oss 100 kroner!
14. oktober 2019 falt dommene i spansk høyesterett mot ni katalanske separatistledere som var anklaget for «oppvigleri og misbruk av offentlige midler». Dommene var veldig strenge. Catalonias tidligere visepresident Oriol Junqueras fikk 13 års fengsel. Raül Romeva, Jordi Turull og Dolors Bassa, alle tidligere medlemmer av Catalonias regionsregjering, ble dømt til 12 års fengsel hver. Tidligere leder i den katalanske regionforsamlingen, Carme Forcadell, dømt til 11,5 års fengsel, tidligere regjeringsmedlemmer Joaquim Forn og Josep Rull til 10,5 års fengsel, mens grasrotaktivistene Jordi Sánchez og Jordi Cuixart fikk 9 års fengsel.
Dommene utløste et enormt raseri i Catalonia. Det finnes i dag ingen tillit mellom katalanerne og Madrid. I utgangspunktet var det ikke et flertall for løsrivelse i regionen. Men den spanske regjeringas politikk har gjennom de siste par årene vært så hardhendt at stadig flere har gått inn for uavhengighet.
Det reises nå spørsmål blant observatører om Spania kan overleve slik vi kjenner det med en slik djup politisk splittelse. Catalonia har 16 prosent av Spanias innbyggere, men står for 26 prosent av landets eksport.
På den andre sida er politikken til uavhengighetsbevegelsen ganske sjølmotsigende. De vil ut av Spania, men underlegge seg det mye sterkere EU, der nasjonalstater får stadig mye mindre de skulle ha sagt.
EUs politikk for «regionenes Europa»
For å svekke nasjonalstatene har EU i lang tid ført en politikk for det som kalles «regionenes Europa». Det er lettere for Brussel å styre en lang rekke svake regioner enn å bryte ned gamle nasjonalstater. I henhold til denne strategien vedtok EU i 2007 sitt Catalonia-program, som hadde et budsjett for 2007–13 på 1,4 milliarder euro. Det er ingen tvil om at dette programmet et godt stykke på vei har finansiert den katalanske uavhengighetsbevegelsen og sørget for å institusjonalisere den.
EUs regionalpolitikk går også inn for å stimulere regioner på tvers av nasjonale grenser, og det er også puttet en god del penger i dette fra EUs side.
For Catalonia er ikke dette aktuelt, siden den ikke krysser noen landegrense, men det er ingen tvil om at Catalonias gravitering mot løsrivelse fra Madrid er en logisk konsekvens av EUs regionspolitikk.
