Dramatisk krise i tysk vindindustri

0
Solnedgang for tysk vindindustri allerede. Foto: Anna-Katharina Schreiner/ Shutterstock

I første halvår 2019 ble det satt opp 86 nye vindturbiner i Tyskland. Det er det minste antallet noen gang siden 2000 da loven om fornybar energi ble vedtatt, skriver Focus.de. I forhold til første halvår 2018 er det en tilbakegang på 82 prosent. I tillegg ble 51 eldre og mindre vindturbiner lagt ned.

«Vindbransjen opplever sin verste krise hittil,» sier Oliver Hummel som er sjef for firmaet Naturstrom i Düsseldorf. Tyske kommentatorer sier at med denne tendensen er landets klimamål i fare. En av grunnene til at det stanser opp er at det er økende motstand mot vindindustrien blant tyske innbyggere. Industrien snakker om «klagestorm» og ber myndighetene hjelpe til med å «skape større aksept», skriver FAZ.

Hans-Dieter Kettwig, som er leder for Enercon, Tysklands største vindmølleprodusent kaller det en «eksistensiell krise» og Die Zeit skriver at vindbransjen har mistet 20.000 arbeidsplasser på ett år.

Borgerprotestene mot vindkraftanleggene har utviklet seg til et raseri, skriver heise.de og sier at storkoalisjonens forsøk på å øke aksepten for industrien ikke har oppnådd noen ting. Det springer opp borgerinitativer og lokalaksjoner over hele landet. Det skal være mer enn 1000 slike lokalaksjoner i Tyskland. Stefan Hellert fra en lokalaksjon i Brandenburg sier at «vindkraft overhodet ikke er noen grønn energi», at «den er ustabil og ikke bærekraftig».

I Bayern bygges det knapt ut noe vindkraft i det hele tatt. Der står kravet om naturvern sterkt. Man ønsker ikke at vindturbiner skal ødelegge det vakre landskapet. I 99,4 prosent av det bayerske landskapet er vindturbiner tabu. Det er en grunn til at München bygger vindturbiner på Frøya isteden.

Disse situasjonsrapportene bekrefter det Jan Herdal skrev på oljekrisa.no i mai 2019, basert på en grundig artikkel i Der Spiegel. Prestisjeprosjektet Die Energiewende har kostet Tyskland 300 milliarder kroner årlig i subsidier. Uten disse subsidiene ville det knapt blitt bygd et eneste anlegg. Resultatene har uteblitt. 29 000 vindmøller leverte i 2018 bare 3,2 prosent av Tysklands totale energiforbruk, mens olje, gass og kull fortsatt stod for nesten 80 prosent. Ifølde Der Spiegel vil det koste mellom 2.000 og 3.400 milliarder euro å nå målene for Die Energiewende. Men det er stor tvil om dette vil skje. Allerede snakker bransjen og politikerne i Tyskland om at hele Energiewende er i fare.

Les mer om vindkraft på steigan.no.

Forrige artikkel«Vi driter i det dere driver med. Vi tar fra dere fellesgodene. Og vi deler ut resten av naturen deres til vindmølleparker. I miljøets navn».
Neste artikkelPanikk i vindkraftbransjen – Norweas diktverk
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).