oss 150 kroner!
Mediene beskriver trusler fra ebola og hanta, fiendebildet er satt. Dersom Antoine Béchamps syn hadde fått dominere, og ikke Louis Pasteur sitt, kunne mediene neppe brukt frykt som metode for klikk.
Mediene skyter på oss med alarmerende ord. Ebola og hanta knyttes til krig, trussel og virus som «dødelige fiender», «usynlige angripere» og «den neste pandemien».
Språket springer fra den pasteurianske forståelsen av mikroben som en ytre fiende som invaderer. Dersom Antoine Béchamps syn hadde dominert medisinen, ville ikke ordene oset av krig. I stedet ville de dreid rundt motstandskraft, miljø, ernæring, stress, livsbetingelser og at biologisk balanse kan styrkes.
Frykt ville ikke styrt kommunikasjonen, og det kunne vært god medisin; makt framfor avmakt.
Frykt påvirker oss fysiologisk.
Pasteur og Béchamp
Konflikten mellom biologen Louis Pasteur og legen Antoine Béchamp handlet ikke bare om mikrobiologi. Den skulle danne grunnlaget for et økonomisk system rundt moderne medisin. Pasteurs idéer vant, og det tjente industri og fryktkommunikasjon.
Frykt påvirker oss fysiologisk: den øker stresshormoner, svekker immunforsvaret, blokkerer rasjonell tenkning og gjør oss sårbare for kontroll og forenklede forklaringer. Om vi frykter mikrober, ser vi kroppen som svak, omgivelsene som farlige og oss selv som maktesløse. Et bechampiansk perspektiv derimot, ville ha fremmet forståelsen av mennesket i samspill med mikroorganismene, ikke i kamp mot dem.
Jo mer sykdom som kunne forstås som en kamp mot ytre patogener, desto større behov for farmasi.
Pasteurs modell var økonomisk skalerbar
Béchamps syn var ikke pengevennlig, for hvilket medikament finnes i kroppens «terreng»: ernæring, vitaminer, miljø, livsstil, stress, toksiner, immunbalanse og biologisk helhet? Du kan ikke patentere frisk luft, barbeint gange, stressmestring og riktig kosthold. Det lukter ikke penger av biologisk balanse.
LES OGSÅ Virus og bakterier – sykdomsårsaker?
Pasteur hevdet at sykdom skyldes mikrober som angriper kroppen utenfra. Slik ble «god helse» definert som evnen til å finne, kontrollere og eliminere mikrober. Dette åpnet for en modell der løsningen helst ble et produkt: vaksiner, antiseptika, antibiotika, medikamenter … Modellen var konkret, praktisk og økonomisk skalerbar. Jo mer sykdom som kunne forstås som en kamp mot ytre patogener, desto større behov for farmasi.
Hver sykdom sin frykt og behandling, hver behandling sitt patent, hver mikrobe sitt marked. Farmasøytisk industri hadde alt å tjene på å forsterke Pasteurs modell.
Resultatet ser vi i dag: et helsevesen med manglende kunnskap om og behandling av årsak.
Virus og bakterier i krigerske ord
Ord vekker følelser, og når mediene nå fylles av ebola og hanta som folkets fiende, da lystrer vi. Sykdom er krig, og sersjanten sier nedkjempe, utslette, kontrollere, stenge, isolere. I Béchamps ånd hadde ordene vært andre: økologi, balanse, forebygge, styrke, støtte …
I dag vet vi at mennesket er i intimt samspill med mikrober og at immunforsvaret er kompleks økologi. Ernæring, søvn, stress, miljøgifter og inflammasjon spiller en langt større rolle enn hva vi trodde. Konflikten mellom Pasteur og Béchamp lever fortsatt livlig.
Dersom Béchamps idéer hadde fått større gjennomslag, ville det neppe erstattet all moderne medisin, men vårt syn på helse ville vært ikledd andre ord, annen medisin og en helt annen økonomi.
Fakta
- På 1800-tallet utspilte det seg en vitenskapelig strid som skulle forme moderne medisin.
- Den sto mellom kjemikeren og biologen Louis Pasteur og legen og forskeren Antoine Béchamp.
- Pasteur hevdet at sykdom skyldes mikrober som angriper kroppen utenfra, og det grunnla den såkalte kimteorien.
- Béchamp mente at mikroorganismer ikke først og fremst var årsak til sykdom, men resultat av et svekket eller ubalansert indre miljø – «terrenget».
- Han hevdet at mikrober kunne endre karakter avhengig av miljøet de levde i, og at sykdom oppstår når kroppens biologiske balanse bryter sammen.
- Béchamp betraktet bakterier som naturens renovatører: mer som organismer som rydder i allerede skadet vev enn som fiendtlige inntrengere.
- På mange måter peker dagens biologiske forskning tilbake mot det Béchamp forsøkte å si på 1800-tallet: at sykdom ikke kan forstås uavhengig av kroppens indre miljø.
- Pasteur vant fordi hans modell var nyttig, praktisk og økonomisk.
- I dag kan Béchamp framstå som en tenker som var for tidlig ute.
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet.
