oss 100 kroner!
Når man lytter til norske og skandinaviske debatter om energi og klima, og særlig når de handler om det såkalte «grønne skiftet», får man et inntrykk av at verden kommer til å legge epoken med fossil energi bak seg, og det ganske raskt og smertefritt. Noen flere bomringer her, noe dyrere strøm, noen flere vindmøller og noen flere elbiler, så er vi der.
Ideologi kan være interessant. Men både den og festtaler har sine begrensninger. Det er noe eget med tall og fakta. De har liksom sin egen sjarm, uten at det i sjenerende grad merkes i norske medier.
Se etter primær energibruk
Profetene av det «grønne skiftet» stirrer seg blinde på strømproduksjonen og viser til at andel av «fornybar energi» i tysk strømproduksjon har gått opp. Og det er noe sant i det, men til hvilken pris og hvor bærekraftig og fornybart det er, er en annen sak. Det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Men vi lar det ligge et øyeblikk. For tallene for strømproduksjonen er ikke det vesentlige hvis vi snakker om samfunnets energikilder. For å vite noe om det må vi se på total primær energibruk.
Heldigvis finnes det institusjoner som oppgir pålitelige data om sånt, og gullstandarden er vel BPs Statistical Review of World Energy. Deres tall for utviklinga fram til 2018 er slik vist med deres egen graf:
Denne grafen viser først og fremst at verdens totale primære energibruk øker voldsomt. Og det er all grunn til å regne med at dersom det ikke skjer noe virkelig dramatisk, vil den trenden holde seg eller bli forsterket. Vi kan nevne to drivere: 1. Kinas BNP vil bli doblet innen innen 2030 og doblet en gang til innen 2050, altså fire ganger dagens nivå, hvis den nåværende veksten holder seg. 2. Afrikas folketall vil nesten bli doblet innen 2050 fra 1,3 milliarder i 2018 til 2,5 milliarder i 2050. Disse menneskene vil forlange, og det med god grunn, en vesentlig høyere levestandard enn i dag, og dermed en tilsvarende større energibruk.
Som vi ser av grafen har fossilenergiene olje, kull og gass økt totalt på tross av alle vedtak om grønne skifter, og samlet utgjør de 85 prosent av verdens samlede energiforbruk. Denne andelen har holdt seg ganske konstant de siste 20 årene.
Dermed kan vi gi et klart svar på spørsmålet vi stilte i overskriften:
Faktasjekken viser at verden ikke er på vei vekk fra fossilenergi, i hvert fall ikke fram til 2018.
Kinas rolle
Kina står for 24 prosent av verdens totale primære energiforbruk og for over en treddel av veksten i energibruken i verden. Samtidig er Kina det landet som satser mest på alternativ energi i verden. Det har gjort at Kina har klart å redusere fossilandelen fra 92 prosent til 85 prosent fra 2008 til 2018. Det er en bragd. Fortsatt er det BP som er kilden.
Men Kina vil altså sannsynligvis øke sitt BNP til fire ganger dagens nivå innen 2050. (6,5 prosent vekst gir dobling hvert 11. år.) Sjøl om energieffektiviseringa skulle være ekstrem, må vi anta at energibehovet minst vil dobles. Sjøl om de skulle få til en ekstremt stor overgang til fornybar energi, er det ikke til å komme fra at også deres bruk av fossil energi kommer til å øke.
