Industrien snakker med flere tunger om vindkraft

9
Illustrasjon: Shutterstock
Odd Handegård

Av Odd Handegård.

Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har en artikkel i Klassekampen 3. september 2019 der han skriver entusiastisk om fordelene med vindkraftutbygging i Norge og om kraftkabler til EU. I mai holdt han et foredrag for norske industriledere der han ga uttrykk for nærmest det motsatte synspunktet. Det er kanskje litt rart, men da må vi huske at Lier-Hansen i sitt tidligere liv var generalsekretær for Jeger- og Fiskeforbundet og statssekretær for Arbeiderpartiet i Miljøverndepartementet. I KK skriver han positivt om vindkraft til lesere som antas å høre til på venstresida (og som har lyst til å tro på myten om «grønn vekst»), mens han i foredraget gav uttrykk for en viss skepsis til vindkraft da han snakket til norsk høyreside (som ikke kan mistenkes for skepsis til vekst-myten). Her er et intervju med Lier-Hansen etter foredraget.

Adm. dir. i Norsk Industri Stein Lier-Hansen

Artikkelen i Klassekampen handler altså om noe helt annet enn Lier-Hansens sjokk etter FNs Naturpanels store rapport som kom i mai, da han bl.a. sa: «Vi som lever i dag er i ferd med å bruke opp ressursene til dem som kommer etter oss. Dette er dramatisk», men i Klassekampen sier han omtrent det motsatte: «Industrien [—] har vekstambisjoner». Og han føyer til at Norge må ha mer industri, og dermed mer kraft, og krafta skal være både fornybar og billig. Vindkrafta har et stort potensiale og kostnadene er lave. Vi må i tillegg «ta i bruk alt fra karbonfangst og –lagring» (en ny illusjon), og Norge skal full-elektrifiseres. Vi trenger altså mye mer vindkraft.

Det er rart at Lier-Hansen ikke ser sitt eget selvbedrag. Den viktigste grunnen til at det nå planlegges så mye ny vindkraft i Norge, er – ikke industrien kraftbehov – men at Norge snart vil få to eller tre nye kabler til EU med en kapasitet som vil kunne eksportere over halvparten av vår fornybare energi. Den ustabile og kostbare vindkrafta skal ikke brukes av norsk industri, men av norske husstander. Vindkrafta skal i noen grad begrense det underskuddet på kraft som kan komme til å velte inn over oss om få år. Når Lier-Hansen skriver «jo høyere kraftoverskudd, jo lavere må vi sette strømprisen for å få eksportert overskuddet», tyder det nesten på at Lier-Hansen ikke har skrevet innlegget selv, men må ha hatt hjelp av en konsulent som mangler oversikt over norsk energipolitikk. Han burde i alle fall lese bedre korrektur.

For n’te gang tar jeg avslutningsvis med – ettersom innlegget med Lier-Hansen også er «forurenset» av klimamyter – at Europa i dag bruker 3.500 TWh med «elektrisitet», der 2.300 TWh av dette er lagd av kull og gass. Dersom Norge sender 50 TWh fornybar kraft til EU, er betydningen av dette så nær null det er mulig å komme – særlig dersom også EU skulle finne på å vedta fullelektrifisering av transportsektoren og deler av industrien. Selvfølgelig et helt håpløst prosjekt.

Jobben nå består derfor i å forhindre utbygging av de 13 utbyggingsområdene som i øyeblikket er på høring, og flest mulig av de 50 prosjekter som har fått konsesjon, men som ikke er påbegynt. Og dessuten må den planlagte kabelen til Skottland stoppes.

Les mer om vindkraft på steigan.no.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Stort sett enig med Handegård, men stusser over denne setninga:

    “Den viktigste grunnen til at det nå planlegges så mye ny vindkraft i Norge, er – ikke industrien kraftbehov – men at Norge snart vil få to eller tre nye kabler til EU med en kapasitet som vil kunne eksportere over halvparten av vår fornybare energi.”

    Hvis vi tar utgangspunkt i de 2 nye kablene som er under bygging, NordLink til Tyskland og NSL til Storbritannia, så er de på 1400 MW hver, eller 2,8 GW tilsammen. Hvis vi går ut i fra 100% tilgjengelighet blir regnestykket for hva de teoretisk vil kunne eksportere slik:

    2,8 GW x 24 t = 67,2 GWh/døgn x 365 dager = 24528 GWh/år = 24,528 TWh. Men overføringskabler har selvsagt aldri 100% tilgjengelighet pga. vedlikehold og feil. Likestrømskabler er mer utsatt for feil enn vekselsstrømsoverføringer, så 90% tilgjengelighet vil være meget bra selv for helt nye kabler. Den reelle overføringskapasiteten vil sannsynligvis bli maksimalt 90% = 0,9 x 24,528 = ca. 22 TWh. Dette er “bare” 16% av produksjonen i et norsk normalår med 135 TWh vannkraft.

    Men kablene vil selvsagt ikke bare benyttes til eksport. For at det skal skje må prisnivået i Norge være under det på kontinentet og i UK 100% av tida i løpet av et år, og det er ikke realistisk. Store deler av tida vil kablene importere strøm, særlig nattestid og i helgene når forbruket er lavt og prisene lave fordi det blåser mye og/eller er mye sol på kontinentet og i UK. Mye uregulerbar produksjon gir store svingninger i prisene, mye mer enn vi er vant til i Norden.
    Mye av tida, slik det fungerer nå ligger de tyske elspotprisene under de nordiske under slike forhold, og i økende grad også i UK. Flyten vil da gå nordover. Om det vil bli netto eksport eller import totalt sett i løpet av et år vil derfor avhenge mye av været i Norden (regn-tørke) og fyllingsgraden i vannmagasinene og utbyggingstakten av vind- og solenergi i de nevnte landene og omkring.

    Så blir spørsmålet; er 22 TWh overføringskapasitet begge veier nok til å endre prisnivået i Norge og Norden som er ett synkront strømområde i noen vesentlig grad? Tida vil vise.

    Hvis vi snakker om 2 nye kabler til på 1400 MW hver (ikke 1) som er planlagte og under utredning, men ikke godkjente, kan vi doble disse tallene (NorGer til Tyskland og NorthConnect til Skottland).

  2. AnneBrit says:

    Det er ikke det minste rart - man er da profesjonell. Det betyr å skifte til den hatten som fremmer karrieren, ikke den som innebærer selvransakelse.

  3. SHO says:

    Jeg må ta dette på hukommelsen (fra noen år tilbake).

    NorthConnect kabelen har en eksport/import profil hvor Statnet regner med eksport 70% av tiden og import 10% av tiden. Altså tilnærmet en ren eksport kabel.
    De to første kablene som kommer nå ganske snart vil ha mindre grad av eksport og større grad av import enn det NorthConnect kabelen vil få (kanskje noe slikt som 60% eksport og 30% import). Statnet regner at de to kablene vil gi noen øre dyrere strøm i Norge. Men så økte kullprisen og prisen på CO2-kvoter ganske mye i EU i 2018, og så økte plutselig norsk strømpris fra ca 30 øre pr KWh til ca 60 øre pr KWh på slutten av 2018. Med flere kabler kan det hende at en slik prisstigning som dette kunne ha blitt større i Norge enn en økning fra 30 øre til 60 øre.

  4. SHO, først: Jeg regner med at det er en skrive-/tankeleif fra Handegårds side og at han snakker om den totale kapasiteten til alle utenlandskablene, inkludert de som er under bygging, med setningen “Den viktigste grunnen til at det nå planlegges så mye ny vindkraft i Norge, er – ikke industrien kraftbehov – men at Norge snart vil få to eller tre nye kabler til EU med en kapasitet som vil kunne eksportere over halvparten av vår fornybare energi.”

    Total overføringskapasitet vil da være:

    Finnland: 130 MW (vekselstrøm)
    Sverige : 3300 MW (vekselstrøm)
    Danmark: 1700 MW
    Nederland: 700 MW
    Tyskland: 1400 MW
    UK: 1400 MW
    Tilsammen 8,63 GW eller litt over halvparten av norsk snittproduksjon av vannkraft i dag.

    Når det gjelder prisnivå så har Statnett (etter hukommelsen) konkludert med opptil 2 øre økt pris fram mot 2030 pga. de nye kablene til Tyskland og UK. Men det er nok beheftet med betydelig usikkerhet.

    Jeg tror nok ikke økte kullpriser og CO2-kvoter var viktigst for å drive opp prisen så mye i 2018, det var det tørre været. I 2019 har de jo kommet kraftig ned igjen.

    Både CO2-kvoter og utbygging av uregulerbar fornybar energi (vind og sol) fører i seg selv til langt større prissvingninger i et kraftmarked. For sistnevntes del er det nettopp fordi den er uregulerbar og kun i noen grad lar seg stenge, tilbyderne vil derfor selge til enhver (lav) pris i markedet.

    Når det gjelder CO2-kvoter er de med på å presse opp prisene når det er lite uregulerbar energi tilgjengelig fordi prisen settes etter dyreste tilbyder i markedet som leverer strøm. Særlig kullkraftverk gjøres dyrere enn kullprisen og andre faktorer tilsier. Slik skapes enorme svingninger i spotprisen mellom perioder når det blåser lite og er lite sol og ikke. I tillegg kommer de andre faktorene som tid på døgnet, helg-ikke helg og sesong inn.

    Hvordan dette vil slå inn på norske kraftpriser med de nye kablene tror jeg det foreløpig er umulig å vite helt sikkert. Jeg tror nok NSL til UK blir en netto eksportkabel i første omgang mens det er mer usikkert til Tyskland som er en stor nettoeksportør av strøm, og som per nå faktisk er tvunget til å stenge ned deler av vindparken i perioder.

    Her er en artikkel av avdøde Roger Andrews som kanskje kan interessere deg som regner seg fram til hvor mye uregularbar kraft Norges vannmagasiner kan gjøre om til “baseload” med de eksisterende og kommende likestrømskablene til kontinentet

    Resultatet han kom fram til var veldig tilfredsstillende (sett fra de kontinentale landenes del i det minste) og forklarer godt hvorfor de er så “hissige” på å få flere kabler til Norge. Jeg tror ikke det strengt tatt er som Handegård hevder, dvs. at de ønsker fornybar vannkraft; det er derimot hovedsakelig for å få balansert endel av sin egen uregulerbare kraft.

  5. SHO says:

    Det ser ut som svaret til Roger Andrews ligger på rundt 7 GW.
    Men mye av denne kapasitet (for norsk balansekraft) vil vel kunne bli spist opp også av norsk vindkraft og solkraft?

    Men selvfølgelig vil høyere strømpriser i Norge kunne føre til at mye kraftkrevende industri i Norge risikerer å bli lagt ned og dermed vil det bli frigjort mer strøm for eksport. (Og kanskje feks Hydro flytter all sin aluminiums produksjon til utlandet og heller satser kun på strømproduksjon og salg av strøm i Norge?)

    Nå har man jo også det alternativ at EU-land kan flytte produksjon til Norge fremfor at Norge øker sin strømeksport til EU. Dette vil være gunstig når vi ser på tiden etter oljen.

    Vedlegger en (typisk) artikkel som beskriver årsakene til høye norske strømpriser i slutten av 2018:
    “Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?
    Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss rikelig tilgang på ren og rimelig strøm. I år har vi hatt store nedbørsvingninger. Først en rekordtørr sommer og deretter en rekordvåt høst. I tillegg har prisene på kull, gass og CO2-utslipp gått kraftig opp”.

    Jeg tviler på at Statnett har regnet med muligheten for kraftig økte kullpriser og priser på CO2-kvoter i EU når de har estimert virkningene av de nye utenlandskablene.

    https://enerwe.no/energi-norge-derfor-er-stromprisen-uvanlig-hoy-i-ar/166116

  6. Det er klart at jo mer vindkraft Norge bygger ut, så vil noe balansekapasitet vil bli “spist opp” av dem. Solkraft tror jeg vi kan glemme i Norge i overskuelig framtid. Hvor mye tror jeg blir et komplisert regnestykke å finne ut av, og det vil bl.annet variere mye med plasseringen av vindkraftverkene, og om man sender kraft ut eller mottar. For å ta et eksempel, den nåværende store utbyggingen av vindkraft i Trøndelag (Fosenhalvøya) skjer i et elspotområde med underskudd på kraft (NO3). Derfor, når det blåser mye her vil disse vindkraftverkene tvertom frigjøre kraft både i NO4, NO1 og NO5 som i stedet kan sendes andre steder. Vindutbygging i NO4 (Nord-Norge) og NO1 (østre Østlandet) vil heller ikke påvirke i særlig grad.

    På den annen side, hvis man snakker om hvor mye vi kan importere for å avlaste strømnettet på kontinentet og UK i perioder, så handler det mest om hvor mye regulerbar vannkraft vi kan stenge ned uten at det går på systemsikkerheten løs internt i Norge og Norden, OG selvsagt kapasiteten til kablene selv. Her er slik jeg ser det: Vi har ca. 32 GW vannkraft nå, av dette er ca. 6-7 GW uregulerbare elvekraftverk. Disse produserer alltid mest i snøsmeltinga om våren, og i regnperioden om høsten. Vinterproduksjonen er fhv. lav., si den ligger på omlag 2-3 GW i snitt. Det betyr at 16-18 GW må dekkes opp av regulerbar vannkraft i stedet. Dette er fortsatt dobbelt så mye som alle nåværende og kommende kraftkabler til utlandet kan importere, slik at det i alle fall vinterstid burde være små problemer med balanseringen (å fylle kablene med importstrøm). Det laveste nivået jeg har sett norsk vannkraft operere på lå på rundt 8 GW.

    Hvorvidt Statnett har regnet på muligheten for kraftig økte kullpriser og priser på CO2-kvoter aner jeg ikke. Men det er klart at jo flere utenlandskabler, desto større usikkerhetsfaktorer slik sett får vi, vi risikerer å importere høyere priser. På den annen side, særlig kabelen til Tyskland vil utvilsomt i perioder være med å presse prisene ned også, særlig i NO2. Husk at kraftoverskuddet der i perioder er så stort at prisene er negative.

  7. SHO says:

    Hei igjen.

    Prisen på CO2-kvoter i EU påvirker norsk strømpris.
    For industribedrifter i Norge er det mulig å kunne få kompensasjon for dette, såkalt CO2-kompensasjon.
    Norske Skog har nå fått innvilget full CO2-kompensasjon og vil få utbetalt penger fra den norske stat.

    “Klima- og miljødepartementet har vedtatt at papirfabrikken Saugbrugs i Halden skal gis kompensasjon fullt ut, noe som betyr at selskapet vil få ekstra utbetalinger på omtrent 31 millioner kroner i 2019, 82,5 millioner kroner i 2020 og estimert 120 millioner kroner i 2021”.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

1 flere kommentar

Deltakere