17. mai-talen som aldri blir holdt

29
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Kjære alle sammen!  Gratulerer med dagen!

Vi står festkledd på denne vakre vårdagen for å hylle vår frihet og vår selvstendighet. Det er ingen selvfølge at det er slik. Nordahl Grieg skreiv en måned etter at de tyske okkupantene hadde hærtatt landet vårt, sitt kjente dikt «17. mai 1940». Åpninga er slik:

I dag står flaggstangen naken

blant Eidsvolls grønnende trær

Men nettopp i denne timen

vet vi hva frihet er.

«Langsom ble landet vårt eget», skrev han videre i diktet.

Langsomt ble landet vårt eget …

Grunnlovsdagen 1814 tok vi farvel med den danske firehundreårsnatten. Vi fikk vår egen folkevalgte nasjonalforsamling, Stortinget, og i 1837 folkevalgte lokale forsamlinger, kommunestyrene.

I 1884 tok Stortinget et oppgjør med embetsmannsstaten,  og vi fikk parlamentarisme og partisystemet.

I 1905 ble unionen med Sverige oppløst.

Langsomt ble landet vår eget ……

I 1913 fikk også alle kvinnene stemmerett. Vi fikk lover som beskytta vår fossekraft mot utenlandske kakser.

Og 17. mai 1945 kunne flagget igjen vaie blant Eidsvolls grønnende trær.

Langsomt ble landet bygd opp etter ødeleggelsene under krigen. Og etter hvert fikk vi lover som beskytta oljeressursene mot utenlandske kakser. Og vi fikk statseide selskaper som skulle føre rikdommen fra oljeplattformene tilbake til folket.

Men noe endra seg. Importerte nye tanker fortalte oss at det var gammeldags å tro at fisk, olje og fossekraft  tilhørte det norske folket. Fellesskapet var gått av moten. Det var mer effektivt å privatisere og sette alt på børs.

Langsomt ble landet vårt eget – og langsomt ble landet vårt avvikla.

Den elektriske kraften ble gjenstand for kjøp, salg og spekulasjon. Fisken ble fratatt kystfolket og overlatt til kvotebaroner og trålerredere. Statsselskapene ble satt på børs og skulle ut i verden og ete seg feite og skulle tjene aksjeeierne – og ikke folket.

I skolen skulle alle konkurrerer mot hverandre: elev mot elev, lærer mot lærer, skole mot skole, fylke mot fylke. Og skolen skulle styres etter mål og tester – nasjonale og ikke minst: internasjonale.

Økonomien skulle styres av EU – og ikke av nasjonalforsamlinga.

Langsomt ble landet vårt avvikla…

Og det vokste fram en ny embetsmannsstat: Det er blitt mange høytlønte, nye direktører og byråkrater i  helse, utdanning, kommuner, jernbane, kraftselskaper, bistand, kultur og ellers overalt. De sitter i lukkede rom og fatter vedtak som angår lokalsamfunn og hele nasjonen. De folkevalgte toer sine hender og frasier seg ansvaret.

Norges Statsbaner ble Vy  – og Statoil ble Equinor. Posten skal slutte med post. Nasjonalmuseet, som skal ivareta kulturarven, blir brukt til utstillingslokale og pengemaskin for en av verdens rikeste familier.

Langsomt ble landet vårt avvikla – og vi avvikla også andre land.

Norge gikk til krig på kommando fra verdens største krigshissere og bomba sønder og sammen et selvstendig afrikansk land med enorme konsekvenser, som endte i en tragedie som ikke tar slutt.

Langsomt ble landet vårt avvikla ….

Vi har fått en elite som har forlatt ideen om at «Norge» er en egen nasjon.

I dag, 17. mai, ser vi at flagget foran Eidsvollsbygningen henger på halv stang. Og løvet har begynt å falle av bjørkene allerede i mai.

Og vi veit at denne 17 mai-talen, til tross for at Grunnloven garanterer ytringsfrihet, vil være bannlyst fra alle talestoler over hele det vakre landet vårt.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. runeulv says:

    Har du ikke to smil hjemme?

  2. runeulv says:

    Mange av oss bedriver ikke bevisst manupulasjon av andre, så selv om jeg er enig i hva du sier, så vil jeg påpeke at det er en gradsforskjell mellom vanlige folk og tillitspersoner som begår utelatelsesløgner så folket skal tenke rett.

    Tillitspersonene kan sikkert mene de begår hvite løgner, som når det større gode om å ikke splitte arbeiderklassen gjør at innvandringens bakside skjules, men så lenge de mener sensur er greit, så kan de ikke vite om hva de gjør har den effekten de tror det har.

    At det er de sensurende klasser som er ansvarlige for at det er så mye manipulasjon, og ikke vanlge folk, som ikke bedriver utelatelsesløgner, er utvilsomt.

  3. runeulv says:

    Det tror jeg ikke. Du behøver å gjøre noe med andre hvor ting går riktig vei, i steden for å kjempe i motbakke hele tiden. Du har også gjort deg avhengig av at andre forstår det du forstår, og når de ikke gjør det, så blir man deprimert over egen maktesløshet.

    Jeg har stort sett jobbet med å pusse opp gamle hus, og da treffer man folk som er opptatt av å ta vare på ting, og som faktisk klarer å gjøre det. Ikke en like stor seier som å få innført lommedemokratiet eller redde hele kulturlandskapet, men man får da en seier man kan glede seg over, før man begynner å fylle hagen med gamle plantetyper og trær eller forsøker å få tak i gamle møbler som står til huset.

    Når det gjelder å redde kulturlandskapet, er jeg ikke like pessimistisk som deg heller. Om vi ser på hvordan vi bygger veier nå, kontra før, så handler det om å forsøke å gjøre det pent, selv om en moderne vei aldri kan være det. Det plantes alleer igjen, både i byer og på gårdene og ord som øyensår er på vei inn i språket. Vi fikk reddet miljøet i en så stor grad, at den lokale forurensningen er borte.

  4. For vi ble fortalt at å ville ha selvråderett og suverenitet over egne landressurser og grenser er nasjonalisme det, vi må åpne oss (åpne økonomien for privatisering) og la andre komme til (global storkapital), og dele med andre (la den globale storkapitalen kjøpe landressursene), og bli medlem i det internasjonale samfunn EU (et globalt marked).

    Og langsomt ble vi også erstattet som folk, etter at vi gikk tilbake i antall hvert år og ble en aldrende befolkning med flere eldre og færre yngre, ble vi “beriket” med nye landsmenn som (ikke erstatter oss i økonomien), som holder seg stort sett i sine parallellsamfunn, og som opprettholdes av oss som er i tilbakegang og står for skattegrunnlaget.

    Og langsomt ble grenser og nasjonal identitet borte og en gang en stolt nasjon som het Norge ble til en del av en region i en verden med en leder, en valuta og en militærmakt, akkurat som New World Order hadde planlagt.

  5. runeulv says:

    Er det noe rart, når de ikke får bestemme noen ting, da sentrale politikere har lagt rammebetingelser på alt?
    Videre så må du være en propagandist for sentrale politikere, da det er din jobb å forsvare deres avgjørelser, og mens de høster æren, så får du dritten fra venner og kjente.

    Det kan eksempelvis ikke være moro å være i Ap, når du må forklare en arbeider at innvandring ikke går ut over den hjemlige arbeiderklassen, da noen norsk arbeiderklasse ikke eksisterer.

  6. Sikkert derfor mora mi valgte teknisk komitee. Men hu var så heldig å dø før forrige EU-kamp.
    Selv begynner jeg å bli temmelig flat-trykt, etter alle de gangene jeg har møtt meg selv i døra.

  7. Denne skrivelsen begynte som et kort svar til AnneBrit, derfor ser neste setning ut som den gjør:
    De minst uskyldige er norsk venstreside som har glemt oppskriftene på felleskapsgodene, og betingelsene for at de skal være fellesskap og ikke korporasjoner.
    Høyresiden er helt uskyldig, for den gjør bare hva høyresiden alltid gjør, samler i lader på de fattiges bekostning, og tilkjemper seg eierskapet til alt de bare kan få klørne i. Ingenting verken nytt eller unaturlig med det.
    Men hvor er de som skulle forsvare samfunnets venstreside; de som ikke har millioner på bok, hytte i skjærgården, og konebil og SUV i tillegg til e-bilen som brukes til og fra jobb. Hvor er samholdet og enheten om kampen for “gølvet” og dagarbeiderne? Hvor er de som skulle stå i spissen for bremsekraften mot høyresidens utskeielser?
    For meg ser det ut til at de som kunne gjort noe, sitter på hver sin tue, med hver sin kjepphest og hver sine 17.mai-taler som sterkeste våpen. For meg ser det ut til at alle sitter og finner på argumenter for hvordan en skal få ned CO2-nivået i verden, men gjør ingenting for å forbygge lavtliggende byer og tettsteder, - da tenker jeg mest på “klimaforkjemperne” ute i verden. Jeg mener det er “spikande gagnlaust”, som en av mine onkler ville uttrykt seg, å bare snakke om redusert utslipp, når den ene øya etter den andre byen langsomt blir oversvømt uten at noe praktisk blir gjort.
    Er norsk venstreside blitt en karikatur av seg selv? En gjeng med “sofaraddiser”, for å bruke et uttrykk fra 70-tallet? Jeg har i alle fall registrert at en del av “sofaraddisene” fra den gang nå er vel forsørget i høye stillinger i det systemet de begynte med å bekjempe.

  8. Håvamål: Betre bør du ber’kje i bakken, enn mannavit mykje.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

21 flere kommentarer

Deltakere