Kunst og kapital

5
Kronprins MBS i Saudi-Arabia skla visstnok ha sikret seg maleriet Salvator Mundi for å ha det på den gigantiske yachten sin.
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Investeringer i kunst kan sammenliknes med investeringer i aksjer, eiendommer, valuta, derivater og obligasjoner. Kunstgjenstandene er objekter for spekulasjon – og kan gi selgeren skyhøy gevinst ved videresalg.

Det internasjonale kunstmarkedet har vokst enormt de tre siste tiårene. Hel- og halvkriminelle oligarker og skattesnytende milliardærer fyller lagrene og hjemmene sine med noen av kunstens viktigste verker og bidrar til hvitvasking av sine formuer. Dette er også en verden med falske kopier og tjuvegods. Ingen har oversikt over dette markedet.

Kunstverkene blir omsatt til svimlende summer. Foreløpig rekord ble nådd i 2017 da Leonardo da Vincis maleri av Kristus, «Salvator Mundi», ble solgt til salafistene i Det saudiske kongehuset for 450 millioner dollar på en auksjon i New York. Det var kronprins Mohammed bin Salman som visstnok på vegne av kulturdepartementet i De forente arabiske emirater, hadde anskaffa bildet.

Tittelen betyr «Verdens frelser». I Saudi-Arabia er kristendommen forbudt. Maleriet skulle utstilles i museet Louvre Abu Dhabi, men det skjedde ikke.  Det gikk også rykter om at det er falskt.

Ingen har visst hvor det ble av, men nå avslører Artworld-skribenten Kenny Schachter at maleriet trolig pryder en vegg på Mohammad Bin Salmans luksusyacht «Serene».

Den forrige eieren av kunstverket, den russiske forretningsmannen Dmitrij Rybolovlev, tjente godt på salget etter å ha kjøpt maleriet i 2013 for 127 millioner dollar. Det betyr at han på  fire år tjente 332 millioner dollar på maleriet.

Kunstnerne bak verkene har ofte levd i ytterste fattigdom. Skoleeksemplet er Vincent van Gogh. Hans malerier er også blant de dyreste i verden, mens han  solgte bare et maleri i løpet av livet sitt.

Det er begrensa mengde av de gamle mesterverkene, og derfor er investeringer i samtidskunst nådd store høyder. Det er kunstens portvoktere, kuratorer og kritikere, som avgjør kunstens kvalitet, mens auksjonariene  er kunstens eiendomsmeglere.

Mens en forfatter får royalty etter størrelsen på opplaget, tjener en  billedkunstnerne derimot  som regel bare penger ved førstesalget. Det betyr at mange billedkunstnere i dag kan leve kummerlig selv om kunsten deres blir omsatt til millioner.

Folk med penger har alltid investert i kunst og finansiert kunstnere. Mest berømt er bankierene i Medici-familien med utgangspunkt Firenze under renessansen, investerte stort i kunst og arkitektur. Det nye nå er det enorme omfanget av kunsthandelen knytta til framveksten av den internasjonale finanskapitalens spekulative og snyltende dominans.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

Andre artikler av Øyvind Andresen på steigan.no finner du her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. At folk med mer penger enn forstand, kaster bort litt på såkalt diversifisering, synes jeg er helt greit. For meg holder med en papirkopi- er det fint, er det alltid fint - hvis ikke , bare behold det.

    Jeg vemmes mer over entouragen det bringer med seg. Der finner en all slag perversjoner, ikke minst i kunstsynet.

    Jeg kommer i hu historien om den franske landsbyen som holdt seg med et flott museum, til ære for sin internsjonalt anerkjente kunstner. Da det viste seg at de fleste bildene var “forfalskninger”, ble det stor oppstandelse. Som om bildene hadde endret utseende over natta.

  2. Eit poeng med den såkalla “Ekebergparken” var og er at oligarken Christian Ringnes skal få stille ut alt han hadde på lager av statuar/samtidskunst som han hadde samla opp i ei årrekkje. Ein stipulering i kontrakta han har inngått med kommunen, er at statuane som står i skogen er stipulert for vidaresal. Det er med andre ord ikkje ei direkte “gåve”, men ei salsutstilling med kommunal godkjenning. Og INGEN har drege mannen for retten og granska kor djupt denne korrupsjonen går.

  3. Fordelen er at en kanskje blir kvitt skrotet, også drysser det jo LiTT på gartnere og befraktere. og vi får se hva de er villige til å bruke penger på. Det kan jo virke opplysende i seg selv.

  4. Det minner meg på hvordan mange millioner småbønder i u-land som produserer ris, mais og annen mat lever i fattigdom, mens de store kornhandlerne Dreyfus, Cargill, Bunge og ADM som kjøper opp maten deres, selger maten for stor profitt på børsen for basisvarer. Investeringsselskaper som Goldman Sachs spekulerer også i mat som kjent, til enorm fortjeneste for sine kunder.

    Fra de fire største kornhandlerne til de ti største kunsthandlerne:

    1. Larry Gagosian 925 milloner $ 2. David Zwirner 225 millioner $ 3. Arne Glimscher 450 millioner $ 4. Iwan Wirth 225 millioner $ 5. Marian Goodman 150 millioner $ 6. Matthew Marks 100 millioner $ 7. Dominique Levy og Robert Mnunchin 275 millioner $ 8. Paula Cooper 100 millioner $ 9. Barbara Gladstone 100 millioner $ 10. William Arquavella 400 millioner $. Kilde: Forbes.

    Eierne av de største private kunstgalleriene:

    1. Ezra and David Nahmad. Collection value: $3 billion.
    2. David Geffen. Collection value: $2.3 billion.
    3. Eli Broad. Collection value: $2.2 billion. Personal wealth: $7.1 billion.
    4. Philip Niarchos. Collection value: $2.2 billion. Personal wealth: $2.5 billion.
    5. Francois Pinault. Collection value: $1.4 billion. Personal wealth: $14 billion.

    De fire største kornhandlerne, de ti største kunsthandlene, de største private kunstgalleriene og museer har noe til felles som vi kan se… Og det også med eierne av de største bankene, kapitalforvaltningsselskapene etc.

    Alt dette folket driver med blir til spekulasjon, åger, utbytting og utnytting. Hadde de bare holdt seg til kunst, og ikke gjort mat, vann, bolig og andre ting som er eksistensielt og nødvendig for et menneskelig liv generelt og et vestlig liv, om til mål for spekulasjon til berikelse av dem selv.

  5. Nå tror jeg ikke at Goldman Sachs egentlig gir så mye fortjeneste videre. De bruker å plassere seg på alle sider av bordet - også under.

    Når det gjelder de fattige kunstnerne, så er de stort sett mer enn villige til å stille opp. Og det er svært få, som er så drevet av skapertrangen, at de ikke kan holde liv i seg på annen måte. Jeg foretrekker levende kunst - her i videoformat og med 20 visninger:

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere