I sosiale medier blir vi manipulert med følelser

0

I George Orwells 1984 brukte Storebror velregisserte TV-sendinger med «tominuttershat» for å styre befolkningas følelser i den retninga det til enhver tid passet diktaturet. Våre herskere er mye smartere og mye mer sofistikerte. De har lært seg hvordan de får oss til å delta i manipulasjonen av våre kollektive følelser. Og som en saueflokk kontrollert av toskanske gjeterhunder blir vi ført akkurat dit de vil ha oss.

Facebook eksperimenterte med sosial kontroll

I juni 2014 kom det fram at Facebook driver bevisst manipulasjon av sine brukere. Sammen med Cornell University og University of California har Facebook gjennomført et svært omfattende eksperiment der selskapet har manipulert informasjonen til 689.000 brukere og gjennom dette funnet ut at selskapet kan få folk til å føle mer positivt eller mer negativt om en sak gjennom en «følelsesmessig smitte».

Clay Johnson som bygde opp og ledet Barack Obamas digitale kampanje i 2008 sier at «Facebooks «overføring av sinne»-eksperiment er skremmende». Han føyde til:

Kan CIA utløse en revolusjon i Sudan gjennom å presse Facebook til å fremme misnøye? Skal det være lovlig? Kan Mark Zuckerberg vippe et valg gjennom å fremme Upworthy (et nettsted som er spesialister på å få budskap til å smitte) to uker før et valg. Skal det være lovlig?

I den første pressemeldinga om Cornell-prosjektet sto det at «studien er finansiert delvis av James S. McDonnell Foundation og Army Research Office». Men da dette ble avslørt fjernet man denne informasjonen og benektet det hele. Grundigere undersøkelser viser imidlertid at Jeff Hancock, som gjennomførte studien for Facebook får støtte til sitt arbeid fra USAs forsvarsdepartement via noe som kalles Minerva Initiave. Så altså: Facebook bruker sine medlemmer som laboratorierotter i et eksperiment der det militære er involvert til å se hvordan sosiale medier kan brukes til å manipulere meninger og følelser.

Metoden

Forskerne som ledet prosjektet har beskrevet den metoden de brukte. Det handlet om å styre det som kalles news feed i Facebook. Det er den strømmen av nyheter om venners aktiviteter som hele tida ruller gjennom brukernes FB-sider. Denne strømmen er allerede styrt av Facebook, og det kan for eksempel brukes til reklameformål. Men i dette eksperimentet valgte man la la det følelsesmessige innholdet i meldingene styre hvordan de ble prioritert. Eksperimentgruppa ble delt i to. Den ene delen av brukerne fikk en nyhetsstrøm der det negative følelsesinnholdet i meldingene ble prioritert. Den andre delen fikk en nyhetsstrøm der det positive følelsesinnholdet kom på topp. Forskerne brukte språklige analyseverktøy som kalles Linguistic Inquiry and Word Count software for å finne ut følelsesinnholdet i meldingene. Ei melding måtte innholde minst ett positivt eller negativt ord for å kunne prioriteres.

Ved å bruke disse metodene studerte forskerne hvordan følelser smitter over sosiale nettverk. (Min kommentar: Vi påvirkes antakelig lettere av hva våre venner synes om noe enn av hva en fremmed autoritet sier vi bør mene.) Forskerne fant ut at de kunne øke eller minske den positive eller negative responsen gjennom å øke eller minske det negative eller positive innholdet i nyhetsstrømmen.

Forskerne var også i stand til å registrere en tendens til tilbaketrekking: folk som fikk færre positive eller negative tilbakemeldinger ble mindre aktive.

Som jeg har pekt på tidligere deltok Facebook aktivt i å manipulere følelsene til brukerne sine, og konklusjonen må ha vært oppmuntrende for deres oppdragsgivere: Det er svært lett å manipulere følelsene våre, og dermed adferden vår gjennom aktiv bruk av sosiale medier.

Kontrollere narrativen

Financial Times melder at CIA har fått smaken på sosiale medier. Finansavisa skriver at CIA skal trappe opp bruken av Amazons kommersielle programvare. CIAs informasjonssjef (?) Doug Wolfe sier at CIA er så fornøyd med dette at de allerede nå skal flytte en del av sine operasjoner over på Amazons plattformer. Og Pentagon studerer hvordan de kan bruke Twitter til å påvirke folks holdninger.

Avisa The Guardian skriver at det britiske forsvaret har opprettet en egen avdeling av Facebook warriors, som er trent i psykologisk krigføring og bruk av sosiale medier til å føre ukoonvesjonell krig i informasjonsalderen. Denne styrken vil bruke denne kompetansen gjennom sosiale medier for å forsøke på å kontrollere narrativen, som avisa skriver.

Israel Defence Forces (IDF) har gått i spissen for statlig/militær bruk av sosiale medier, slik de gjorde under Operation Cast Lead i Gaza i 2008–2009. IDF er aktivt på 30 plattformer, inkludert Twitter, Facebook, Youtube og Instagram, og på seks forskjellige språk. Mange land har tatt kontakt med IDF for å lære av deres metoder.

Om fortellerkunstens rolle i krig

Det å kontrollere narrativen handler om noe helt grunnleggende ved oss mennesker. Vi liker å tenke på oss sjøl som rasjonelle individer som former våre meninger gjennom rasjonell veiing av argumenter og fakta. Virkeligheten er helt annerledes. Jeg har behandlet dette grundigere i artikkelen Fortellerkunstens rolle i krig.

George P. Lakoff er en amerikansk forsker, en såkalt kognitiv lingvist. Han argumenterer for at fortellinger og metaforer er helt sentrale for måten vi tenker og handler på. En begrepsmessig metafor er ikke bare et språklig grep som brukes i kommunikasjon, den former også måten vi tenker på og det vi gjør. I boka Metaphors We Live By (1980) skriver han og Mark Johnson om hvodan hverdagsspråket er fullt av sånne metaforer som vi ofte ikke legger merke til.

Lakoff har også utviklet begerepet embodied mind, altså at hjernen er helt avhengig av hvordan resten av kroppen er og fungerer. Han argumenterer for at begrepene våre, selv de mest anayltiske av dem, er langt fra så krystallklare og kategoriske som vi liker å tenke at de er. Tvert om er de like sammensatte og uklare som resten av kroppen vår. «Vi er nevrale skapninger. Våre hjerner henter stoff  fra resten av kroppene våre, og slik de fungerer i verden bidrar til å strukturere de begrepene vi bruker til å tenke. Vi kan ikke tenke hva som helst – bare hva våre kroppslige hjerne tillater oss.»

Hjernene våre er helt avhengig av narrativer for å forstå verden. Og når vi først har godtatt en narrativ er det ikke lett å godta fakta som er i strid med narrativen. Derfor er det så viktig for de 0,01% som eier mesteparten av verdens rikdommer at de også kontrollerer de massemediene som kontrollerer oss. Og det gjør de. Gjennom dem kan de sørge for at de narrativene som tjener deres interesser forsterkes og de narrativene som går imot dem svekkes eller blir helt borte. De som driver psykologisk krigføring vet også at slaget om den kollektive bevisstheten er viktigst det første døgnet. Vinner de det slaget, så hjelper det ikke så mye hva slags fakta som måtte komme opp etterpå. Derfor tror for eksempel flertallet av nordmenn og europeere at Russland sto bak nedskytinga av flyet MH17, enda det ikke finnes en skygge sv bevis for det. Den narrativen ble preget inn i hjernene våre i de første avgjørende timene av oppslag som dette.

Gutten på stranda og krigen i Syria

Bildet av den lille kurdiske gutten Alan Kurdi som lå død på stranda har brent seg fast på de flestes netthinner. Det er umulig å bli uberørt av dette bildet. Det appellerer til våre mest grunnleggende menneskelige følelser, og det er vel knapt noe bilde som til de grader har blitt en politisk sak på høyeste nivå som nettopp bildert av lille Alan Kurdi. Ikke bare har millioner på millioner av vanlige mennesker reagert, men det er også kommentert av statsledere og presidenter.

Bildet av gutten på stranda og bildene av desperate flyktninger i synkeferdige gummibåter gjør noe med oss, og de gjør noe med oss på en sånn måte at det er svært lett å lede oss. Flyktningene er ofre for en krig som våre allierte har startet og som Norge som stat aktivt tar del i, blant annet gjennom sanksjoner som tar sikte på å gjøre livet i Syria mest mulig ulevelig. Men dette er ikke tema i den offentlige debatten. Det finnes ingen protestbevegelse av noen betydning mot krigen i Syria, og det til tross for at det er nettopp denne krigen som har drevet fire millioner syrer på flukt ut av landet og ytterligere 7,6 millioner på flukt inni landet.

Massemediene leder oss til å snakke om symptomene, slik som flyktningetragediene, og ikke om årsaken til tragediene, nemlig krigen. Det er nesten ingen som snakker om årsakene til krigen, slik som at den ikke minst handler om kontrollen over gassledninger til Europa.

Til dette er bruk av sosiale medier sannsynligvis mye mer effektive enn for eksempel aviser, for i de sosiale mediene er det tilsynelatende vi sjøl som påvirker hverandre. Men i virkeligheten blir vi styrt av manipulasjonene til CIA gjennom Facebook og diverse divisjoner med Facebook warriors. De er eksperter på å utnytte det beste i oss, vår empati og vår medfølelse, til å fremme krigsindustriens agenda.

Når du og jeg bruker Facebook er vi ikke bare med på å bygge opp selskapets verdi og på den måten øke Mark Zuckerbergs formue, vi er også med på å bygge opp det nettverket av innhold som vil bli brukt mot oss for å kontrollere og styre følelsene våre, enten for å drive oss som kveg i den retninga eliten til enhver tid ønsker. US Department of Defense har et program kalt DARPA som tar i bruk disse metodene for å påvirke folks holdninger og følelser via nettsteder som Facebook og Twitter.

Og de lykkes! I 2003 demonstrerte 60.000 mennesker i Oslo mot Irak-krigen. I 2015 demonstrere absolutt ingen mot Syriakrigen. En av grunnene er at våre herskere har lært seg å kontrollere følelsene våre på en langt mer avansert måte.

 

 

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.