Kina og Russland har inngått strategisk partnerskap

0
Vladimir Putin og Xi Jinping opptrådte som bestevenner i St. Petersburg og inngikk en rekke strategiske avtaler. Foto: Tass

Møtet i St. Petersburg International Economic Forum 6.–8. juni 2019 ble et betydelig skritt framover i retning en strategisk allianse mellom Russland og Kina. De to landene som var fiender for en generasjon siden da de til og med var i grensekrig i 1969 og som i lang tid har vært svært skeptiske til hverandre har blitt tvunget til stadig tettere samarbeid av den aggressive politikken som USA fører mot dem begge.

Men fasen med fornuftsekteskap er over. Det vi ser nå er en allianse som spenner over alt fra økonomi til energi, valutapolitikk, produksjon, matvareforsyning, regional utvikling, teknologisamarbeid, militært samarbeid og politisk samordning.

Strategene i Washington har gjort omtrent alle de feil det er mulig å gjøre hvis målet er å splitte motstanderne for å styrke sitt eget hegemoni. I stedet har USA bidratt til å skape en politis-økonomisk-militær blokk som spenner over mesteparten av det eurasiske kontinentet og som ser ut til å få den styrken som skal til for å gjøre USA rangen stridig og både utfordre og bidra til å erstatte den USA-dominerte verdensordenen med noe annet.

I fortida har både Russland og Kina opptrådt som om de har trodd at det ville være mulig å samarbeide fredelig med USA. USA godtok og applauderte Kinas vekst så lenge den ikke utfordret USAs globale makt. USA kunne godta Kina som en sekundær makt som var vareprodusent fra USAs marked og ga amerikanske selskaper store profitter. Men nå som Kina har vist seg å kunne gå fra å være en produsent av billige industrivarer til å bli en høyteknologisk nasjon som både kan utfordre USAs største selskaper, men også gå forbi dem, slik planen er med «Made in China 2025» fører USA en politikk med sanksjoner og militære trusler som den kinesiske ledelsen har vært nødt til å ta hensyn til og som de må ta dødsens alvorlig.

Made in China 2025 er vendepunktet

St. Petersburg forumet viste at Kina og Russland nå har mistet alle illusjoner om USA og at de tar viktige skritt framover som vil utfordre USAs hegemoni på nær sagt alle områder.

President Vladimir Putin oppsummerte sin kritikk av USAs politikk i sju punkter, slik de er sammenfattet her.

USAs desperate forsøk på å bevare sitt falmende hegemoni har satt den globalistiske modellen under press og gjort den til en parodi på seg sjøl, sa Putin, som føyde til at «USAs hegemoni står i motsetning til menneskehetens framtidige mål.»

Xi Jinping på sin side, opptrådte med selvsikkerhet, og vendte seg raust til alle nasjoner og tilbød å dele Kinas teknologiske framganger med alle som måtte ønske det. Spesielt la han vekt på Kinas ønske om å dele sine mest avanserte vitenskapelige og teknologiske framganger, inkludert 5G-teknologien, der Kina er verdensleder, med andre. For første gang omtalte han Putin som en av sine nærmeste og beste venner.

Kina og Russland undertegnet om lag 30 viktige avtaler i løpet av møtet. En av dem handler om at Huawei skal bygge 5G-nettet i Russland. Det ble også opprettet en joint venture for å selge russisk gass i Kina. South China Morning Post skriver at den samlede verdien av avtalene som ble inngått er på 20 milliarder dollar. Samhandelen mellom de to landene hadde i 2018 en verdi på 108 milliarder dollar og fortsetter å øke.

Xi foreslo fire områder der de to landene skal samarbeide tettere:

  1. energi
  2. teknologisk innovasjon og vitenskap, utveksle kompetanse og etablere tenketanker for strategisk samarbeid
  3. samarbeide langs hele den industrielle verdikjeden
  4. utvikle energisamarbeidet til å omfatte bærekraftige energisystemer

Dette virker mer som vedtak de allerede har fattet enn som forslag.

De ble også enige om å samarbeide innen landbruk, matvareindustri, engineering, forbruksvareindustri, metall- og byggevareindustri. Russland skal også utvikle sivil luftfart sammen og blant annet samarbeide om å utvikle et sivilt langdistansefly, det kinesiske CR929, som vil bli konkurrent til Airbus og Boeing.

Men kanskje den aller viktigste avtalen som ble inngått var den om valuta og betalingssystemer. Russland og Kina vil etablere et fullskala internasjonalt betalingssystem basert på nasjonale valutaer, som også andre land kan bli med på. Dette er en direkte utfordring til dollarens globale hegemoni og kan kalles et utkast til et system som kan erstatte dollarsystemet. Det kinesiske kredittkortet UnionPay vil kunne brukes i Russland og det russiske Mir i Kina.

Russland statsminister Dmitrij Medvedev sa allerede i 2018 at hensikten er å sørge for at «ikke en enkelt valuta får dominere markedet». Han sa også at USAs sanksjoner mot Russland er nyttige for Russland, fordi de tvinger Russland til å gjøre ting de skulle ha gjort for ti år siden.

Både Kina og Russland har fortsatt å kjøpe opp gull i store mengder i det som blir oppfattet som forberedelser til et nytt gullbasert valutasystem som vil bli en alvorlig utfordring for dollaren.

Les også:

Kinas århundre?

Forrige artikkelAustralsk politi raidet ABC-kringkasteren fordi de rapporterte om krigsforbrytelser.
Neste artikkelHvordan Vestens krig i Libya ansporet terrorisme i 14 land
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).