oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Alle har hørt påstanden om at «vindkraft i Norge nå er blitt lønnsom, også uten subsidier». Men dette er ikke en ufattelig frekk bløff bare fordi den vedtatte subsidierordningen («grønne» sertifikater) faktisk skal betales av oss alle over nettregningen ut 2035, men også av en rekke andre årsaker: Vindkraftnæringen betaler ingen offentlige avgifter (som ellers gir kommuner og stat inntekter), og den betaler knapt nok skatt.
Og ikke nok med det: Det offentlige, det vil i realiteten si norske strømkunder, betaler hele det strømnettet som bygges for at vindkrafta skal kunne fungere (i tillegg til at forbrukerne også dekker mye av milliardinvesteringene i eksportkabler). Myndighetene regner kostnadene i øre pr. kWh for hvert enkelt av slike tiltak, mens husholdningen registrerer kostnadene som tusenvis av kroner rett ut av vinduet – på strømfakturaen.
Det sto en interessant opplysning i ei av Tromsø-avisene forleden, ikke om sentralnettet, men om den mer lokale utbyggingen av nett til nye vindkraftprosjekter (se vedlegget): Den nødvendige kabelen fra Tromsø til det nye vindkraftanlegget på Kvaløya (som Tromsø er påtvunget), vil koste Troms Kraft 135 millioner (utbyggeren betaler skarve 27 millioner og 10 millioner er RDA-midler). Troms Kraft vil muligens hevde at millionene er investert fordi nettet på Kvaløya er gammelt og trengte utskifting. Mest sannsynlig er Tromsø kommune snytt for mange millioner som er gått med til subsidiering av «Nordlys Vind» som allerede er blitt tysk og som altså får disse subsidiene – samtidig som det rødgrønne styret i Tromsø driver en meget hard nedskjæring av budsjettet for hjemmetjenesten i byen.
Det blir nå interessant å følge myndighetenes behandling av den nye utredningen om skattlegging av kraftbransjen. Skal vindkrafta fortsatt slippe avgifter og normal skatt, eller skal myndighetene – ut fra dårlige erfaringer med vindkraftsatsningen i det siste – forsøke å betale eventuelle vindkraftkommuner et eller annet statlig tilskudd for at de skal akseptere vindkraftutbygging? Bestikkelser koster – hittil har beløpene for å gi opp den lokale motstanden mot vindkraft vært for små.
Egentlig er det ikke nødvendig å trekke en konklusjon av dette – konklusjonen burde være lynende klar ut fra opplysningene overfor. Men i alle fall: En større økonomisk fiasko enn vindkraftutbygging i Norge er det vanskelig å finne. Og jeg burde vel også føye til: Er det ikke snart på tide at Naturvernforbundet innser at vindkraftutbygging i Norge er uendelig mye mer enn ugleforekomstene i Trøndelag?
