Gigantavtale mellom Kina og Iran ryster den globale oljesektoren

0
Illustrasjon: Shutterstock

De to historiske stormaktene i Sentral- og Øst-Asia, Persia (Iran) og Kina har funnet hverandre i et strategisk partnerskap som vil få enorme internasjonale konsekvenser. Bærebjelken i dette partnerskapet er en avtale der Kina forplikter seg til å investere 280 milliarder dollar – eller et fjerdedels norsk oljefond – i Irans olje-, gass- og petrokjemiske sektor. Dette skriver Petroleum Economist. Disse investeringene vil settes av i den første femårsperioden av avtalen. Det vil bli ytterligere kinesiske investeringer på 120 milliarder dollar i Irans transport- og produksjonsapparat.

Med disse investeringene sikrer Kina seg iransk olje- og gass via rørledning uten å være avhengig av de flaskehalsene som så lett kan rammes av blokade eller militæraksjoner, slik som Hormuzstredet og Malakkastredet. Dessuten vil Kina få en fast rabatt på sitt olje- og gassforbruk som til enhver tid vil ligge på 12 prosent av den aktuelle markedsprisen.

Ryster energimarkedet og petrodollaren

Denne avtalen vil ta hele dette oljekjøpet ut av dollarsystemet fordi det vil bli betalt i lokale valutaer. Det er vanskelig å se for seg at petrodollaren vil være særlig relevant når dette rørledningssystemet kommer i full drift. Det vil endre reglene for internasjonal handel i olje og gass, og for Iran betyr det at USAs blokade blir svært lite viktig.

I dag er det Russland og Saudi-Arabia som er de største leverandørene av råolje til Kina. Iran ligger omtrent på det halve av hva Saudi-Arabia selger. Denne avtalen vil helt opplagt bringe Iran opp på annenplass, og dermed blir det trekanten Iran, Russland og Kina som vil dominere markedet for kjøp og salg av råolje. Dette vil være et landbasert, sentralasiatisk system langt fra USAs klør.

Kina er fra 2019 verdens største importør av naturgass, og med denne avtalen vil de to viktigste leverandørene også av naturgass bli Russland og Iran.

Gjør Iran til en økonomisk og industriell stormakt

På tross av mange år med forkrøplende økonomiske sanksjoner har Iran lykkes i å komme opp på 18. plass blant verdens nasjoner når det gjelder kjøpekraftsvektet bruttonasjonalprodukt. Med disse kinesiske investeringene og en tilsvarende åpen tilgang til det store kinesiske markedet er det sannsynlig at Iran fort vil komme opp blant de ti største økonomiene i verden. Antakelig vil landet passere Frankrike en gang på 2020-tallet.

Slikeveibeltet på alvor

Kinas store strategiske plan om å utvikle silkeveibeltet, eller Belt and Road Initiative skal etter planen føre til investeringer på mellom 4 og 8 norske Oljefond, 4 til 8 trillioner dollar. Tidsperspektivet er fram til Folkerepublikken Kinas 100-årsdag i 2049. Den kinesisk-iranske investeringsplanen er dermed en vesentlig byggestein i dette gigantiske byggverket.

I den iransk-kinesiske avtalen inngår også prosjekter som dreier seg om storstilt utbygging av jernbaner og veier i Iran. Kina har inngått kontrakt om å elektrifisere en jernbanestrekning på 900 kilometer fra Teheran til Mashhad og bygge en høyhastighetsbane fra Teheran via Qom til Isfahan. «Kina vil skape en jernbanerevolusjon i Iran», skriver iranske PressTV.

Petroleum Economist skriver at også Russland vil spille en viktig rolle i dette avtalesystemet, noe som vil gjøre disse landene enda mer til strategisk allierte.

Rørledningssystemet fra Iran til Kina vil måtte gå gjennom Turkmenistan, Usbekistan og Tadsjikistan, og dermed også bringe disse landene inn i samarbeidet. Fra Iran vil rørledningene gå vestover gjennom Tyria i nord og Irak–Syria i sør.

Strategisk allianse

Igjen er det USAs sanksjoner som har presset fram en allianse mellom deres motstandere. Det er USAs forsøk på å knuse Iran økonomisk som har gjort det nødvendig for Iran å finne både et marked og en elliert i Kina. Og det er USAs handelskrig og trusler mot Kinas energileveranser som har gjort denne alliansen livsnødvendig.

Foreign Policy kaller dette Kinas store spill i Iran. Middle East Monitor skriver at avtalen er «et hardt slag mot Washington». Irans utenriksminister Javad Zarif, som gjorde en svært vellykket og overraskende gjesteopptreden under G7-møtet i Biarritz, og hans kinesiske kollega Wang Yi, snakker om et «omfattende strategisk partnerskap».

På grunn av sanksjonene: Kina tar over Totals investering i Iran

Kina vil også investere mer i Irans del av verdens største gassfelt, South Pars i Persiabukta. Der har Kina allerede tatt over Totals 80% andel av fase 11, fordi det franske selskapet ble tvunget ut av USA. (Igjen ser vi USAs fantastiske evne til å tvinge sine fiender sammen.)

Les også:

Det globale tyngdepunktet flytter seg bort fra USA

Kinas århundre?

Kinas frammarsj: Den uimotståelige krafta i de store tall

Forrige artikkelOpprørerne i Hong Kong ser på Maidan i Ukraina som forbilde
Neste artikkelMaktkritisk journalistikk er truet
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).