Dramatisk krise i tysk vindindustri

27
Solnedgang for tysk vindindustri allerede. Foto: Anna-Katharina Schreiner/ Shutterstock

I første halvår 2019 ble det satt opp 86 nye vindturbiner i Tyskland. Det er det minste antallet noen gang siden 2000 da loven om fornybar energi ble vedtatt, skriver Focus.de. I forhold til første halvår 2018 er det en tilbakegang på 82 prosent. I tillegg ble 51 eldre og mindre vindturbiner lagt ned.

«Vindbransjen opplever sin verste krise hittil,» sier Oliver Hummel som er sjef for firmaet Naturstrom i Düsseldorf. Tyske kommentatorer sier at med denne tendensen er landets klimamål i fare. En av grunnene til at det stanser opp er at det er økende motstand mot vindindustrien blant tyske innbyggere. Industrien snakker om «klagestorm» og ber myndighetene hjelpe til med å «skape større aksept», skriver FAZ.

Hans-Dieter Kettwig, som er leder for Enercon, Tysklands største vindmølleprodusent kaller det en «eksistensiell krise» og Die Zeit skriver at vindbransjen har mistet 20.000 arbeidsplasser på ett år.

Borgerprotestene mot vindkraftanleggene har utviklet seg til et raseri, skriver heise.de og sier at storkoalisjonens forsøk på å øke aksepten for industrien ikke har oppnådd noen ting. Det springer opp borgerinitativer og lokalaksjoner over hele landet. Det skal være mer enn 1000 slike lokalaksjoner i Tyskland. Stefan Hellert fra en lokalaksjon i Brandenburg sier at «vindkraft overhodet ikke er noen grønn energi», at «den er ustabil og ikke bærekraftig».

I Bayern bygges det knapt ut noe vindkraft i det hele tatt. Der står kravet om naturvern sterkt. Man ønsker ikke at vindturbiner skal ødelegge det vakre landskapet. I 99,4 prosent av det bayerske landskapet er vindturbiner tabu. Det er en grunn til at München bygger vindturbiner på Frøya isteden.

Disse situasjonsrapportene bekrefter det Jan Herdal skrev på oljekrisa.no i mai 2019, basert på en grundig artikkel i Der Spiegel. Prestisjeprosjektet Die Energiewende har kostet Tyskland 300 milliarder kroner årlig i subsidier. Uten disse subsidiene ville det knapt blitt bygd et eneste anlegg. Resultatene har uteblitt. 29 000 vindmøller leverte i 2018 bare 3,2 prosent av Tysklands totale energiforbruk, mens olje, gass og kull fortsatt stod for nesten 80 prosent. Ifølde Der Spiegel vil det koste mellom 2.000 og 3.400 milliarder euro å nå målene for Die Energiewende. Men det er stor tvil om dette vil skje. Allerede snakker bransjen og politikerne i Tyskland om at hele Energiewende er i fare.

Les mer om vindkraft på steigan.no.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Geirijo says:

    Vindkraft med feil motiv, feil aktører og feil teknologi

    Vindkraften har et stort potensiale, men den må bygges ut med bærekraftig samfunnsøkonomiske motiv styrt av folkets primære behov der de bor, arbeider og lever, med teknologi som ikke skader miljø og fauna.

    Det er ikke globalisert industrialisert storkapitals profittmotiv som skal betjenes. Folkets primærbehov for energi er hva som skal betjenes.

    Vindkraft teknologi, som ikke skader fauna, og som ikke skaper lavfrekvent støy - er tilgjengelig, men den passer ikke for industriell stor-skala produksjon. Av den grunn får den ikke den oppmerksomhet som den fortjener.

    Småskala løsninger, som kan produsere strøm nært forbruker, uten behov for omfattende infrastruktur for distribusjon (kortreist strøm), kan i tillegg konstrueres av 100% gjenvinnbare materialer, som ikke i seg selv representerer et stort CO2 fotavtrykk allerede før løsningen tas i bruk, og heller ikke representerer et miljøproblem når levetiden er over - er tilgjengelig.

    I tillegg representerer småskala løsningene en langt høyere effektiv utnyttelse av vindkraft. Slike løsninger produserer allerede ved lave vindstyrker og takler høye vindstyrker bedre enn monster turbinene. Effektiviteten økes fra 20-40 prosent for monster-mast-turbinene, til over 100% ved tilgjengelige småskala løsninger.

    Vindkraft debatten er avsporet, avledet og villedet av industrien og av politikere, som ikke har satt seg inn i hva andre alternativ enn de industrielt oppskalerte vindpark løsninger representerer av muligheter.

    Hvor villedet debatten er illustreres godt i denne NRK reportasjen, hvor SV og Høyre promoterer mer eller mindre samme syn, og hvor det ytres noe så anti-demokratisk som at lokalsamfunn må overkjøres.

  2. Den pensjonerte danske bransjemannen Paul Frederik Bach har en god og utfyllende forklaring på hvorfor vindkraften opplever krise i Tyskland. Det dreier seg ikke bare om at mange innbyggere er imot nye vindmøller, men også at det ikke finnes nok overføringskapasitet fra nord hvor de fleste vindmøllene er til syd hvor det største forbruket er.

    "The German grid problems have a well-known combination of causes:

      • Surplus of wind power in the north
      • Large consumption of electricity in the south
      • Insufficient grid capacity for power transmission from north to south
      • A single price electricity market preventing the market from solving the problem"

    Dette kan vel sies å være et typisk eksempel på at folk uten praktisk erfaring fra en bransje har fått bestemme utviklingen helt og ikke ingeniørene. Man har nesten bare bygget vindmølleparker og “glemt” overføringslinjene, som selvsagt heller ikke er ukontroversielle blant innbyggerne.

    Ifølge Bach har enkelte i bransjen forutsett dette for mange år siden:

    "The German bottlenecks were predicted many years ago. See for instance the E.ON Netz Wind Report 20047. E.ON Netz was concerned about the booming production of wind energy in Ger- many.
    A headline in the Wind Report 2004: Wind power needs a corresponding grid infrastructure –
    grid expansion necessary. Fig. 6 shows an illustra- tion from the report.

    During meetings with Eltra at that time, E.ON Netz told that the planned installation of wind power
    offshore and onshore in Northern Germany would occasionally close the border for export from Denmark. It has happened as predicted, and the planned grid reinforcements in Schleswig-Holstein are not yet ready."

    Og til slutt ifølge Bach tar det ca. 15 år fra en splitter ny overføringsledning er bestemt til den settes i drift. Selv linjer som bygges nå mellom nord og syd og som vil stå klare i 2025 vil bare kunne føre en brøkdel av ny planlagt fornybarproduksjon mellom landsdelene. Det betyr i praksis at når det blåser mye og er mye sol kombinert med lavt forbruk vil veldig mye av kraftproduksjonen måtte stenges ned og gå til spille. Snart får tyskerne muligheten til å sende 1400 MW hit i slike situasjoner, men selv det er bare en brøkdel av behovet. Nabolandenes muligheter til å ta vekk overskuddet er begrensete, delvis også fordi de bygger vindmølleparker selv. Mange er nok fristet til å si at hydrogen framstår som den eneste skalerbare løsningen.

    http://pfbach.dk/firma_pfb/references/pfb_bottlenecks%20in%20power%20grids%20stop%20wind%20turbines_2019_05_13.pdf

  3. SHO says:

    Det finnes også store teknologiske utfordringer med vindkraft og solkraft når det gjelder slikt som lagring av energi til senere bruk (når vinden ikke lenger blåser eller solen ikke lenger skinner). Det gjøres mye innenfor dette området med energilagring for tiden, men det man har for øyeblikket er i all hovedsak kun prototyper og løsninger på tegnebrettet av mulige fremtidige løsninger. Selv om man skulle klare å finne fram til en teknologisk løsning som fungerer tilfredsstillende rent teknisk sett, så vil prislappen kunne bli farlig høy.

    Det spørs om ikke hele det tyske Energiewende er en gedigen fiasko som rett og slett skyldes manglende forståelse for slikt som bla energiteknologi og energispørsmål. De Grønne i Tyskland er vel de som kraftigst har presset på for å få til en omstilling bort fra både fossil energi og atomkraft. Og konsekvensene av dette kan nå vise seg å bli fatale (og spesielt i kombinasjon med en handelsboikott av Russland). Man har mistet både mye tid og mye penger ved ensidig å satse kun på denne type Energiewende i Tyskland. Det høres ut som man isteden skulle ha satset mye mer på videreutvikling av atomkraft og feks prøveproduksjon med dyp jordvarme.

    Dessuten også CO2 fangst og lagring. Og da snakker vi ikke bare om gigantisk CCS, men også om biologisk opptak av CO2 vhja skog, alger, tang, tare mm. Og også via mekaniske innretninger som feks kan gjøre om CO2 og trevirke til sot eller biokull som igjen kan pløyes ned i matjorden. (Biokull er gunstig for matjorden, det fungerer som gjødsel og er også gunstig for matjordens fuktighet. Biokull er en stabil form for karbon og vil bli liggende i jorden i flere tusen år).

  4. Johnny says:

    Minner om atmosfærens sammensetning

    78,08 % nitrogen
    20,95 % oksygen
    00,93 % argon
    0,0324 % karbondioksid (CO2)
    0,002 % (edel)gassene helium, neon, krypton, xenon, hydrogen, metan osv.

    Av det totale karbonutslippet er menneskets bidrag kun 4%, resten står naturen selv for. Det menneskeskapte bidraget til atmosfærens sammensetning blir da 0,001244%!

  5. Ikke bensin eller diesel. Greta har talt.
    Bli med i trekningen og vinn en el sykkel, og se andre bli grønne av misunnelse. .
    Slå deg på brystet ti ganger om dagen : ))
    https://klimahelt.no/

  6. SHO, løsningen har allerede blitt presentert på denne tråden: Frittgående smartmøller… :wink:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

18 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

27 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.