Saudi-Arabias «strategiske plan» for å bekjempe Tyrkia

0
Illustrasjo: Shutterstock

I et strategisk dokument som er lekket via Emiratene legger kronprins Mohammed bin Salman (MBS) fram en plan for å nedkjempe Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan og tvinge Tyrkia i kne. Det er nettavisa Middle East Eye som har fått tilgang til dokumentet.

Bakgrunnen er drapet på journalisten Jamal Khashoggi og Tyrkias rolle i å avsløre at drapet var iscenesatt av kretsen rundt MBS og antakelig etter ordre fra kronprinsen sjøl.

CIA vet at kronprins MBS sto bak drapet på Khashoggi

Det framgår av de fortrolige dokumentene at i mai 2019 ble det lagt en plan i Riyadh som tar sikte på å

«bruke alle tilgjengelige redskaper for å presse Erdogans regjering, svekke ham og holde ham opptatt med hjemlige problemer i håp om at han vil lide nederlag overfor opposisjonen og holde ham opptatt med å takle krise etter krise og drive ham til å gjøre feil som meidene opplagt kommer til å fange opp».

Saudi-Arabias mål er å begrense Erdogans og Tyrkias regionale innflytelse.

«Kongedømmet vil starte med å ramme Tyrkias økonomi og presse fram en gradvis avvikling av saudiarabiske investeringer i Tyrkia, gradvis redusere saudiarabisk turisme i Tyrkia ved blant annet å tilby turistene andre destinasjoner, redusere saudiarabisk import av tyrkiske varer og aller viktigst redusere Tyrkias innflytelse innen islam.»

Det sies uttrykkelig i dokumentene at bakgrunnen for den fiendtlige holdninga til MBS, som er Saudi-Arabias faktiske hersker, er nettopp etterspillet etter drapet på Khashoggi:

«President Erdogan … gikk altfor langt i sin kamapnje for å sverte kongedømmet og spesielt kronprinsen personlig, og brukte de mest avskyelige metoder i tilfellet Khashoggi.»

Hvem som brukte avskyelige metoder i tilfellet Khashoggi kan jo diskuteres:

Khashoggi: Tyrkia publiserer grusomme detaljer, Trump vil helst se en annen vei

Til og med CIA og Washington Post vet at det var MBS som sto bak drapet på Khashoggi. FNs utreder Agnes Callamard slo også fast at MBS ga ordre til drapet. Og det er opplagt at mye av informasjonen som gjorde det mulig å konkludere slik kom via Tyrkia. Dette vil MBS hevne seg på.

Og strategien hans er i ferd med å bli iverksatt. I juli 2019 blokkerte saudiarabiske myndigheter 80 tyrkiske lastebiler og tre hundre konteinere med frukt og grønnsaker fra Tyrkia. Antallet saudiarabiske turister til Tyrkia har sunket med 15 prosent første halvår 2019.

Det finnes direkteinvesteringer fra Saudi-Arabia i Tyrkia til en verdi av to milliarder dollar, og det vil merkes på tyrkisk økonomi hvis de trekkes ut.

Saudi-Arabia har muskler

Tyrkia vil gjøre lurt i å ikke undervurdere truslene fra Saudi-Arabia. Landet har muskler på grunn av sine enorme oljeinntekter og på grunn av den posisjonen landet har sikret seg i USA. Saudi-Arabia er også nært alliert med Israel og er dessuten så hensynsløst at det kan foreta seg nesten hva som helst vel vitende om at det knapt vil få noen konsekvenser. Beviset ligger jo blant annet i Khashoggi-saka. Landet og kronprinsen er avslørt så totalt som det er mulig å gjøre, men det har absolutt ikke hatt noen som helst konsekvenser verken for landet eller for MBS personlig.

USA delte atomteknologi med Saudi-Arabia etter drapet på Khashoggi

Trump gir blaffen i at saudierne slaktet Khashoggi – våpenmilliarder viktigere

MBS er dessuten en slu spiller på det globale sjakkbrettet. Han er fullt i stand til å henrette opposisjonelle i hopetall samtidig som han selger bildet av sin «modernisering», sine «reformer til fordel for kvinnene» og så videre til liberale medier i Vesten. Og de går rett på limpinnen, særlig når det ligger millioner av dollar og venter på dem i Riyadh. Mer enn 25 prosent, og kanskje nærmere 50 prosent, av nettavisa The Independent er for eksempel eid av Sultan Mohamed Abuljadayel.

Kronprins MBS er en yndling i Vesten og han fikk heltemottakelse i London. Men det var dem som mente at han heller burde vært stilt for retten. Og det var før drapet i Istanbul.

Rivaler

Striden mellom Saudi-Arabia og Tyrkia handler om hvem som skal ha ledelsen i den muslimske verden og den har røtter tilbake til Det osmanske riket. President Erdogan er kjent for å ville revitalisere dette rikets storhetstid.

Erdoğan ser seg sjøl som en slags reinkarnasjon av sultan Suleyman den store (The Magnificent, som de sier på engelsk). I spissen for sin hær erobret Suleyman Beograd, Rhodos, nesten hele Ungarn, beleiret Wien og la store deler av Nord-Afrika så langt vest som til Marokko under seg, samt store deler av det vi i dag kaller Midtøsten.

Det osmanske riket ved Suleyman 1s død

Bak disse drømmene om fortida ligger det høyst reelle økonomiske og strategiske interesser i nåtida. Tyrkia ønsker å kontrollere markeder, råvaretilgang, energitilførsel og å utnytte sin nye styrke til å skaffe seg strategiske fordeler. Og det samme gjør Saudi-Arabia.

Hele den strategiske balansen i Midtøsten er i spill nå etter at det er blitt klart at USAs makt er blitt betydelig redusert. Russland, Iran og Kina har styrket seg og USAs hegemoni er i ferd med å bli erstattet av en multipolar verden. Dette gir regionale stormakter som Saudi-Arabia og Tyrkia et spillerom som de ikke har hatt på lenge – så lenge det varer.

Les også:

Syriakrigen og redselen for det tomme rom

Forrige artikkelBlendverk
Neste artikkel– USAs landbruk 48 ganger mer giftig for insekter enn for 25 år siden
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).