Faktasjekk: Er verden på vei vekk fra fossilalderen?

17
Kina satser voldsomt på alternativ energi og kollektivtransport, men likevel øker deres bruk av fossil energi betydelig. Her fra bygginga av høyhastighetsbanen Hong Kong–Guangzhou. Foto: Shutterstock

Når man lytter til norske og skandinaviske debatter om energi og klima, og særlig når de handler om det såkalte «grønne skiftet», får man et inntrykk av at verden kommer til å legge epoken med fossil energi bak seg, og det ganske raskt og smertefritt. Noen flere bomringer her, noe dyrere strøm, noen flere vindmøller og noen flere elbiler, så er vi der.

Ideologi kan være interessant. Men både den og festtaler har sine begrensninger. Det er noe eget med tall og fakta. De har liksom sin egen sjarm, uten at det i sjenerende grad merkes i norske medier.

Se etter primær energibruk

Profetene av det «grønne skiftet» stirrer seg blinde på strømproduksjonen og viser til at andel av «fornybar energi» i tysk strømproduksjon har gått opp. Og det er noe sant i det, men til hvilken pris og hvor bærekraftig og fornybart det er, er en annen sak. Det er en sannhet med betydelige modifikasjoner. Men vi lar det ligge et øyeblikk. For tallene for strømproduksjonen er ikke det vesentlige hvis vi snakker om samfunnets energikilder. For å vite noe om det må vi se på total primær energibruk.

Heldigvis finnes det institusjoner som oppgir pålitelige data om sånt, og gullstandarden er vel BPs Statistical Review of World Energy. Deres tall for utviklinga fram til 2018 er slik vist med deres egen graf:

Kilde: BP

Denne grafen viser først og fremst at verdens totale primære energibruk øker voldsomt. Og det er all grunn til å regne med at dersom det ikke skjer noe virkelig dramatisk, vil den trenden holde seg eller bli forsterket. Vi kan nevne to drivere: 1. Kinas BNP vil bli doblet innen innen 2030 og doblet en gang til innen 2050, altså fire ganger dagens nivå, hvis den nåværende veksten holder seg. 2. Afrikas folketall vil nesten bli doblet innen 2050 fra 1,3 milliarder i 2018 til 2,5 milliarder i 2050. Disse menneskene vil forlange, og det med god grunn, en vesentlig høyere levestandard enn i dag, og dermed en tilsvarende større energibruk.

Som vi ser av grafen har fossilenergiene olje, kull og gass økt totalt på tross av alle vedtak om grønne skifter, og samlet utgjør de 85 prosent av verdens samlede energiforbruk. Denne andelen har holdt seg ganske konstant de siste 20 årene.

Dermed kan vi gi et klart svar på spørsmålet vi stilte i overskriften:

Faktasjekken viser at verden ikke er på vei vekk fra fossilenergi, i hvert fall ikke fram til 2018.

Kinas rolle

Kina står for 24 prosent av verdens totale primære energiforbruk og for over en treddel av veksten i energibruken i verden. Samtidig er Kina det landet som satser mest på alternativ energi i verden. Det har gjort at Kina har klart å redusere fossilandelen fra 92 prosent til 85 prosent fra 2008 til 2018. Det er en bragd. Fortsatt er det BP som er kilden.

Men Kina vil altså sannsynligvis øke sitt BNP til fire ganger dagens nivå innen 2050. (6,5 prosent vekst gir dobling hvert 11. år.) Sjøl om energieffektiviseringa skulle være ekstrem, må vi anta at energibehovet minst vil dobles. Sjøl om de skulle få til en ekstremt stor overgang til fornybar energi, er det ikke til å komme fra at også deres bruk av fossil energi kommer til å øke.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Ja så hvordan skal en trylle vekk 85% av energibærerne på noen tiår. Resten består mest av vannkraft og atomkraft, mens medisinen etter en voldsom satsning står for rundt 2% (ustabile) er vind og sol. Problemet med de siste 2% er at for å få 2% må en bygge 6%. For det blåser ustabilt og sola skinner bare på en side av jorda om gangen. Ja det blir kostbart. Og hvordan skal en få fly og skip til å gå på strøm? Det blir en øvelse i magisk tenkning, ref. Mark R. Mills artikkel i år. Men for politikere og andre idealister er dette fullt mulig og «det skal ikke stå på penger».

  2. Grafen Steigan viser stemmer ikke helt overens med den andre lenka hvor bioenergi i bånn har en mye mer framtredende plass. Den andre lenka viser at det fortsatt, selv 170 år siden vi for alvor begynte å bruke av de fossile brenslene (kull-olje-gass i den rekkefølgen), så er det fortsatt bioenergi som er den viktigste fornybare energien. Grunnen i hovedsak er bruken av husdyrmøkk og ved til matlaging og oppvarming i U-land. Bioenergi er fortsatt større enn vannkraft og såkalt “ny fornybar energi” tilsammen (vind, sol, geotermisk etc.). Det er helt umulig å tallfeste bioenergibruken 100% sikkert, så dette er basert på estimater. Det er også greit å legge merke til, fortsatt i lenke nummer 2 at bioenergibruken er synkende siden år 2000, og det ville ikke forundre meg om mye er pga. Kinas og andre asiatiske lands vekst hvor de går over til kull, olje og gass i stedet.

    Så kan man jo begynne å lure på hvorfor mange vestlige politikere fortsetter å late som om vindkraft, solenergi og elbiler mm. er viktig i den store sammenhengen, og hvorfor det er noen vits å subsidiere dem med summer i flerebillionkroners-klassen årlig. Grafen på hovedsida hvor forbruket synker midlertidig etter finanskrisa i 2008 viser at det kun er dårlig økonomi som kan stanse utviklingen, selvsagt kombinert med at vi før eller seinere vil stange i taket med hva vi klare å ta ut av ressurser til en levelig pris. Kina er f.eks ikke lengre i stand til å øke kullutvinningen, og det som Steigan “skryter” av, nemlig at de har økt fornybarandelen kraftig de siste 10-15 årene er i hovedsak fordi de har plukket de lavthengende fruktene først, nemlig vannkrafta.

    Summa summarum fungerer “ny fornybar energi” i beste fall som tidsforlengere av fossilalderen. To betraktninger i så måte: Det ene er at endel energieksperter mener at det eneste reelle alternativet til de fossile brenslene er atomkraft både i gamle og framtidige former (fast breeder reactors i første omgang). Det andre er at om man mener CO2 er en trussel bør man heller rette fokuset på andre metoder for å fjerne karbon fra lufta, nemlig treplanting som vil øke tilgangen på biomasse i tillegg til andre fordeler.

  3. Mulig AnneBrit, men jeg liker best kommentarer som utdyper litt og ikke bare “catchy” erklæringer som minner om “jeg vet best”. Derfor ingen oppstemme fra meg i denne omgang :smirk:

  4. Men så er det dette med fakta igjen da Jan Kjetil. Hvor vil du plassere disse pumpekraftverkene hen? Dagens pumpekraftverk i Europa er bare peanuts ift. hva som trengs hvis kraftverksparken skal bli 100% eller til og med noe i nærheten av fornybar, og potensialet er temmelig uttømt i hvert fall på kontinentet. Og selv med pumpekraft kommer man ikke forbi at man må sitte på to sett med kraftverk i stedet for ett som nå. Det blir garantert ikke billig. Foreløpig vil jeg sette dette under kategorien “luftige grønne drømmer”.

    Den eminente og dessverre avdøde bloggeren Roger Andrews på nettsida “Energy Matters” hadde mye å si om dette og lignende ting. Han tok f.eks for seg potensielle steder for pumpa sjøvannskraftverk, altså at man pumper saltvann opp i egnede reservoarer i stedet for ferskvann. SWPH - Sea Water Pumped Hydro. Det finnes et par slike anlegg i verden, me de har sine utfordringer med korrosjon. Det kan være en god ide, men har sine topografiske begrensninger det også.

    Han kom fram til at de beste stedene for dette i Europa var, hold deg fast, Norge og Balkan ( særlig Kroatia). Kalifornia og Chile var også lovende steder. Som han bemerket er det ikke sikkert nordmenn er villige til hverken å ofre store arealer til neddemming, og i tillegg drøssevis av nye overføringskabler til kontinentet. Når man ser hvor mye reaksjoner vindmøllene vekker hadde han nok rett i det.

    På den annen side kom han fram til at land som Russland, Kina, India og Saudi Arabia, til tross for at det er store land, ikke hadde egnet topografi til formålet å snakke om.

  5. Hva er det egentlig du insinuerer her Kjetil? Hvis du mener jeg har kommet med uriktige opplysninger så bør du sitere og kommentere hva du mener er uriktig, og ikke slenge ut slike påstander.

    La oss forsøke å ha en noenlunde hyggelig debatt. Jeg har ingen agenda utover å bidra med mine synspunkter.

    Når det gjelder pumpekraftverk så kreves det høydeforskjell og areal til magasinene, og etter mitt skjønn er kapasiteten god flere steder i Europa. Norges største magasin, som også er et pumpekraftverk, er Blåsjø. det har en kapasitet på 7,8 TWh. Når man vet at Norges samlede elektrisitetsproduksjon er 140 TWh i et normalår, eller maksimalt 0,8TWh per dag, ser man at dette magasinet alene har magasinkapasitet til å utjevne variasjoner i norsk fornybar produksjon.

    Verdens største batteri har til sammenligning ca 1/60 000 del av denne kapasiteten.

  6. SHO says:

    Her er en artikkel som kan leses av både de som tror på og ikke tror på CO2-hypotesen.

    Det er veldig krevende å skulle legge om bilparken sies det her.
    En lignende betraktning gjelder nok også for å bygge millioner av vindmøller og annet.
    Mulig at eneste løsning verden har er først og fremst atomkraft (og evt dyp jordvarme?)

  7. “Fjernutslippbiler”. Den likte jeg, hehe :laughing:

  8. Sånn jeg ser det må fire globale tiltak gjennomføres i prioritert rekkefølge:

    1. De-karbonisere elektisitetsforsyningen i rike land.
    2. Elektrisifisere transportsektoren.
      3 og 4 er å gjennomføre det samme i fattige land.

    Ettersom hvert av disse tiltakene vil ta flere tiår å gjennomføre, må de utføres i parallell. Tiltak 1 har imidlertid høyest prioritert. Derfor er det viktig å satse på fornybar energi og atomkraft i Europa.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

9 flere kommentarer

Deltakere