oss 100 kroner!
Av Odd Handegård.
Administrerende direktør i Norsk Industri, Stein Lier-Hansen, har en artikkel i Klassekampen 3. september 2019 der han skriver entusiastisk om fordelene med vindkraftutbygging i Norge og om kraftkabler til EU. I mai holdt han et foredrag for norske industriledere der han ga uttrykk for nærmest det motsatte synspunktet. Det er kanskje litt rart, men da må vi huske at Lier-Hansen i sitt tidligere liv var generalsekretær for Jeger- og Fiskeforbundet og statssekretær for Arbeiderpartiet i Miljøverndepartementet. I KK skriver han positivt om vindkraft til lesere som antas å høre til på venstresida (og som har lyst til å tro på myten om «grønn vekst»), mens han i foredraget gav uttrykk for en viss skepsis til vindkraft da han snakket til norsk høyreside (som ikke kan mistenkes for skepsis til vekst-myten). Her er et intervju med Lier-Hansen etter foredraget.
Artikkelen i Klassekampen handler altså om noe helt annet enn Lier-Hansens sjokk etter FNs Naturpanels store rapport som kom i mai, da han bl.a. sa: «Vi som lever i dag er i ferd med å bruke opp ressursene til dem som kommer etter oss. Dette er dramatisk», men i Klassekampen sier han omtrent det motsatte: «Industrien [—] har vekstambisjoner». Og han føyer til at Norge må ha mer industri, og dermed mer kraft, og krafta skal være både fornybar og billig. Vindkrafta har et stort potensiale og kostnadene er lave. Vi må i tillegg «ta i bruk alt fra karbonfangst og –lagring» (en ny illusjon), og Norge skal full-elektrifiseres. Vi trenger altså mye mer vindkraft.
Det er rart at Lier-Hansen ikke ser sitt eget selvbedrag. Den viktigste grunnen til at det nå planlegges så mye ny vindkraft i Norge, er – ikke industrien kraftbehov – men at Norge snart vil få to eller tre nye kabler til EU med en kapasitet som vil kunne eksportere over halvparten av vår fornybare energi. Den ustabile og kostbare vindkrafta skal ikke brukes av norsk industri, men av norske husstander. Vindkrafta skal i noen grad begrense det underskuddet på kraft som kan komme til å velte inn over oss om få år. Når Lier-Hansen skriver «jo høyere kraftoverskudd, jo lavere må vi sette strømprisen for å få eksportert overskuddet», tyder det nesten på at Lier-Hansen ikke har skrevet innlegget selv, men må ha hatt hjelp av en konsulent som mangler oversikt over norsk energipolitikk. Han burde i alle fall lese bedre korrektur.
For n’te gang tar jeg avslutningsvis med – ettersom innlegget med Lier-Hansen også er «forurenset» av klimamyter – at Europa i dag bruker 3.500 TWh med «elektrisitet», der 2.300 TWh av dette er lagd av kull og gass. Dersom Norge sender 50 TWh fornybar kraft til EU, er betydningen av dette så nær null det er mulig å komme – særlig dersom også EU skulle finne på å vedta fullelektrifisering av transportsektoren og deler av industrien. Selvfølgelig et helt håpløst prosjekt.
Jobben nå består derfor i å forhindre utbygging av de 13 utbyggingsområdene som i øyeblikket er på høring, og flest mulig av de 50 prosjekter som har fått konsesjon, men som ikke er påbegynt. Og dessuten må den planlagte kabelen til Skottland stoppes.
