Dronekrigen har tatt USA og NATO på senga

0
USA og NATO er akterutseilt i dronekrigen. Illustrasjon: Shutterstock

Houthigeriljaens presisjonsbombing av de saudiarabiske oljeanleggene har ikke bare rystet Saudi-Arabia og USAs regionale posisjon i grunnvollene og skapt en helt ny situasjon i regionen. Det at det lot seg gjøre bokstavelig talt å gå under radaren til det svært kostbare saudiarabiske militærapparatet og ramme kongedømmet i hjerteregionen har sendt sjokkbølger inn i de militære stabene i USA og NATO.

Den assymetriske krigføringa med billige droner viser seg å være noe verdens største militærmaskineri ikke er forberedt på eller har noen effektive tiltak mot. Dette innrømte en sentral tjenestemann i Pentagon i en uttalelse 23. september 2019, skriver nettmagasinet Breakingdefense.com.

John Rood, som både har jobbet for Raytheon og Lockheed Martin, er nå det som kalles Under Secretary of Defense for Policy, som er en svært sentral rådgiverposisjon direkte under forsvarsministeren.

Han sa at «assymetriske investeringer» i ubemannede droner og våpen som flyr som kryssermissiler er en «svært alvorlig problem». Rood talte for Center for European Policy Analysis i Washington og sa at «trusselen fra slike våpen og slik taktikk er kommet raskere enn NATOs evne til å omarbeide sine missilforsvar og radarsystemer for å kunne oppdage slike små, flygende objekter».

Les: Hvordan houthiene veltet sjakkbrettet

Rood nevnte ikke angrepet på Abqaiq-anlegget med rene ord, men det var ingen tvil om at det særlig var dette han tenkte på. Dette anlegget var i prinsippet forsvart av diverse missiler med kort rekkevidde og minst ett Patriot-missil system produsert i USA. Men ikke noe av dette klarte å forhindre presisjonsangrepet på oljeanleggene. Det arbeides i de store våpenfirmaene for å utvikle svar på dronekrigen, men ikke noe av dette er ferdig eller klart for å gi noe effektivt svar. I mellomtida utvikles droneteknologien raskt. Og der ligger USA etter.

Etter droneangrepet: Hva kan Trump egentlig gjøre?

Pentagon kjøper kinesiske droner

Som en aktuell illustrasjon på det Rood snakket om skriver Voice of America, som er USAs offisielle talerør, at Pentagon fortsetter å kjøpe kinesiske droner. Dette har skapt en liten skandale både i militære og politiske kretser i USA. Medlemmer av Kongressen har fremmet en lov som skal forby sånt. Men det klarer ikke å skjule at Pentagon har foretrukket de kinesiske dronene fordi de antakelig er bedre eller mer formålstjenlige enn noe de kan finne på markedet i USA.

De fleste dronene i Kina utvikles til kommersielle formål, men de er en del av en hel industri der også de militære er med. Dette har gitt en bredde og en kvalitet som USA ikke matcher i dag. Foto: Shutterstock

Flere medier i USA innrømmer at Kina ligger foran USA i utvikling av nye droner, for eksempel Foreign Policy og Wall Street Journal. Kina har nylig gjort det kjent at de har utviklet en «jegerdrone» med «Spiderman-egenskaper». Dronen kan kaste ut et nett på 16 kvadratmeter for å fange andre droner. Kina har også utviklet en drone som er spesialdesignet for å bekjempe F-35-flyene. Dronene har stealth-egenskaper, det vil si de kan ikke sees på vanlige radarsystemer. de kan fly lenger, er svært manøvrerbare og er utstyrt med systemer for elektronisk krigføring og jamming. Å møte en slik dronesverm kan være mer enn en F-35 kan makte.

I en rapport fra Pentagon heter det at Kina er verdensledende på denne typen droneteknologi og oppfordrer patriotiske (!) selskaper til å hjelpe USA med å tette det gapet Kina har skapt.

Iran drone-supermakt

Som om ikke det skulle være nok, så omtales nå også Iran som en «drone-supermakt». Dette skrivere blant annet The Hill og viser til en presentasjon Iran gjorde i januar 2019 der de viste fram en hærskare av nye droner. Dette omfattet «stealth»-droner, langdistansedroner og presisjonsstyrte droner.

Houthigeriljaen har tilgang på en del av de iranske dronene, men det er tydelig at de også enten har modifisert de iranske modellene og/eller utviklet sine egne, for de har nå et stort antall ulike typer å ta av, slik det er vist her:

Blir det krig mot Iran?

Det skrives og sies at det rustes opp til krig mot Iran. Israel, Saudi-Arabia og krefter i USA har lenge gjort det klart at de ønsker en slik krig. Men blir det noe av? Vi driver ikke i spådomsbransjen,så vi kan ikke forutse hva som kan bli gjort av galskap eller feilvurderinger. Vi driver analyse, og en nøktern analyse i dag tilsier at det ville være galskap av USA å iverksette en krig mot Iran nå. Det at USA sjøl innrømmer at de ikke har våpen som kan takle kinesiske og iranske droner og det forholdet at Iran har gjort det klart et sjøl et symbolsk angrep på Iran vil bety en fullskala-krig fra Irans side, tilsier at kalde hoder i Pentagon vil vegre seg mot å starte en krig.

Les: Sentrale medier i USA fordømmer Trump for ikke å angripe Iran

USAs flåte ville antakelig være «sitting ducks» i Persiabukta, og alt som er av oljeinstallasjoner i Saudi-Arabia vil antakelig bli utslettet uten at USA ville kunne gjøre stort med det. Det er vanskelig å overvurdere hva slike tap ville bety for USAs regionale og til og med globale makt. Hvis nøktern militær analyse får rå, tilsier analysen at det ikke blir krig mot Iran nå. Men det er få grenser for hva gale og uvitende politikere kan gjøre, så det er all grunn til å holde årvåkenheten oppe og protestere mot enhver forberedelse til krig mot Iran.

Forrige artikkelEU-komité forkaster Ungarns og Romanias kandidater til EU-kommisjonen
Neste artikkelMenneskets vesen, miljøkrisen, kapitalen og folket
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).