Etter Evos seier utvikler og finansierer USA destabilisering og kupp i Bolivia

0
Bolivia har verdens største forekomster av litium, et strategisk råstoff. Foto: Shutterstock

av Álvaro Verzi Rangel.

Okkupasjon og brenning av kontorene til valgtribunalet i Potosí. Voldelige aksjoner mot offisielle valgtjenestemenn i Tarija, Chuquisaca, Oruro og La Paz. Nedrivning av en statue av Venezuelas tidligere president Hugo Chávez i Riberalta. Alt dette bekrefter anklagene om at USA planlegger et kupp i Bolivia.


Denne artikkelen av Álvaro Verzi Rangel ble først publisert i nettavisa Cartamaior. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


COB, den største føderasjonen av fagforeninger, og Conalcam, en føderasjon av foreninger tilknyttet regjeringspartiet MAS, vedtok å erklære unntakstilstand og en fredelig nasjonal mobilisering til forsvar for demokratiet. Dette skjer som svar på de voldelige, rasistiske og antidemokratiske handlingene som høyreekstreme grupper iverksetter i et forsøk på å skape kaos i landet.

Hvis presidenten seiret igjen ved valget søndag 20. oktober, som han gjorde, planla de å rope høyt om valgsvindel, destabilisere landet og prøve å innføre en parallellregjering.

Først prøvde de å sette landet i brann. De begynte en generalstreik på ubestemt tid før valgdagen, drev med diverse lyssky operasjoner og en kampanje av desinformasjon og diskreditering, blant andre former for sabotasje. Hensikten var å skape vold og delegitimere valgprosessen i landet.

Og sist søndag, under opptellingen, fordi de har dominans over kommunikasjonsmidler og informasjons-spredning, forsøkte de å skape et inntrykk i den kollektive fantasien av mulig valgfusk som skulle forhindre en ny valgomgang der opposisjonen visstnok skulle vinne med stor margin.

Disse valgene var de mest kompliserte og vanskeligste for urfolklederen Evo Morales og hans forsøk på å få til en endringsprosess. En kombinasjon av interne og eksterne årsaker gjorde valgene til et hinder som måtte å overvinnes, fra et boliviansk perspektiv og for styrkeforholdet i Latin-Amerika.

President Evo Morales taler i FN i 2019. Shutterstock.

Eksternt, har vi en motoffensiv fra Washington for å styrte de progressive og venstreorienterte regjeringene i regionen, mens folket gjør opprør mot tiltakene til de nyliberale regjeringene i Argentina, Peru, Ecuador og Chile.

Tjenestemenn i USAs Utenriksdepartement akkreditert til Bolivia, som Mariane Scott og Rolf Olson, holdt møter med høytstående diplomatiske tjenestemenn fra Brasil, Argentina, Paraguay, Colombia, Spania, Ecuador, Storbritannia og Chile for å koordinere en organisering av destabiliseringsaksjonen mot regjeringen. De ønsket at disse landene skulle lede anklagene om valgfusk, fordi saken på denne måten ville framstå mer troverdig og ekte enn om de framsettes direkte av USA eller Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).

Rett før valget sa president Evo Morales at han hadde bevis for at enkelte grupper i sivilsamfunnet og tidligere militære ledere forberedte et statskupp: «Dette er naken para-militarisme fra diktaturenes æra,» sa han i sin valgkampavslutning i Potosí. Samtidig var det sammenstøt mellom hans tilhengere og innbyggere som hadde startet en borgerstreik for å avvise prosessen med industrialisering av litium og forlange større royalties fra gruvedriften.

Ved bruk av diverse medier og aktører, aktiverte USA sin fjerde plan for å destabilisere regjeringen, blokkere den politisk valgte kontinuiteten til MAS og avbryte endringsprosessen. Dette avslører den dype interne svakheten i opposisjonen, som forsøker å skaffe støtte utenfor landet til hva de ikke har vært i stand til å skaffe i hjemlandet.

Et av målene med planen skapt av USA er å fragmentere statens væpnede institusjoner, hovedsakelig det nasjonale politiet og de væpnede styrkene.

Den tredje fasen av planen (de to første ga ikke det forventede resultatet) indikerer at etter innsettingen av Evo Morales. og med tanke på at de har vært i stand til å oppnå sosial destabilisering, er en selvutropt sivil/militær parallell regjering. Den vil være utropt av en liten del av militæret og ledet av Waldo Albarracin, som vil innkalle til nyvalg om 90 dager, uten at de ser for seg at regjeringspartiet MAS skal delta.

For denne fasen, har regjeringen i Washington i hemmelighet forberedt politikeren og presidentkandidaten Oscar Ortiz, som var en stort fiasko i valget med bare litt mer enn 4% av stemmene. Og dette er grunnen til at han har avstått fra å forsvare den største opposisjonskandidaten, Carlos Mesa, fra beskyldninger om korrupsjon.

For å fremme kampanjen, tildelte Trump-administrasjonen hundretusen dollar til konsulentfirmaet CLS Strategies, med hovedkvarter i Washington, som har den største databasen over bolivianere i og utenfor landet. Det er vanskelig for CLS å skape entusiasme i den kollektive fantasien om en kandidat som knapt har betydning for innbyggerne.

Etterretningstjenestens rapporter indikerer i tillegg at CIA-stasjonen i La Paz tok kontroll over Whatsapp-nettverket i landet, knyttet dem til politiske analysegrupper, infiltrerte falsk informasjon og sørget for at diskusjoner skjedde på sine vilkår. Den 15. oktober fordømte Evo Morales at et kjøretøy fra USAs ambassade tilbød innbyggere i Los Yungas-området arbeid i bytte for ikke å støtte regjeringspartiet MAS i valget. Han sa ville levere en protest direkte til USAs charge d’affaires, Bruce Williamson, som erklærte seg overrasket og lovet å ikke gripe inn i valganliggender.

På Facebook ble en video viral, der diakonen Jorge Sonnante sa at president Evo Morales har 420 millioner euro stående på en konto i Vatikanbanken. «De som sier jeg har penger i Vatikanet, mer enn 300 millioner euro, må presentere bevis,» insisterte president Evo Morales, som mener denne informasjonen er en del av den skitne krigen.

Mot endringsprosessen, ledet av den urfolkslederen Evo Morales, har alle oligarkiske og imperialistiske metoder blitt brukt siden 2005. Det første forsøket på å styrte Morales skjedde i begynnelsen av perioden 2006-2009; den andre mellom desember 2015 og februar 2016; og den tredje i 2018.

Den undergravende planen

I dag er hovedoperatørene i den undergravende planen de bolivianske politikere Gonzalo Sánchez de Lozada, Manfred Reyes Villa, Mario Cossio og Carlos Sánchez Berzain, tilfeldigvis alle bosatt i USA. De som står i spissen for handlingene i Bolivia er lederne av enheten for militær koordinasjon, CNM, reserveoffiserer som general Rumberto Siles og oberst Julio Maldonado, Oscar Pacello og Carlos Calderón.

Planen er koordinert med høytstående ledere i den bolivianske opposisjonen, hovedsakelig Waldo Albarracin som leder Det Nasjonale Demokratiske Forbundet (Conade), Jaime Antonio Alarcón Díaz, president for borgerkomiteen i La Paz, Jorge «Tuto» Quiroga, tidligere president i Bolivia, Juan Carlos Rivero, Rolando Villena, tidligere ombudsmann og Samuel Doria Medina fra partiet Nasjonal Enhet.

Store deler av finansieringen skjedde på boliviansk territorium, med støtte fra akkrediterte utenlandske ambassader i Bolivia og den evangeliske kirken, som stråmenn for amerikanske styresmakter, slik at de ikke skulle synes å være direkte involvert i denne regimeendringen. Likevel klarte de ikke å gjøre planen helt ferdig før valget.

I følge etterretningsrapporter, ledes strategien for sosiale medier og kampanjen av falske nyheter av Raúl Reyes Rivero, koordinator for Demokratisk plattform og Borgerkomiteene, for å styrte presidenten. Blant hans viktigste kontakter er Jhanisse Vaca Daza, Omar Duran og Frank Sousek Medrano, en ansatt i Det interamerikanske utviklingsfondet.

Tidligere president Jorge Quiroga var ansvarlig for å søke støtte og uttalelser fra regionale og internasjonale organisasjoner som Organisasjonen av amerikanske stater, Den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen og Den europeiske union, for å delegitimere valgseieren til Evo Morales, erklære den som grunnlovsstridig og prøve å få til en internasjonalt intervensjon i Bolivia.

Den andre fasen var å skape en tilstand av sosial krise, med demonstrasjoner – inkludert voldelige – og veisperringer, skulle skje mellom juni i år og valget.

Juan Flores, president for borgerkomiteen i Cochabamba, sammen med pensjonert oberst Oscar Pacello er de politiske operatørene til Carlos Sánchez Berzain og Manfred Reyes Villa i Bolivia. De er ansvarlige for å skape et samarbeid mellom borger-komiteene og militærfolk og politifolk i reservene. Målet er å slippe løs vold og sosial uro i Bolivia, som ville tvinge styresmaktene til å suspendere valget. En annen mulighet var å destabilisere landet ved å rope om valgfusk.

Valgobservatører fra USAs regjering var enige om at president Evo Morales var vinneren av valget, til tross for at den amerikanske ambassaden har skapt de objektive og subjektive betingelsene for en erklæring om valgfusk.

Etter valget

I tillegg ansatte USAs utenriksdepartement den amerikansk-israelske statsborgeren Eli Birnbaum aktiv. I 1998 var han rådgiver for Israels statsminister Benjamin Netanyahu, senere hans stabssjef, hvoretter han begynte et samarbeid med Arthur Finkelstein, planlegger av politiske kampanjer for republikanske politikere i USA.

Han er mannen som ble utpekt til å lede destabiliseringsaksjonene i Bolivia og støtte figuren Oscar Ortiz. Tanken er å ryste landet politisk og sosialt etter valget. I 2017 ledet han Marta Lucía Ramírez sin kampanje for visepresidentembedet i Colombia, basert på falske nyheter for å påvirke velgerne.

Han er ekspert på manipulering av meningsmålinger, utforming av kampanjer for å skade imaget til rivaliserende politikere, manipulering av sosiale nettverk og medier for å skape sosiale sjokk, strukturering av politiske koalisjoner og implementering av sosial, kulturell og politisk forvitring i valgkamper.

Birnbaum har som oppgave å samarbeide med nettverkene til ungdomsforbundet [og separatistbevegelsen] Cruceñista for å diskreditere presidenten, og med Jhanisse Vaca Daza, direktør for NGO-en Standing Rivers (finansiert av US Freedom Fellowship of the Humans Rights Foundation), som bruker sin NGO til kontinuerlig å formidle halvsannheter og falsk informasjon, for å skape en reaksjon mot statens politikk.

Utvilsomt finnes det enkelte spørsmål som regjeringen ikke har tilfredsstilt. I den forbindelse er den store utfordringen i løpet av de neste fem årene, industrialiseringen: Man kan ikke fortsette å selge råstoffer, men må foredle dem og skape merverdi, som det er gjort med gassproduksjonen.

Bolivia er et av landene som har størst forekomster av litium i verden, og denne rikdommen må brukes for å skape videre utvikling i folket. Og for å overta Bolivias rikdommer, planlegger USA å gjøre slutt på denne flernasjonale staten og den folkelige regjeringen ledet av Evo Morales.


Av Álvaro Verzi Rangel. Han er venezuelansk sosiolog og en av direktørene i Observatoriet for kommunikasjon og demokrati og Latinamerikansk senter for strategisk analyse (CLAE). Les også: Wikileaks: USAs diplomatiske telegrammer avslører et samordnet angrep mot Latin-Amerikas venstreorienterte regjeringer.

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no