Om elbiler og «smarte» strømmålere

5
Ladestasjon for elbiler ved Bergen. Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Det vrimler med omfattende utredninger om dagen om de fleste spørsmål innenfor kraftpolitikken. Statkraft og Statnett er kontinuerlig på banen, med all verdens «prognoser» som dels kalles forskning og dels analyser. NVE er ikke snauere, og det samme gjelder Energi Norge – de to siste bruker i stor grad eksterne konsulentfirmaer som tilpasser sine «analyser» til oppdragsgiver interesser, og til forutsetninger som det ofte bør stilles spørsmål ved. Det blir av og til mer enn det er mulig for en gammel mann å komme gjennom.

Den siste rapporten jeg leste, var fra NVE. Den var riktignok utformet av Det Norske Veritas, som består av «fagfolk» som ser sine økonomiske interesser best ivaretatt ved å utforme rapportene i tråd med oppdragsgivers ønsker, slik at de alltid er i samsvar med det som oppfattes som den helt nødvendige og gitte «samfunnsutviklingen» innen energisektoren som det er viktig å tilpasse seg, uten å stille relevante spørsmål. Denne rapporten handler om et velkjent tema: Hvilke kostnader vil det påløpe Norge og norske bileiere når lokalnettet skal utvides til å tåle at alle privatbiler skal lades?

Svaret er 11 milliarder, men det tilføyes at svaret er usikkert pga diverse svakheter i den modellen som er brukt. Men beregningene er usikre også av andre grunner. Det er som kjent normalt å oppfatte at elbiler produserer litt mer CO2-utslipp i forbindelse med bilproduksjonen enn fossilbiler (pga batteriene), men at dette kompenseres av mindre utslipp i forbindelse med bruken av bilene. Dette forutsetter imidlertid at elbilene virkelig kjører på fornybar energi, men det gjør de bare i Norge og i noen få andre land. Utgangspunktet for vurderingen av elbilene er altså feil. Men det er flere feil før vi kommer til de eventuelle kostnadene som følger av at bilene må lades, og lokalnettet evt. må oppgraderes. (Rapporten fra DNV finnes vedlagt her).

Det Norske Veritas antar at alle norske privatbiler fra og med 2025, vil være elbiler. Selv om dette er et norsk mål, er det liten grunn til å tro at det blir opprettholdt særlig lenge, fordi erkjennelsen etter hvert vil komme om at forskjellene mellom biltyper snart vil bli ubetydelige. Men også fordi det er et mål at biltrafikken i Norge skal reduseres i betydelig grad. Dessuten vil hybridbiler etterhvert kunne konkurrere med elbilene når det gjelder utslipp.

Det viktigste punktet i rapporten og egentlig den største forskjellen i belastning på nettet mellom elbil og fossilbil, gjelder ei spesiell gruppe elbiler (i alle fall her i Norge), nemlig de bilene som brukes mellom hytteområder og hjem t/r. All lading i byer og forsteder viser seg å være nesten uten betydning for belastningen på nettet. Bruken av elbilen t/r hytta, er ganske ny: Elbilene vil måtte lades både hjemme og på hytta, i følge Veritas, noe som vil kreve ganske store investeringer i de mange hytteområdene som har poppet opp de siste årene. Men spørsmålet er selvfølgelig: Er det riktig å dele slike ekstrakostnader likt på alle norske strømkunder gjennom en ny nettariff, eller burde de av oss som har råd både til luksushytte og kostbar elbil, selv ta de ekstraordinære nettutgiftene han/hun påfører nettselskapet/kommunen? Dette er et viktig spørsmål som handler om økonomisk rettferdighet. Skal de som har dårligst råd (de fleste norske husstander), subsidiere strømprisen til de som eier mest og som tjener mest? Det er ikke overaskende at Veritas har glemt dette spørsmålet.

Alle andre «problemer» med lading av elbiler ser ut til å være forsvunnet. I dag er mulighetene for automatisering av ladetidspunkt (ettermiddag/natt) allerede bygd inn i de nye elbilene, og i borettslag med felles garasjeanlegg er det null problemer med apper som styrer køordninger i løpet av kvelden eller natta. Det er ikke lenger behov for «omlegging fra energibaserte til kapasitetsbaserte tariffer», viser det seg. Hovedgrunnen til at de «smarte» strømmålerne ble installert, og begrunnelsen for den planlagte effekttariffen er faktisk falt bort – unntaket er først og fremst enkelte «hytteområder» og kanskje enkelte utkantkommuner med mange daglige pendlere.

Det mest problematiske med rapporten er at Veritas antar at folk flest skal betale 11 milliarder for oppgraderingen av nettet til de rikeste av oss. Men dette er ikke noe nytt – akkurat det samme skjedde med alle økonomiske – og andre – fordeler de mest kostbare elbilene fikk, da de kom for få år siden.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. runeulv says:

    Og siden de rikeste ikke kjører mindre, så blir det nye avgifter, så fattigfolk ikke har råd til bil.

    Videre så fører regjeringen en innvandringspolitikk som tvinger fattige hvite ut på landsbygda og en pendlertilværelse, og da synes den politiske eliten at de må straffes for dette rasistiske mijøsvineriet gjennom dyrere bilbruk.

  2. På tide å komme seg ut av alt som kan beskattes. Når braket kommer, er det for sent.
    Renten stiger, Eiendomsprisene synker. Alle vil selge - ingen kjøpe. 1991 og 2008 REDUX.
    Har vi lært av historien?
    Neppe, men bilbruken blir garantert redusert…

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere