Med kjøpet av S-400 har Tyrkia gjort et strategisk valg. Hva vil USA gjøre?

0
Det russiske S-400-systemet ankommer Tyrkia med regelmessige mellomrom. Skjermdump fra Twitter.

Til tross for bønner og trusler fra USA har Tyrkia kjøpt det russiske missilsystemet S-400 og de første missilene er i ferd med å bli utplassert og russiske instruktører skal lære opp tyrkiske militære i bruken av det. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier at hele systemet skal være ferdig utplassert innen april 2020.

Donald Trump har uttrykt frustrasjon og skuffelse over at NATO-partner Tyrkia ikke har fulgt det som må oppfattes som en ordre fra USA, og fungerende forsvarsminister i USA Mark Esper sier at han har gjort det klart overfor sin tyrkiske kollega at «dere kan ha S-400 eller dere kan ha F-35, men dere kan ikke ha begge deler».

Esper sier at kjøpet av S-400 «undergraver fullstendig egenskapene til F-35 og vår mulighet til å beherske luftrommet». Og dette er det sentrale fra militært sysnpunkt. S-400-anleggene har mulighet til å lese radarprofilene til F-35, som jo er ment å være et stealthfly. Med S-400 og F-35 i samme militærstyrke vil denne evnen til å lese F-35 bli perfeksjonert og flyet er ikke lenger stealth. F-35 vil stå fram på russisk radar klart som dagen. Den største militærinvesteringa i USA og NATO i nyere tid står i fare for å bli helt avleggs.

Og bak Tyrkia står India i kø til å kjøpe S-400, skriver India Today, og etter dem kan flere nasjoner melde seg. USAs grep om sine allierte løses opp. Dette er ingen innbilt frykt fra Washingtons side. Dette er realiteter.

USA har allerede kastet Tyrkia ut av de møtene og konferansene som forbereder videre utvikling av F-35-programmet, men USA nøler med å stille hardt mot hardt. Tyrkias utenriksminister Mevlut Cavusoglu sjokkerte på NATOs 70-årsjubileum med å si at «ingen kan tvinge oss til å velge mellom Russland og andre».

Det ryktes at Erdogan er forberedt på at Tyrkia kan forlate NATO, men foreløpig er ikke det et valg han behøver å ta. Ballen er nå på USAs banehalvdel, og det er USA som må gjøre noen smertelige valg. Tyrkia har NATOs nest største hær etter USA og landet har en strategisk plassering som landbru mellom Europa og Asia, samt naboland til Russland, Iran og Syria. Det ville være et betydelig nederlag for NATO å tape Tyrkia.

Tyrkia har allerede valgt å knytte seg sterkere til SCO og silkeveibeltet, så sett fra Washington er landet alt på vei inn i en allianse med Russland og Kina. Men hva kan USA gjøre for å hindre det? Er det i det hele tatt noe Washington kan gjøre for å hindre dette?

Forrige artikkel17. mai-talen som aldri blir holdt
Neste artikkelErik Plahte: steigan.no skriver om kreftene bak krigene og krisene
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).