Synd, skam og tankepolitiet

54
I en skamkultur er det frykten for å bli utstøtt fra det gode selskap som holder folk på plass. Skjermdump fra den populære NRK-serien med denne tidstypiske tittelen.

Skam er plutselig kommet på moten. Ikke bare er det tittelen på Norges mest kjente TV-serie. Det dukker opp i den ene aktuelle debatten etter den andre.

Det er noe helt nytt i det moderne Norge at skam får en så stor ideologisk kraft. Men begrepet skam har naturligvis urgamle røtter. Ideologisk går det an å skille mellom tre typer kulturer når en ser det fra dette perspektivet:

  • Skyldskultur
  • Skamkultur
  • Fryktkultur

Dette handler om hvilke følelsemessige mekanismer samfunnet bruker for å kontrollere mennesker og opprettholde sin sosiale orden.

Det kristne Norge har vært en typisk skyldskultur. Du er en synder og du risikerer straff i det hinsidige. Ditt eneste håp er å innrømme din skyld og be om syndsforlatelse. Den kristne forestillinga er at Jesus har tatt på seg våre synder, slik at vi kan få frelse gjennom å tro på ham.

En skamkultur er helt annerledes. I en slik kultur kontrolleres samfunnsmedlemmene gjennom motsetningsparet skam–ære. Hvis du ikke underkaster deg risikerer du å bli fullstendig utstøtt. En skam kan slettes gjennom hevn, slik som for eksempel blodhevn. I en skamkultur spiller stolthet og ære helt sentrale roller. Det viktigste er ikke å bekjenne sine synder, men å framstå godt, «fare una bella figura,» som de sier på italiensk.

I en fryktkultur er det frykten for gjengjeldelse, for eksempel fra de guddommelige maktene, som holder samfunnet på plass.

Det førkristne Norge var en skamkultur. Det handlet om å forsvare sin, eller klanens og ættens ære. De verste som kunne skje med deg var å bli dømt utlægd, altså utenfor loven, fredløs. Antikkens Hellas var også en skamkultur. Ifølge tradisjonen ble datidas verdenskrig, Trojakrigen, ført fordi prins Paris av Troja hadde forført Menelaos‘ kone Helena. Menelaos og hans bror Agamemnon hadde ikke noe valg, de måtte gå til krig for å gjenopprette klanens ære.

Det gamle Kina var også en skamkultur. Å tape ansikt er noe av det verste som kan skje med deg i Kina den dag i dag. I Analektene (Samtalene) sier Konfucius (Konfutse):

Hvis du leder folk gjennom administrative tiltak og setter dem på plass gjennom straffeloven, så vil de prøve å unngå straff, men vil ikke ha noen følelse av skam. Hvis du derimot leder dem på en fremragende måte og setter dem på plass gjennom ritualer og roller, og samtidig utvikler skamfølelsen, vil de sjøl ordne seg på harmonisk måte.

En god hersker etter Konfucius’ ideal er en som lykkes i å få folk til å internalisere samfunnets regler gjennom å kjenne skam dersom de brytes.

Skyldskulturen kan være grusom nok, men det finnes i det minste den muligheten at man kan hate synden, men elske synderen. Jesus kunne omgås med de verste synderne i samfunnet fordi han forlot dem deres synder. I en skamkultur er dette umulig. Du omgås ikke de utstøtte, for da blir du sjøl utstøtt. Tviler du på dette? Prøv!

David Brooks, som er kronikkskribent i New York Times hadde i 2016 en interessant artikkel om den nye skamkulturen som er vokst fram i USA. Han viser til an artikkel av Andy Crouch i Christianity Today der dette fenomenet drøftes.

Det er særlig sosiale medier som har sørget for gjennombruddet til den nye skamkulture, skriver Brooks.

I en verden av Facebook, Instagram og resten av dem handler det hele tida om å vise seg fram og å observere. Behovet for å bli omfavnet og lovprist er intenst. Folk frykter å bli utstøtt og forsømt. Det moralske livet bygger ikke på en sammenheng av rett og galt, men av inkludering og ekslusjon.

Dette skaper et sett av sosiale handlemåter. På den ene sida lovpriser folk hverandre og dynger hverandre ned med ros – slik at de sjøl til gjengjeld kan bli godtatt og få ros tilbake. Berømmelse er det beste du kan oppnå.

På den andre sida er det de som setter reglene i den sosiale gruppa som utøver sin makt gjennom å bestemme hvem som skal godtas og hvem som skal utstøtes. Sosiale medier kan være nådeløse og grusomme mot dem som ikke passer inn.

Dermed er folk ekstremt engstelige for at de eller den gruppa de tilhører skal bli utstøtt eller bli stemplet som dårlige. Dette skaper et system der de moralske normene er stadig flytende. Du kan aldri være sikker på om du er innenfor eller utenfor når stemningene skifter. Dette skaper en kultur med oversensitivitet, overreaksjon og moralsk panikk, skriver Brooks. Og det er jo ikke vanskelig å kjenne dette igjen.

I Bibelen finnes naturligvis også begrepet skam, men et nettsøk viser at begrepet nesten bare finnes i Det gamle testamentet, og i det nye testamentet finnes det ikke i det hele tatt i de fire godkjente evengeliene. Det gamle testamentet uttrykte jo i høyeste grad moralen og tankegodset til patriarkalske klanssamfunn, mens kristendommen jo ikke gjorde det.

Den moderne skamkulturen hevder seg å være for inkludering og toleranse, men den kan være grusom mot dem som er uenige og mot dem som faller utenfor. Tankepolitiet behøver bare å skyve fram hva som er de lovlige tankene, og de lovlige følelsene, så gjør folks frykt for å bli utstøtt resten.

Les også:

I sosiale medier blir vi manipulert med følelser

Rapport: Mediedekning har svingt fra rapportering til følelser

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. runeulv says:

    Den hedenske nornen for fremtiden het skuld, og de hadde ordet gjeld, så om det var det de mente, så hadde de brukt det ordet. Husker jeg riktig er skyld end gammel verbform av skal, og betyr kort og godt at om du ikke hadde handlet, så hadde det ikke skjedd.

    På Engelsk har du et poeng, da de har verbet ‘skal’ som ‘shall’, men bruker gjeld(guilt) for skyld og dept for gjeld, så her har det skjedd noe merkelig. De hadde Wereguild(?) systemet hvor man betalte bøter for alt mulig, så dette kan være årsaken, men det er mange ord som hadde hedensk religiøs betydning som er borte, så jeg tror de ble tatt bort så man ikke skulle forstå hvordan kjetterne tenkte. Det er såpass mye tekst som har overlevd på engelsk, så det bør være mulig å finne ut når man byttet ord og få en indikasjon på hvilke kjettere dette var, men det har jeg ikke hatt tid til.

  2. Her er en av mine favoritt linker : ) Kanskje du finner noe av interesse der.
    Der er en gloseliste som jeg syns er veldig spennende og morsom å se på, siden mange av ordene ser ut til å likne tysk-engelsk-norske ord.Nå er det ikke sikkert du syns det samme :slightly_smiling_face:
    Anglo-saxiske og moderne engelske ord, etymologisk forbundet med Meso-gotisk.
    Wulfila bibelen brukes vel som en slags “kodeknekker” : )

    Har ikke lett etter ordet for gjeld enda, men så at ordet for skyldner / a debtor er ordet “skula”.

    Ordet " barn" er der for eksempel.Ordet for skam, er " skanda", og min assosiasjon går da i retning av " skandale / scandal". De tyske og engelske ordene står ved siden av, men endel ser man selv likner på norske. Sitan = sitte, to sit, sitzen. Sigis = sieg, seier. Salt = salt. Ja = ja. Liugnja = løgner.
    Ragin = en regel, råd.Taikns = tegn.Thrija hunda = tre hundre.Kaupon = å kjøpe.
    Steigan = å gå opp, stige, zu steigen.

    Gloselista begynner et stykke nedover på denne linken.
    https://books.google.no/books?id=VBsJAAAAQAAJ&printsec=frontcover&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false
    https://www.lexilogos.com/english/gothic_dictionary.htm

    P.A.Munch som har statue etter seg på universitetsplassen, og som også har en bygning oppkalt etter seg på Universitetet i Oslo, skrev en Norgeshistorie, som for mange er ukjent, og den ligger på nasjonalbibliotekets sider. ( nederste link ) https://no.wikipedia.org/wiki/Peter_Andreas_Munch

    Jeg fant den ved hjelp av en bibliotekar, og den ble opprinnelig skrevet med gotiske bokstaver, men så utgitt i nyere tid. Likevel lå den i bibliotekets magasin, så den er ikke lett å finne, men han skrev for eksempel om språkene ( s. 7) , at de ble heller mer lik hverandre enn motsatt når man lette bakover i tid, og forklarer ordet "Gotr " ( som det står betyr Herre ) side 45. Se hva han skriver om språkene på side 7 .
    https://www.nb.no/items/105c67e3bf2a218955f7cf3a3559df82?page=71&searchText=pa%20munch%20det%20norske%20folks%20historie

  3. Det handler om sluttoppgjøret, antar jeg. Jeg tenker på alle de som jeg antakelig skylder en unnskyldning, mens som jeg ikke har registert at jeg har såret en gang.

  4. Tilgivelse er kjernebudskapet i kristendommen. Ikke straff og dom.
    Den som tilgir, skal tilgies mye, som Jesus sa. Det var nok en advarsel. For ellers risikerer du å møte opp i riket, og oppdage at du ikke vil være der, på grunn av klientellet.

  5. Noen mener jo at legenden om Robin Hood og hans menn, stammer fra vikingene i Sherwoodskogen.
    De oppdaget der borte navnet Thynghowe på et gammelt kart fra 1609, og skjønte at dette stammet fra den gangen vikingene okkuperte dem.Du har kanskje støtt på det navnet, når du har søkt på Sherwoodskogen eller Robin hood.

    Thynghowe is a viking assembly site in Sherwood Forest and was used for gatherings and settling disputes.

    The Anglo-Saxon folkmoot (Old English folcgemōt, “folk meeting”; Middle English folkesmōt; modern Norwegian folkemøte) was analogous, the forerunner to the witenagemōt and a precursor of the modern Parliament of the United Kingdom.

    A team of experts hope to shed new light on one of Nottinghamshire’s most mysterious ancient monuments.

    A ‘Thing’, or open-air meeting place where Vikings gathered to discuss the law, was discovered in the Birklands, Sherwood Forest, five years ago.

    In January 2011 experts plan to survey the hill and see if they can detect signs of buried archaeology and the extent of the site.

    The site was found by three local historians after a treasure hunt.

    It started after husband and wife team Lynda Mallett and Stuart Reddish, along with their friend John Wood, came into possession of a 200 year old document.

    It described a walk around part of Sherwood Forest which marked an ancient boundary.

    They searched for the boundary on the landscape and found a place called Hanger Hill on which stood three stones.

    The historians, from Rainworth, researched further and found that the same place was called Thynghowe on a 1609 map.

    This was significant.

    “A ‘thyng’ is the name of a Viking assembly site while a ‘howe’ is possibly a Bronze Age burial ground,” said Lynda.
    ( Her tar hun feil. Et hov var ikke en gravhaug, haugr, men en kultplass. https://no.wikipedia.org/wiki/Hov_(kultplass) )

    Lynda and Stuart then formed The Friends of Thynghowe and invited members from the three local historical societies to join them.
    https://www.megalithic.co.uk/article.php?sid=28178
    more information email: [email protected]
    Artikkel

    De har nå tatt okkupasjonen som skjedde da vikingene landet i Øst Anglia,og innkvarterte seg på vinteren i Nottingham ,( År 868, ifølge den anglo-saxiske krøniken ) helt til universitetsnivå.
    The Anglo -Saxon Chronicle, A History of England From Roman times to the Norman Conquest.

    Studiet finnes på Universitetet i Nottingham og heter “Centre for the Study of the Viking Age”
    https://www.nottingham.ac.uk/research/groups/csva/index.aspx
    Det spørs om vi har et like bra studium på UIO

    Standard English words which have a Scandinavian Etymology
    http://www.viking.no/e/england/e-viking_words_2.htm

  6. Dette innlegget er viktig samfunnsrefleksjon av Pål Steigan. Det pussige for meg er at jeg våknet i dag tidlig og for første gang hadde det klart for meg at ideologien i det offentlige Norge er konsensus-moral. Og så leste jeg altså Steigan.no og fant dette:

    Jeg ble hjulpet av dette forumet til å finne frem til det høyere konseptet konsensus-moral, for jeg merket opprinnelig at forumet besto av dissidenter og nasjonalistiske sosialister, og at det var takhøyde for dissidens, slik at jeg ble overrasket over kontrasten i at moralkonstabel Erland gjorde seg til tankepoliti bare fordi jeg uttalte at jeg foretrakk et Stor-Tyskland foran Sovjetunionen. Det viste seg at Erland er noe sånt som en absurditet her inne som NATO-tilhenger, og kontrasten til denne hovedstrømsmannen fikk meg til å innse at store deler av samfunnet er så simpelt at det dømmer folks moral, dvs. godhet versus ondskap, ikke ut ifra din atferd, men ut ifra hvorvidt du er enig i konsensus, og fordømmer det du skal fordømme. Ute i storsamfunnet fører dette sjølsagt til mye komikk og ironi, hvor du feks. blir belønnet for å si fordelaktige ting om Muhammed, mens om du kommer med en eller annen nøytral og fordelaktig beskrivelse av Adolf Hitler eller Nazi-Tyskland, så dukker moralkonstabler som Erland opp som prektige grinebitere, og du skal stemples og ekskluderes fra det gode lag.

  7. runeulv says:

    Og med det mente en vel de man var ansvarlige for/ delte skjebenefelleskap med, i retslig og moralsk forstand?

    Rødt og blått har vært i krig siden vi lærte å farge tøy. Romerne var forøvrig røde.

  8. Det som står om gruppetenkning og symptomer på gruppetenkning kan kanskje ha noen relevante paraleller.

    Det var AnneBrit som satte meg på sporet av det.

    I tillegg til at gruppetenkning fører til mangelfull innhenting av informasjon, vil ikke den informasjonen som blir hentet vurdert på en objektiv måte.
    Beslutningstakere som har fått en gruppetenkningssituasjon seg imellom vil nedvurdere relevansen av den info som taler mot deres ønskede handlemåte. Gruppen vil og overdrive betydningen av understøttende info.
    (sitat slutt )

    Dette fører til at mange har problemer med å sette seg inn i motpartens argumenter, som viser seg med et fravær av nysgjerrighet, og et fravær av spørsmålene : Hvor har du det fra ? Hvilke kilder har du brukt ?
    Isteden hender det at man pålegges man munnkurv, får et ultimatum, eller man opplever at folk farer opp fra stolen de sitter på.
    Dette kan indikere at det ikke er intellektuelle hindere det handler om i første rekke, men dette å søke trygghet i å være innenfor en konsensus-krets.
    Jeg holder på med en bok som heter “Solving 9-11 The deception that changed the world,”

    og forfatteren Christopher Bollyn åpner med sitatet :
    “Fear not the path of truth for the lack of people walking on it.”
    Robert F Kennedy.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

46 flere kommentarer

Deltakere