Hva skjer når et vindkraftanlegg legges ned – kaos?

4
Foto: Mot vindkraft på Kvaløya, Tromsø #motvira
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Mange har lenge vært bekymret over at Energidirektoratet (NVE) mangler konkrete, skikkelige avtaler med konsesjonshaver om tilbakeføring av et område dersom et vindkraftanlegg vedtas nedlagt, enten før utløpet av konsesjonstida (20-30 år) eller når konsesjonen utløper. De viktigste punktene i konsesjonsteksten er temmelig ulne og kan sammenfattes slik:

Standardteksten sier at det ved nedleggelse kun er aktuelt å «tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig». Kostnadsdekningen er også interessant. Konsesjonsteksten begrenser seg til at «konsesjonæren» (hvem nå det måtte være) skal «innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende til NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikret kostnadsdekning for fjerning av vindturbiner og tilbakeføring av området ved utløp av driftsperioden».

Foto: Mot vindkraft på Kvaløya, Tromsø #motvira

Disse to punktene – altså et «kostnadsoverslag for fjerning av vindturbiner» og «tilbakeføring av området til sin naturlige tilstand etc.» – er nå aktuelt for de eldste sju av de 36 utbygde vindkraftverkene (med 625 turbiner), men ingen kostnadsoverslag foreligger. Jeg har i øyeblikket heller ingen konkrete tilleggsopplysninger om noen av dem ut over dette – oppfølgning her må trolig bli ei av de første oppgavene for «Motvind» når organisasjonen formelt er etablert om noen dager.

I mellomtiden har «La Naturen Leve» og Vidar Lindefjell virkelig virvlet opp informasjon om planløsheten i NVE.

Vindkraftselskap gjør store inngrep i naturen, men har ingen plan for å rydde opp

NVE er åpenbart på defensiven, og har verken hatt tid eller kompetanse til å følge opp. «Ansvaret ligger på vindkraftverkene», hevder NVE, evt. risikerer kommuner og grunneiere å måtte ta kostnadene med tilbakeføringen av raserte fjellområder, særlig når det er uklare avtaler mellom flere eiere.

Mot vindkraft på Kvaløya, Tromsø #motvira

De opplysningene som nå er hentet fram, er oppsiktsvekkende. De krever ikke bare rask handling, men også endringer i regelverket for konsesjonsbehandlingen av vindkraftanlegg. Energiministeren har etter fiaskoen med den «nasjonale rammeplanen» flere ganger uttalt at regelverket må endres. Her har han mulighet til å plusse på et punkt om kostnadsoverslag, finansiering og ansvar for opprydding etter vindkraftvandalene.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er Konferansebanner2020-1024x546.png

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Uansett kan de jo bare slå seg selv konkurs, når det måtte passe. Og i hvertfall når de skal avvikles allikevel.
    Så det må idet minste opprettes noe a la Banksikringsfondet.

  2. Samme problemet var med blåskjell-anlegg langs kysten. Da eierne gikk konkurs ble de hengende der til de ble brutt i stykker og skylt på land noe sted, og oppryddingen blir et kommunalt problem. Problemet har ennå ikke blitt synlig for fiskeoppdrettsanleggene fordi de har tjent så mye penger og ikke har gått konkurs ennå. Men konkurs er definitivt enkelt å få til også i denne næringen når det er behov for å fraskrive seg ansvar. Uforståelig at ikke politikerne har tatt høyde for dette og krevd garantier for tilbakeførsel.

  3. SHO says:

    Litt på siden, men siste nytt fra Hydro:

    Hydro mener at Norge trenger vindkraft.
    “Det er viktig at folk forstår hvor viktig vindkraft er for Norge. Uten vindkraft ville vi hatt kraftunderskudd neste år, og konsekvensen ville være høyere priser, sier Arvid Moss, konserndirektør for energi i Hydro, til E24”.

    Hvorfor til neste år kan man spørre? Det er vel da en av de nye utenlandskablene kobles inn og vil presse strømprisen opp, noe som deler av Hydro kanskje vil merke.

  4. Jøssenavn! Vet denne fyren hvordan været blir neste år altså? Blir det et tørrår? Skulle gjerne ha kikka inn i krystallkula hans!

    Han baserer seg vel på dette:
    “I 2018 ble det til sammenligning produsert 3,9 terawattimer vindkraft i Norge, av en total produksjon på rundt 145,7 terawattimer, viser NVEs tall.Forbruket i Norge steg i fjor til rekordhøye 135,4 terawattimer.”

    Altså, i år vil forbruket bli flere TWh mindre enn i 2018, det er helt klart nå. 135 TWh tilsvarer vannkraftproduksjonen i et normalår, men i tillegg kommer den allerede utbygde vindkrafta og gasskraft + små mengder annen kraft. Mao. må vi få et tørrår neste år hvis vi skal mangle kraft. Historisk sett er ikke det noe nytt, hvis man ser tilbake på statistikkene vil man finne at mellom 1/3 og 1/4 av alle år har vært med kraftunderskudd.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere