Når og hvordan vil dollaren falle?

0
Illustrasjon: George Riad Krohn, 2019

Dollaren er verdens reservevaluta, men en dag vil den falle. Reservevalutaer varer ikke evig. Den nederlandske gulden var reservevaluta fra 1640 til 1720. Da ble den erstattet med franske franc, som var reservevaluta til 1815 da den ble avløst av det britiske pundet. Pund holdt skansen til 1920. I mellomkrigstida var det valutakaos, men ut av ruinene etter annen verdenskrig framsto dollaren som den dominerende valutaen. Dette ble knesatt i Bretton Woods-avtalen i 1944 da etterkrigstidas økonomiske system ble bygd rundt dollar og de dollarbaserte finansinstitusjonene. Som vi ser er reservevalutaer uttrykk for hvilken stormakt som til enhver tid er dominerende.

Det er derfor ikke spørsmål om dollaren også vil falle, men når og hvordan.

I øyeblikket er dollaren sterk, men den har en underliggende svakhet. Denne svakheten har ligget der siden Richard Nixon fjernet bindinga mellom dollar og gull. Siden er dette blitt kompensert av petrodollaren der USA og Saudi-Arabia avtalte at kongedømmet, som ledende oljeprodusent, skulle sørge for at all olje ble omsatt i dollar i bytte mot USAs beskyttelse.

USA har i nyere tid brukt dollarens spesielle stilling til å «trykke penger» for å betale gjeld. Mellom 2002 og 2019 har denne gjelda økt fra 6.000 milliarder dollar til 22.800 milliarder i 2019. Vi nærmer oss fire ganger så mye gjeld som da «krigen mot terror» startet. Samtidig har USAs gjeld nå passert 100 prosent av BNP.

USAs kriger og USAs handelskriger har undergravd dollarens posisjon. Russland, Kina, Iran og mange andre land tar nå lange strategiske skritt i retning i å handle i egne valutaer i stedet for i dollar. Både Russland og Kina kjøper gull for å være klare for en ny gullbasert reservevaluta. De største utenlandske eierne av USAs gjeld er Kina og Japan. En dag slutter de å kjøpe USAs statsobligasjoner, eller de dumper dem. Da er øyeblikket for dollarens fall rett rundt hjørnet.

Det synkende imperiet

Illustrasjonen til denne artikkelen er tegnet av George Riad Krohn. Han kommer fra Egypt, og er født i 1981. Han jobber mye med detaljer i arbeidene sine. Han er opptatt av menneskerettighet og ytringsfrihet og kampen mot trakassering av kvinner, spesielt i Midtøsten.

Vi har avtalt med Krohn at han nå og da vil levere tegninger til steigan.no for å støtte nettavisa vår og gi den enda en ny kvalitet.

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916.

Forrige artikkelHvorfor hører vi ikke mer om skandalen Jeffrey Epstein?
Neste artikkelDommene mot katalanske politikere – kan Spania overleve?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).