Tysk industri – største nedgang siden finanskrisa

8
Illustrasjon: Shutterstock

Europas lokomotiv, den tyske industrien, opplever sin største stagnasjon og nedgang på ni år. I annet kvartal 2019 falt industriproduksjonen i Tyskland med 1,1 prosent og energiproduksjonen falt med 5,9 prosent. Dette skriver Phillip Inman i The Guardian. Inman er fast økonomikommentator i avisa.

Tyskland er rammet av handelskrigen mellom USA og Kina og av de pålagte sanksjonene mot Russland, som i sin tid var et svært viktig marked for tysk industri.

På årsbasis har den tyske industriproduksjonen gått ned med mer enn 5 prosent. Industrigiganter som Volkswagen og Daimler melder om markant nedgang og vanskeligere tider framover. Den tyske bileksperten Ferdinand Dudenhöffer sier at hele den globale bilindustrien er inne i ei stor krise. Og dette rammer Tyskland med stor tyngde, siden landet er en ledende bilprodusent.

Industrien er pålagt store omlegginger for å elektrifisere bilparken. Dette skaper problemer i hele produksjonslinja som idustrien ikke har klart å løse. Elektriske biler utgjør bare en liten prosentandel av det tyske markedet og samtidig er tysk el-produksjon knapt i stand til å takle dagens etterspørsel. Tre ganger i 2019 er det varslet om alvorlig fare for balckout i Tyskland.

Også Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) melder om krisestemning i tysk industri. Det er ikke mange lyspunkter å spor, ifølge avisa.

Tyske industriledere mener at landet står foran en snarlig resesjon og at man bør forberede seg på det. Også bransjer som kjemisk industri og maskinindustri, der Tyskland er helt i verdenstoppen, har store problemer.

Europeisk økonomi er helt avhengig av helsa til den tyske industrien. Tyskland står for 30 prosent av eurosonens BNP. Røde tall i Tyskland betyr stormvarsel for EU.

Den europeiske sentralbanken under Mario Draghi har fulgt en politikk siden finanskrisa med stadige «kvantitative lettelser», og det har holdt finanskapitalen fornøyd. Effekten for industrien har vært heller laber. Men nå er det som måtte ha vært av krutt i sentralbanken brukt opp.

Økonomikommentator Ambrose Evans-Pritchard i The Telegraph sier rett ut at tysk økonomi er i «fritt fall», noe som nok er en overdrivelse, men som gir et greit bilde av den rådende stemninga. Og han har dessuten gode poenger: mer enn 80 prosent av Tysklands fabrikker opplever krympende etterspørsel!

Samtidig har EU tillatt seg den luksusen (eller godtatt å bli tvunget til) å være med på alle USAs sanksjoner, enten det er mot Russland eller Iran, noe som har kostet Europa dyrt i markeder, inntekter og arbeidsplasser. EU-politikerne som er vant med å være Washingtons tamme kaniner, bare de får VIP-behandling i Det hvite hus har vanskjøttet sine egne land for å tekkes USA.

EUs økonomi er også i høyeste grad skadelidende av USAs handelkrig mot Kina.

Blant europeiske politikere er det skapt en kultur der politikken er frikoplet fra økonomi og produksjon. Man vedtar det ene politiske tiltaket etter det andre nokså uavhengig av det materielle grunnlaget, og produksjon og realøkonomi er knapt på dagsordenen.

De statene som ble med i EU under stor jubel og drømmer om høyere lønninger og tysk velstand har fått oppleve at de er blitt leverandører av billig arbeidskraft og har tapt millioner av sine unge arbeidere og dermed sagd av mye av den greina deres egen framtid skulle hvile på. De er blitt den europeiske versjonen av Mexico, skriver Alastair Crooke. Polen trygler nå utenlandsarbeiderne om å komme tilbake, men har lite å tilby for å få det til.

For Tyskland vil også Brexit bli et hardt slag, og tyske økonomer regner med at de vil komme til å se det på statistikkene og i bedriftene, uten at noen har noen klar forestilling av hvordan det faktisk vil slå ut.

Med Tyskland i krise vil også nasjonalistene i ulike EU-land se seg om etter andre løsninger, slik vi nå ser i Italia. Og denne gangen er det ingen Helmut Kohl eller noen sterk Angela Merkel der til å gi kommandoen. Financial Times skriver at hele den europeiske integrasjonen står i fare, og det er nok ikke noen overdrivelse.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Man kan vel si det slik at bare når Tyskland opplever økonomiske problemer så vil man kunne ha håp om få til endringer i EUs politikk. Men kommer disse endringene for sent?

    Tyskland er bla havnet i en helt håpløs energimessig situasjon med både dyr energi og ustabil energi og befinner dessuten på veien mot mulig energimangel. Vil Tyskland prøve å løse sine ulike problemer ved å opprette et slags Lebensraum hvor Tysklands problemer veltes over på nabolandene? Istedenfor å feks bygge ut atomkraft i Tyskland skal isteden andre land slik som feks Norge bygge ut store mengder med vindkraft og vannkraft samt nye utenlandskabler og samtidig legge ned store deler av sin kraftkrevende industri. Dette fremstilles av flere som å være en form for norsk solidaritetshandling mens det i praksis vil være en tyskdrevet imperialistisk handling.

  2. I følge Brennpunkt-dokumentaren Et slag i luften? var Zero (Zero Emission Resource Organisation) viktig i å pushe for de grønne sertifikatene som åpnet for utbygging av vindmøller. Zero har visst over 25 mill. kr i “annen driftsinntekt” årlig, og når beløpet er så stabilt, så tolker jeg det som en overføring fra én eller noen få interessenter.

    Noen som har peiling på hvem som står bak Zero? Hadde vært veldig interessant å finne ut om det er tyske eller norske eller svenske eller hvilke interessenter som står bak denne organisasjonen.

  3. Zero sier aldri eksplisitt hvem som finansierer dem (hvorfor ikke?), men i årsrapporten for 2018 lister de opp følgende SAMARBEIDSPARTNERE OG STØTTESPILLERE I 2018:• ABB AS• AGA AS• Agder Energi AS• Akershus Energi AS• Akershus fylkeskommune• Arbeidsgiverforeningen Spekter• AS Batteriretur• Asko Norge AS• Aspelin Ramm Eiendom AS• Asplan Viak AS• Avinor AS• Bama Gruppen AS• Bergen kommune• Bertel O Steen AS• Biobag International AS• Biokraft AS• BIR AS• BKK AS• Borregaard AS• Celsa• Coca-Cola European Partners Norge• Coop Norge SA• Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi)• Distriktsenergi• Drammen Fjernvarme AS• E-CO Energi AS• Elkem AS • Norges forskningsråd• Energi Norge• Enova SF• Equinor ASA• Fitjar Kraftlag SA• Fjord Line AS• Fjord1 AS• Fjordkraft AS• Flokk AS• Folk Oslo AS• Fortum Oslo Varme AS• Gasnor AS• Gassnova• Gjøvik Kommune• Grønt Punkt Norge AS• Hafslund AS• Hafslund E-CO AS• Hafslund Nett AS• Harald A. Møller AS• HeidelbergCement• Herøya Industripark• Hexagon Composites ASA• Hordaland Fylkeskommune• Infinitum AS• Interreg-programmet, Baltic Sea Region• Interreg-programmet, Øresund, Kattegat, Skagerrak• Ishavskraft AS• IVL Svenska Miljöinstitutet AB• Klima og miljø-departementet• Kommunal Landspensjonskasse Gjensidig • Kommunalbanken AS• Kristiansand kommune• KS• LeasePlan Norge AS• Miljødirektoratet• Mo Industripark AS• Multiconsult ASA• NCE Maritime Cleantech• NEL ASA• NNZ Norway AS• Norad• Norcem AS• Nordic Innovation• Norled AS• Norsk Fjernvarme• Norsk Industri• Norsk olje og gass• Nortura SA• Norwegian Mobility Group AS• NPG Norge• Nye Veier AS• Næringslivets Hovedorganisasjon NHO• OBOS BBL• Oplandske Bioenergi AS• Orkla Home & Personal Care• Oslo kommune, Klimaetaten• Perstorp BioProducts AB• Pipelife Norge AS• Posten Norge AS• PowUnit AS• Preem AB• Preem Norge AS• Quantafuel AS• Ragn Sells AS• RBI Norge AS• Renovasjonsselskapet GLØR IKS• Returkraft AS• Rolls-Royce Marine AS• Ruseløkkveien 26 AS• Scandinavian Airlines System Denmark-Norway-Sweden• Scatec AS• Scatec Solar ASA• Securitas AS• Selfa Arctic AS• Sirkel Glass AS• Skagerak Energi AS• Skanska Norge AS• SKL AS• Skogtiltaksfondet• SpareBank 1 Forsikring AS• St1 Norge AS• Statens vegvesen• Statkraft AS• Statskog SF• Stavanger kommune• Storebrand Livsforsikring• Sweco Norge AS• Tafjord Kraft AS• Tesla Motors Norway AS• The Fjords DA• TINE SA• Trondheim kommune• Umoe A/S• Uno-X Gruppen AS• UPM-Kymmene Oyj• Veidekke ASA• Vekst i Grenland IKS• VELUX Norge AS• Viken Skog SA• Volvo Norge AS• Xyntéo AS• Xyntéo Ltd• Yara international ASA• Zephyr AS• Østfold Energi AS• Østfold fylkeskommune

  4. Hm…takk, men vanskelig å trekke noen konklusjoner ut ifra dette - mye statlig i listen, og det gir ikke mening for meg at staten skal finansiere et privat selskap for å drive lobbyvirksomhet ovenfor staten.

    Hvem det er som har finansiert Zero med omtrent 25 mill. kr i året er det jeg er nysgjerrig på.

  5. INK says:

    Joda. Klikk på nedtrekksmenyene som viser hvem som er hovedpartnere, strategiske partnere, fagpartnere og støttespillere, og hvor mye hver gruppe støtter med (det er åpenbart ikke gratis å samarbeide med Zero):

    Hovedpartnere støtter ZEROs arbeid med summer mellom 450.000 og 600.000 i året.
    Strategiske partnere støtter ZEROs arbeid med summer mellom 250.000 og 450.000 i året.
    Fagpartnere støtter ZEROs arbeid med summer mellom 150.000 og 250.000 i året.
    Støttespillere støtter ZEROs arbeid med summer opp til 150.000 i året.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere