Angrepet på Saudi-Arabias største oljeanlegg kan sende oljeprisen over 100 dollar

0
Skjermdump av video som viser brannene etter droneangrepet.

Houthi-geriljaen i Jemen har tatt på seg ansvaret for det omfattende angrepet på Saudi-Arabias største oljeanlegg 14. september 2019. Angrepet ble gjennomført med 10 droner i det houthiene kaller «Operation Deterrent Balance 2», skriver Southfront. En talsperson for houthiene sier at angrepet er en gjengjeldelse for de svært mange saudiarabiske angrepene på Jemen gjennom en krig som har var siden mars 2015 og som har påført Jemen uendelige lidelser.

Brigadegeneral Yahya Sari i houthi-geriljaen sier at det vil komme flere slike angrep og at de vil bli enda mer smertelige for Saudi-Arabia. Angrepet rammet to store anlegg henholdsvis i Buqayq og Khurais. Det førte til at Saudi-Arabia måtte stenge ned halvparten av sin oljeproduksjon, skriver Oilprice.com. Det betyr 5,7 millioner fat olje per dag, eller omtrent 5 prosent av verdens oljeproduksjon. Den saudiarabiske oljegiganten Aramco sier at de raskt vil få oljeproduksjonen i gang igjen, men det kan de ikke garantere. Skadene kan være større enn man foreløpig har innrømt, og ikke minst: det kommer sannsynligvis nye droneangrep. Hvis produksjonen skulle være nede i en måned vil det ta 150 millioner fat olje ut av markedet, noe som vil kunne sende oljeprisen til himmels. En del oljeanalytikere mener at det kan sende prisen over 100 dollar per fat, en pris som vil ha en lammende virkning på verdensøkonomien.

Kartet viser i grønt det store oljefeltet som ble angrepet av houthienes droner.

USA anklager Iran

USAs utenriksminister Mike Pompeo var ikke sein med å anklage Iran for å stå bak angrepet, og han kalte det et «angrep uten sidestykke på verdens oljeforsyning». Dette er en vinkling som i prinsippet legger det politiske grunnlaget for en krig mot Iran fra USAs side. Det er dermed all grunn til å være på vakt.

Pompeo fikk umiddelbart svar fra Ro Khanna, som er medlem av Representantenes hus i USA og som skriver på Twitter:

Khanna peker med rette på at houthiene IKKE er det samme som Iran og at det er Saudi-Arabia som fører krig mot houthiene i Jemen. Det er farlig av Pompeo, sier Khanna å legge ansvaret på Iran, fordi det kan føre til en regional krig. Løsningen er å få avsluttet Saudi-Arabias krig mot Jemen, konkluderer han.

Et slag mot Saudi-Arabias eksistens

Saudi-Arabia er ikke en stat som andre stater. Sarah Chayes  og Alex de Waal skrev i The Atlantic.

«I virkeligheten er ikke Saudi-Arabia noen stat i det hele tatt. Det er to måter å beskrive dette på: som et politisk prosjekt med en smart, men i det lange løp grunnleggende dødsdømt forretningsmodell, eller som en enhet som er så korrupt at den tilsvarer en vertikalt og horisontalt integrert kriminell organisasjon.»

De beskriver den saudiske kongen som en toppsjef i et familieselskap som omgjør oljeinntekter til penger han bruker til å kjøpe politisk lojalitet. Dette kommer både i form av direkte smøring og i form av handelskonsesjoner til de utallige prinsene som landet holder seg med. Dette holdes sammen med en brutal sikkerhetstjeneste som er rikelig utstyrt med utstyr fra USA. Oljemilliardene brukes også til å smøre politikere i USA og andre land, til å finansiere kriger, som krigen mot Syria og til å drive en aggressiv utbredelse av sin ekstreme variant av islam. De kjøper også mediefolk til å gå sitt ærend i main stream media, slik vi har påvist her.

Saudi-Arabia er ikke en stat, det er en kriminell organisasjon

Aramco er verdens mest profitable selskap, og det var planlagt en delprivatisering av selskapet gjennom å selge 5% av selskapets aksjer, en emisjon som omtales som den største noen gang. Saudi-Arabia har verdsatt selskapet til 2000 milliarder dollar, så emisjonen skulle altså bringe inn 100 milliarder.

Men fem prosent av et digert oljebål har ikke samme verdi, så houthienes angrep retter seg mot hjertet og blodomløpet i hele den forbryterske konstruksjonen som er Saudi-Arabia. Dette kan få gigantiske globale ringvirkninger.

Assymetrisk krig

Saudi-Arabias krig mot Jemen er basert på bruk av svært avanserte og kostbare våpen fra alle de største vestlige våpenprodusentene, som Lockheed Martin, Boeing, Raytheon, General Dynamics, Northrop Grumman, General Electric og så videre. I perioden 2014–2018 sto Saudi-Arabia for 12 prosent av verdens våpenimport, ifølge SIPRI.

Verdien av houthienes våpen er knapt synlig i denne målestokken, men de fører en assymetrisk krig. Dronene er avanserte, men relativt sett billige, og de har vist at de kan slå til med dem over 1000 kilometer fra eget område. Prisen på en drone kan ligge under 15.000 dollar, sier eksperten Wim Zwijnenburg til New York Times. Det siste angrepet viser at de kan ramme et hvilket som helst oljeanlegg i Saudi-Arabia og at de for den saks skyld kan ramme Riyadh.

Ti slike droner skal ha gjennomført agrepet på verdens største oljefelt. Fra houthienes pressebyrå.

Det er knapt noenting Saudi-Arabia kan gjøre militært for å hindre nye angrep. «Dette har gitt saudiene en utfordring de ikke kan takle, uansett hva de har av finansielle, militære eller etterretningsmessige ressurser,» sier Farea Al-Muslimi i Sanaa Center for Strategic Studies. Det eneste alternativet de har for å overleve er å avslutte denne krigen så fort de overhodet kan.

Et slag mot petrodollaren og USAs hegemoni

USAs hegemoni er økonomisk basert på petrodollarsystemet, som igjen er garantert av avtalen mellom Saudi-Arabia og USA om at verdens oljehandel skal skje i dollar. Avtalen sa at USA skulle beskytte Saudi-Arabia og de saudi-arabiske oljefeltene og at Saudi-Arabia til gjengjeld skulle bruke sin makt til å sørge for at deres olje bare skulle omsettes i dollar. Fra 1975 har alle oljeproduserende land vært nødt til å prise sin olje i dollar. Dette systemet angripes nå fra mange kanter, både fra Kina, Russland, Iran og Venezuela. Men det er altså houthiene, som med sine billige droner, angriper petrodollarsystemet i halspulsåren.

Forrige artikkelEva Bartlett intervjuer Maria Zakharova
Neste artikkelIsrael har spionert på Det hvite hus
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).