Sentrale medier i USA fordømmer Trump for ikke å angripe Iran

0
Iran er ingen trussel mot USA, men landet har vist seg i stand til å kunne forsvare seg. Her viser revolusjonsgarden fram et av sine rakettvåpen under Quds-dagen. Foto: Shutterstock.

Donald Trump unnlot som kjent å angripe Iran etter at landet skjøt ned en ubemannet drone over Hormuz-stredet. Presidenten sa 21. juni 2019 at han han hadde avblåst et angrep på Iran ti minutter før det skulle ha skjedd.

Vi har pekt på at Trumps egen framstilling av denne situasjonen sannsynligvis er svært doktorert. Det er slett ikke sikkert at Trump var så klar til å angripe som det han gir inntrykk av. Det fantes seriøse advarsler fra de mer nøkterne i hans egen stab og det later ikke til at Pentagon syntes at et angrep ville være noen god idé.

En av mange svakheter fra deres synspunkt var at mens Irans utenriksminister Javad Zarif straks kunne oppgi koordinatene for hvor dronen ble skutt ned, kunne ikke USAs militære ledelse underbygge sin påstand om at dronen ble skutt ned i «internasjonalt luftrom». Iran fulgte dronens flukt fra den tok av og kunne blant annet vise fram dette kartet:

Irans utenriksminister Javad Zarif kunne fort legge fram dette kartet som viser dronens flukt fram til den krysset inn i Irans luftrom og ble skutt ned.

USAs militære ledelse og deres regionale kommandosenter CENTCOM må ha visst at det var slik det var og at presidenten ville ha hatt en uvanlig dårlig sak hvis han skulle bombe på dette grunnlaget. Dessuten må de ha skjønt at Iran mener alvor, og at et «straffeangrep» ville bli møtt med seriøse mottiltak fra Irans side.

Skrivebordskrigerne i mediene misfornøyd

Men i hovedstrømsmediene var blodtørsten mye større. Bak trygge kontorpulter en hal jordklode unna Iran gikk de til angrep på «presidentens vakling» og hans mangel på «oppfølging» og hva det har ført til av skader på USAs «troverdighet». Jason Ditz i Antiwar.com har samlet et knippe krigerske artikler fra USAs medier, og vi plukker blant dem:

USA Today:

Trump snakker tøft, men følger ikke opp.

The Atlantic og deres redaktør Kori Schake mener at dette skader USAs troverdighet:

Trump har nå vist seg like villig til å komme med tomme trusler som det president Barack Obama var.

NBC News:

Trumps beslutningsvegring kan ha styrket Iran og gjort situasjonen farligere.

CNNs Samantha Vinograd:

Trump har ødelagt USAs troverdighet.

Hun skriver videre at USAs etterretningsvesen og mediene (!) må kompensere for dette ved å bygge en enda sterkere sak mot Iran neste gang.

Wall Street Journal på lederplass:

USAs motstandere vil se på dette som tegn på svakhet og manglende beslutningsevne.

De virkelige kostnadene med en krig

Disse skrivebordshaukene er så kåte på en ny krig at de knapt klarer å styre seg. Men antakelig finnes det militære ledere som har innsett at en krig mot Iran ikke er som å angripe et allerede skadeskutt Irak i 2003 eller å drive stedfortrederkrig mot Syria. Iran er en stormakt, som både er vel forberedt på å svare på angrep, og landet har mektige allierte. Sjøl USAs europeiske allierte ville ikke ha støttet en krig.

Noen må også ha innsett alvoret i at en tredel av verdens oljeeksport går via Hormuzstredet, og at en krig der fort ville blåse oljeprisen til himmels. Hva det ville føre til for verdensøkonomien og USAs egen økonomi må noen ha vært i stand til å regne på.

Iran kan ikke ramme USA, men Iran kan ramme USAs fremste allierte ved Persiabukta, det vaklevorne regimet i Saudi-Arabia. Det er ikke gitt at det kriminelle regimet i Riyadh ville overleve en storkrig i regionen.

De akkumulerte kostnadene ved krigene i Afghanistan og Irak er på tusenvis av milliarder dollar, og de fortsetter å vokse. Som kandidat pekte Trump på hvor vanvittig det var og er. En krig mot Iran ville bli langt mer kostbar, og den ville på kort sikt antakelig ruinere hans eget ønske om gjenvalg. Og for Trump er det et svært godt argument mot et angrep.

Hvis Trump virkelig hadde vært så opptatt av tap av menneskeliv som det han sier at han er, burde han straks ha opphevet sanksjonene mot både Syria og Iran. For det er ingen tvil om at disse sanksjonene dreper mange, mange ganger flere enn de 150 som Trump mente at et missilangrep ville ha gjort.

Forrige artikkelDet Svein Blindheim fortalte
Neste artikkelIS lever videre i flyktningleiren: – Vi skal lære opp våre barn i jihad
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).