oss 100 kroner!
Gjennom avtalen mellom Syrias regjering og det kurdiskdominerte SDF ble grunnlaget lagt for en rask operasjon fra den syriske hæren for å frigjøre hele den landsdelen som i flere år har vært okkupert av USA med støtte fra SDF. SDF har forpliktet seg til å støtte denne operasjonen og kjempe sammen med syrias hær. Det ser ut til å fungere. Nå må kurderne finnes sin plass innenfor et enheltlig Syria under ledelse av regjeringa i Damaskus.
Her er en video som viser en stor transport av syriske våpen som blir eskortert av soldater fra SDF:
I Kobani på grensa til Tyrkia har SDF overlatt grenseposten til den syriske hæren, skriver den libanesiske nyhetskanalen al-Mayadeen. Umiddelbart etterpå heiste den syriske hæren det syriske flagget over grenseposten.
Syrias hær har også tatt over grenseposten i Al-Malkiyah i Al-Hasakah i det nordøstligste hjørnet av Syria. Det vil gjenopprette den strategiske handelsruta mot Irak og Iran. Kartet viser hvor denne byen ligger:
Den syriske hæren har rykket fram langs tre akser for å frigjøre de mest strategiske områdene så fort som mulig. Her er den militære situasjonen slik den var 17. oktober 2019.
De tynne stiplede røde linjene på kartet avgrenser de områdene den syriske hæren til nå har frigjort. Til venstre ser man aksen Manbij-Kobani. Midt på ser man aksen fra Tabqah-dammen via Raqqa til Ain Issa ved riksvei M4 og til høyre ser man området langs M4 rundt Qameshli og Hasaka fram til grensa mot Tyrkia i nord og Irak i øst.
Våpenhvile med Tyrkia
18. oktober offentliggjorde USAs visepresident Mike Pence en avtale han hadde inngått med Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan om fem dagers våpenhvile mellom Tyrkia og SDF. Teksten i avtalen finnes her:
Avtalen betyr at SDF må fjerne sine militære styrker fra det beltet som Tyrkia ulovlig har erklært som sin sikkerhetssone og at USA innstiller alle sanksjoner mot Tyrkia. SDF sier at de vil føye seg etter avtalen. Avtalen sier også at USA og Tyrkia «respekterer Syrias enhet og territoriale integritet».
Den tyrkiske avisa Hurriyet Daily News sier at Erdoğan skal møte Vladimir Putin i Sotsji 22. oktober, altså rett før våpenhvilen utløper. Da vil de antakelig konsolidere det Russland og Tyrkia allerede er blitt enige om. Siden Tyrkia i dagens situasjon ikke gjør territorielle krav på Syria, er det bare Syrias hær som kan fylle den såkalte sikkerhetssonen i nordøst, og Syria kommer til å garantere Tyrkia at PKK ikke får ha noen baser på syrisk jord.
Illusjoner
Den militære lederen for SDF, Mazloum Kobani Abdi, sier at avtalen med Syrias regjering «bare gjelder militære forhold», men det er åpenbart en sannhet med betydelige modifikasjoner. Det er sant i den forstand at avtalen handler om at Syrias hær skal ta over den militære kontrollen og at SDF skal støtte dette. Politiske spørsmål er utsatt til sienere. Men det er også slik at «politisk makt springer ut av geværløpene», som en gammel kineser sa. Når Syrias hær har tatt over kontrollen, så er det Syrias lov som gjelder. Alt annet er illusjoner – eller ideologi beregnet på skuffede tilhengere.
Det er SDF som er de største taperne i denne delen av krigen. Deres politiske konstruksjon «Den autonome administrasjonen for Nord- og Øst-Syria», som oftest omtalt som Rojava, har i realiteten opphørt. Den var tenkt som en modell for å føderalisere hele Syria, noe som ville gjort det lett å dele opp landet i bantustans, slik imperialistmaktene, og ikke minst Israel ønsket. Det prosjektet er dødt fordi Syria har vunnet krigen over intervensjonsmaktene. SDF vil opphøre som egen militærstyrke og kurderne vil måtte søke politiske løsninger innen rammen av den enhetlige syriske staten og den kommende grunnloven. Det blir garantert ikke i form av føderasjonen Rojava. Det kan man like eller mislike, men det er det reelle utfallet av krigen.
Veien mot fred
Men siden SDF nå i tolvte time har gått over til å godta den syriske hærens kontroll, vil kurderne ha muligheter til å oppnå politiske og kulturelle rettigheter i de områdene der de er i flertall. Avtalen mellom SDF og Syrias regjering åpner for at det tross alt kan bli en nasjonal forsoning og at Syria endelig kan begynne å bygge freden for alvor. Avtalen og Syrias seire åpner også for at flyktningene for alvor kan vende hjem, også de millionene som finnes i Tyrkia.
