«Vi driter i det dere driver med. Vi tar fra dere fellesgodene. Og vi deler ut resten av naturen deres til vindmølleparker. I miljøets navn».

6
Industrihavn ved Bodø. Foto: Shutterstock

Nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre har et innlegg i Dagsavisen som fortjener en større leserkrets. Det har tittelen «Det delte landet» og er en ramsalt kritikk av den stigende arrogansen blant sentrale politikere overfor dem som skaper verdiene i landet vårt. Han forklarer det bygde- og utkantopprøret som kom til syne i valgkampen:

«I en debatt hvor de fleste partiene konkurrerer om å snakke om hva Norge skal leve av etter olja, var det vi har levd av før, under og etter olja, usynlig. Som om industrien, krafta og fisken ikke allerede fantes, som om vi ikke allerede drar store veksler på allmenningen vår, kom regjeringa for sikkerhets skyld med et forslag om å parsellere ut hele kysten til vindmølleparker og utenlandsk kapital. Kort fortalt er meldingen som kommer inn fra oslonettet til distriktene i Norge om lag sånn: «Vi driter i det dere driver med. Vi tar fra dere fellesgodene. Og vi deler ut resten av naturen deres til vindmølleparker. I miljøets navn».

Det kan umulig komme overraskende på noen at Senterpartiet vant kommune etter kommune i Nordland. Det var ikke den sjarmerende latteren til Trygve Slagsvold Vedum i partilederdebatten eller farlig populisme som gjorde det. Det er uttrykk for de nye skillene som er i ferd med å dannes i Norge, hvor den største grøfta graves mellom by og land. Det er ikke bare nedlegginga av politikamre, sjukehus og skoler som øker kløfta. Og absolutt ikke symbolkampen om ulv i Rendalen og andre østlandsbygder. Det er like mye synet på verdiskaping, ideen om at norsk landbruk er en subsidiert gave til distriktene fra byene. At industrien er et sysselsettingstiltak for industriarbeidere som trenger noe å gjøre og at olje, gass, havbruk og kraftkrevende industri sine viktigste bidrag til samfunnet er forurensning og CO2-utslipp som øker avstanden.

Summen av alt dette skaper etter hvert en følelse av ikke å være på samme lag. Følelsen blir ytterligere forsterka av sentralmaktas voldsomme trang til å legge mest mulig av lovgivningen inn under EU-kontroll, sist sett i ACER-saken, det forsterkes av debatter om transport og miljø som handler om Teslaer og muligheten for å ta trikken i Oslo og bybanen i Bergen. Og av diskusjoner om innvandring og arbeidsinnvandring som utelukkende føres av mennesker med jobber som ikke står i fare for å få lønns- og arbeidsforholdene sine ødelagt av sosial dumping.»

Les hele innlegget her.

Som for å illustrere Myhres poenger gikk MDG-politikeren Emil Snorre Alnæs, som er styremedlem i MDG Gamlebyen, ut på Twitter og skrev at det nok er mer effekt å hente ut av å ta de som styrer oljeindustrien, enn de som arbeider der: «Men «følger bare ordre»-forsvaret gikk jo ut på dato etter Nürnberg. I ettertiden kommer nok oljearbeidere til å høste ca like mye sympati som de som svingte svepen på plantasjen.»

Skjermdump av innlegget til Emil Snorre Alnæs som nå er slettet.

Alnæs høstet en voldsom storm for dette innlegget og har siden slettet det. Men sentrale politikere i MDG nektet å ta avstand fra det mens det fortsatt lå ute. Kanskje MDGs politikere burde nekte å ta imot oljepenger og sende politikerlønna tilbake til staten?

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Å - den var dyp. Dypere enn han er klar over. Skal vi ta olje arbeideren, så må vi også ta alle arbeidsplassene som oljepengene har generert- da er vel også Alnæs i faresonen, som resten av oss.

  2. runeulv says:

    Han er nok i faresonen for å bli med i det nye Nürnbergoppgjøret, og da vi har tenkt til å gjøre likt som seierherrene, så blir nok Alnæs dømt, om han havner innenfor…

    Kort sagt så vet han ikke alt han vil innrømme at han er skyldig i ennå, og skulle noen protestere på behandlingen, så gjør man et eksempel av de også til folk slutter med det.

  3. Kjære Aslak!
    Du leser sikkert ikke Steigan selv om du er tidligere leder av Rødt, men jeg gjør et forsøk allikevel.
    Jeg har sendt mail til deg, jeg har ringt til deg, og jeg har sendt SMS til deg. Men jeg får ikke svar.
    Jeg håper inderlig at du kan få sørget for at disse bøkene blir å finne i nasjonalbibliotekets hyller. De kunne kanskje til og med interessere deg.

    Seymour Hersh: “Reporter - A memoir”
    Tar for seg karrieren til Pulitzer-prisvinnende journalist og krigsreporter Seymour Hersh, og retter kraftig kritikk mot dagens journalisme, som forfatter mener står for fall. Boken er et meget viktig samfunskritisk bidrag!
    Kun ett eksemplar på Nobelbiblioteket

    Udo Ulfkotte:
    Journalists for Hire -How the CIA Buys the News
    Den engelske versjonen er luket bort fra markedet på en måte som er mildt sagt merkelig. Boken er imidlertid å finne i rikelige mengder på tysk. Den engelske versjonen bør finnes i flere eksemplarer, da den er et meget viktig samfunnskritisk bidrag til dagens mediesituasjon, og har svært høy aktualitet i forhold til f.eks problemstillingen rundt “fake news”.
    Engelsk versjon ikke å oppdrive i noe vestlig bibliotek pr i dag! Selges på Amazon for 10 000 kr!!! WTF!

    Tim Anderson: The dirty war on Syria
    Dette er en akademisk og samfunnskritisk tilnærming til krigen i Syria, og er en bok som pr. i dag er en av bærebjelkene i hos motstanderne av regimeendringsagendaen til vesten i Syria.
    Ikke å oppdrive på noe norsk bibliotek pr i dag!

    Peter Philips: Giants -the global power elite
    Sosiologen Peter Philips har gjort et grundig akademisk arbeid som avdekker hvordan verdens kapital sentreres hos stadig færre mennesker. Boken tar også for seg sammenheng mellom medie-eierskap og journalisme, og er med dette et svært samtidsaktuelt bidrag til samfunnskritisk litteratur.
    Boken finnes ikke på norske bibliotek!

  4. AnneBrit says:

    Og sparepengene våre lar vi forvaltes av typer som disse:
    https://www.nrk.no/kultur/exit-regissor-har-fatt-nye-historier-fra-finansmiljoet-1.14727032

  5. Geirijo says:

    Tendensiøst, uklart og insinuerende

    Igjen kommer Steigan.no med noe som er vanskelig å forholde seg til. Synsing basert på insinuasjoner og diverse upresis skyldfordeling.

    Problemet er ikke en strid mellom by og land. Ikke for folket. Folket forstår godt den gjensidige avhengigheten mellom by og land.

    VI KJENNER PROBLEMET OG VET HVEM SOM HAR SKYLDA

    Problemet er industri-kapitalismens aktører og politiske lakeier som er 110% styrt av troen på at alt kan løses med vekst økonomi. Det er en umulig forutsetning som det snart må settes et kontinuerlig flomlys på, i stedet for å sette ulike grupper i folket opp mot hverandre via partipolitisk rivalisering.

    At EU-styrt høyrepolitikk bruker “klima begrunnelser” for å legitimere vindparker i norsk natur for å forsyne tysk og britisk industri med mer strøm, er en konsekvens av industri-kapitalismens økonomiske vekst forutsetninger. Det er ikke noe hverken det norske folk, MDG eller andre klima og miljø forkjempere setter som forutsetninger.

    INDUSTRIELL, TEKNOLOGISK OG POLITISK OMSTILLING MÅ TIL

    Den nødvendige omstilling innebærer et skifte bort fra den fossile industri-kapitalismens umulige forutsetninger, til en bærekraftig økonomi i balanse med hva naturen til enhver til klarer å fornye av de grunnleggende ressurser for levekår og livskvalitet.

    Den nødvendige omstilling innebærer også et teknologi skifte bort fra teknologiens avhengighet av fossile råvarer og drivstoff, og bort fra teknologiens fokus på at penge-kverna skal kverne med stadig høyere turtall, for at industriens eiere skal kunne bygge stadig større pengebinger i skatteparadis.

    Omstillingens utfordringer krever følgelig også politisk omstilling, bort fra politisk styring fra kapitalismens markedsøkonomiske maktmennesker i kommuner, fylker og på Stortinget.

    FORBRUKSMØNSTERET MÅ OMSTILLES

    Det må bli slutt på at økonomisk vekst skal skje ved stadig økende forbruk. Forbruket må nødvendigvis ned, hvilket krever slutt på bruk og kast økonomi, og økonomi styrt av mote og trend industriens press for at alt og alle ting må skiftes hvert år, for at man skal vise seg med siste skrik og modell.

    Dobler vi brukstiden for ting og tang, så halverer vi forbruket og all den miljøbelastning som følger med overproduksjon fordi så unødvendig mye skal fornyes hvert år.

  6. Geirijo says:

    Til Dias.

    Hvorfor skulle jeg gidde svare på den slags kommentarer som du her kommer med? Jeg har allerede begrunnet mine meninger med presise og logiske argument. Vil du ha svar og dialog, så får du gjøre det samme, og ta tak i de begrunnelser og argument jeg har brukt, i stedet for å angripe person.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere