Årsak til manglende etterspørsel av olje får dessverre altfor lite fokus i “klimaregnskapet” vi fifler med her hjemme. Et lite blaff i oljeprisen kom i forbindelse med Kuwaitkrigen i 1990, men utover det sank prisen ned til drøyt 14 dollar fatet i 1994.

    For å gjøre Norge mer uavhengig av “fredskriser” (lavere oljeinntekter), vedtok Stortinget i 1990 loven om (den gang) Statens Petroleumsfond. “Formålet med fondet er å støtte statens langsiktige forvaltning av oljeformuen og gi myndighetene større handlingsrom i den økonomiske politikken ved fallende oljepriser, eller nedgang i fastlandsøkonomien.”
    Handlingsrommmet ble utnytta, og EØS-avtalen ble et faktum. Nå fikk vi direkte tilgang til EUs indre marked (verdens største felles marked), uten å måtte forhandle oss frem via såkalte frihandelsavtaler. I 1996 får Oljefondet sin første overføring av kapital fra finansdepartementet, og alt skal investeres utenfor Norge, hovedsaklig i statsobligasjoner. I 1997 vedtar stortinget at 40% skal investeres i aksjer. I 1998 ble garantisten for “stabil økonomi i EU” og våre investeringer født, Den Europeiske Sentralbank. Den har samme funksjon som sin storebror “The Federal Reserve”, å trykke penger når det måtte passe seg.

    Under EØS-avtalen og EUs “fire friheter” med fri flyt av kapital, kunne oljefondet skumme fløten av sine investeringer og reinvestere dette direkte i eksisterende selskaper, datterselskaper, globale børsnoterte selskaper og fond - med fortrinnsrett. Oljefondet hadde nå fått to ben å stå på, ECB og FED. Da “finanskrisa” kom sigende over atlanteren ble løsninga på dette å “stimulere økonomien” med pengetrykking signert FED. “Salg” av statsobligasjoner til banker med rentesats nær null, betalt med nytrykkede “lånte” sedler fra FED - ble viderelånt “ut i markeden” til bankenes egne finansoperasjoner - med påslag i renta. Sentralbankene subsidierte altså banknæringas insolvens, først ved å kjøpe pill råtne lån til “friskpris” - for deretter å “tvinge” banken til å kjøpe statsobligasjoner, med lånte penger fra sentralbanken. Rentegevinsten DU betaler for i vindmøllesaken havner altså under parasollen i et skatteparadis, uten at de vil gi seg tilkjenne. Noen her vil nok dra kjensel på silhuetten av eierne, etter utallige eierskapavkledninger på denne bloggen. Siste fra Norges Bank og slyngstad var at de ønsket å heve eierskapsandelen i private fond opp til 4%. De liker altså ikke dagslys, og verden kan fortsatt bedras.

    Jeg synes Moxnes gjør en bra figur når han vil klå de søkkrike. Det er på tide de gir noe tilbake av det de har rana til seg. Er de heldige slipper de å bli domfelt :wink:

  5. Avatar for kjell108 kjell108 says:

    Opplagt når strømprisene er lave, slik som 2019.
    Det kan endre seg, men per idag i høyeste grad risikoinvestering

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere